Bjarne Øen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjarne Øen
Bjarneoen littlenorway.jpg
Født6. november 1898
Oslo
Død20. september 1994 (95 år)
Gravlagt Vestre gravlund
Utdannet ved Krigsskolen
Beskjeftigelse Offiser, flyger
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kommandør i den britiske imperieorden, Æreslegionen, Legion of Merit, legionær av Legion of Merit
Militær gradGeneralløytnant
StillingNorges forsvarssjef, Formenn for NATOs militærkomité, Generalinspektøren for Luftforsvaret
Øens grav på Vestre gravlund i Oslo

Adolf Bjarne Øen (født 6. november 1898 i Kristiania, død 20. september 1994 i Oslo) var en norsk offiser før, under og etter andre verdenskrig. Øen var sjef for forsvarsstaben fra 1957 til 1963, siste år med tittel som forsvarssjef. Fra 1958 til 1959 var han formann for NATOs militærkomité.

Øen ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1920. Året etter var han ved den Militære Høiskole, ved artillerilinjen. Øen var i 1923-1924 elev ved Hærens flyveskole, der han fortsatte som instruktør til 1925. Han forlot Forsvaret en tid og reiste til USA, der han så på produksjon og bruk av fallskjermer. Etterhvert ble fallskjermer tatt i bruk som redningsutstyr i begge flyvåpnene på bakgrunn av anbefalinger fra Øen.

Felttoget i Norge i 1940[rediger | rediger kilde]

Da andre verdenskrig brøt ut, var kaptein Øen lufthavnsjef på nyåpnede Fornebu utenfor Oslo. Da det ble klart at Norge var under angrep bega Øen seg til sitt mobiliseringssted, Kjeller flyplass. Der var alle flyene allerede evakuert, så Øen reiste videre nordover og sluttet seg til luftforsvarsstaben som da befant seg ved Mjøsa. Den 14. april 1940 ble han utnevnt til midlertidig sjef (generalinspektør) for Hærens flyvåpen.[1]

Mot slutten av kampene i Sør-Norge ledet Øren en gruppe flygere som forlot Norge om bord på MK «Sjøgutten» som gikk ut fra Herøy 6. mai 1940.[2] . Tillatelse til å forlate landet var gitt av general Ruge[3]. Hensikten var å skaffe fly til kampene i Nord-Norge i Storbritannia. Da det ble klart at Nord-Norge ville falle før fly var skaffet til veie, fikk Øen nye ordre. Han skulle nå finne et egnet sted for en flyskole for trening av norske flyvere i utlendighet. Han hadde drøftinger med britiske og franske myndigheter om egnede steder, men valget falt til slutt på Canada. Flyvåpnenes treningsleir (FTL) ble åpnet 10. november 1940, med major Øen som første sjef.

Da Ole Reistad ankom leiren i 1941, ble han overlatt kommandoen, og Øen reiste tilbake til London. Der opprettet regjeringen Flyvåpnenes Felleskommando (FFK). Hjalmar Riiser-Larsen ble beordret som sjef, Øen ble stabssjef.

I februar 1942 ble Øen, som da var blitt oberstløytnant, beordret til sjef for Forsvarets overkommandos «fjerde kontor», FO IV. Som sjef for kontoret hadde Øen ansvaret for operasjoner på Norge. I januar 1945 foretok han en inspeksjonsreise i Norge via Sverige over Milorgs Nøtterøyrute. I tillegg til konferanser i Oslo inspiserte han også en base i Vassfaret.[4]

Etter krigen overtok generalløytnant Øen stillingen som sjef for Luftforsvaret etter Riiser-Larsen. Denne stillingen hadde han i fem år, til han ble beordret til SHAPE. Etter dette var han i tre år direktør ved Forsvarets høgskole, før han til slutt ble sjef for Forsvarsstaben i 1957. Sjefen for Forsvarsstaben var i praksis forsvarssjef, og i 1963 ble det også hans tittel.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bjarne Øen fikk i 1929 Kongens fortjenstmedalje i gull for en hendelse i et av Hærens Fokker-fly. På en flytur med to passasjerer kom flyet i brann. Øen hadde fallskjerm, i motsetning til passasjerene, men valgte likevel å lande flyet. Passasjerene kom heldig fra flyturen, men løytnant Øen tilbragte flere måneder på sykehus med brannskader.

Bjarne Øen ble utnevnt til Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden, og hedret med Order of the British Empire, Defence Medal, kommandør av Den islandske falkeorden, storkors av Sverdordenen, Legion of Merit, kommandør av Æreslegionen, storkors av Siams Kroneorden.[5]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946, avgitt mai 1950». 
  2. ^ Ragnar Ulstein: Englandsfarten 1, Alarm i Ålesund, 2 utgåva.
  3. ^ Vera Henriksen Luftforsvarets historie : (juni 1940 - mai 1945). Bind 2, : Fem år i utlegd (juni 1940 - mai 1945).
  4. ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1975). Svensketrafikken. Oslo: Samlaget. s. 307. ISBN 8252104991. 
  5. ^ «Bjarne Øen», nbl.snl.no, besøkt 6. oktober 2013.