Kongelig Norsk Seilforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kongelig Norsk Seilforening
Stiftet 7. februar 1883
Leder Anders Kristensen
Idrettsgren(er)
Seiling
Forbund Oslo og Akershus Seilkrets
Overordnet forb. Norges Seilforbund
KNS' lokaler på Bygdøy.

Kongelig Norsk Seilforening (stiftet i 1883) er en seilforening fra Oslo som har rundt 4 000 medlemmer[1] og er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité gjennom Norges Seilforbund (NSF).

Frem til opprettelsen av NSF i 1970 hadde foreningen også riksdekkende ansvar for å ivareta alle lokale seilforeningers fellesinteresser.[2] Foreningen holder til i klubblokaler på Bygdøy, ved Frognerkilen i Oslo.[1]

Færderseilasen arrangeres årlig av foreningen.[3]

Som eneste ikke-statlige institusjon har KNS rett til å føre splittflagg, hjemlet ved kongelig resolusjon av 6. desember 1884.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Foreningen ble stiftet 7. februar 1883 som Norsk Forening for Lystseilads.[2] I 1884 fikk foreningens medlemmer rett til på sine båter å føre orlogsflagget med kongens kronede navnesiffer på en hvit spuns i midten av korset. Forbildet var flagget for det svenske Kungliga Svenska Segelsällskapet. Fram til 1904 førte foreningens båter en trekantet stander (flagg) med Den norske løve på rød duk.

Kong Oscar II ble foreningens høye beskytter i 1884, og 1902 ble navnet endret til Kongelig Norsk Seilforening. I 1904 ble den slått sammen med den lokale Kongelig Yachtclub Kristiania (KYK). Samtidig fikk de sammensluttede foreningene en ny felles stander etter samme modell som KYK hadde ført, et splittflagg med horisonale striper i blått-hvitt-blått og foreningens initialer med krone i det hvite feltet. I 1906 ble en ny stander innført, en trekantet vimpel med samme innhold.

Ved unionsoppløsningen i 1905 måtte bruken av KNS-flagget opphøre, siden kong Oscar II var avsatt og unionsmerket var fjernet fra orlogsflagget. Inntil videre måtte medlemmene føre det norske handelsflagget på sine båter. Problemet ble løst da kong Haakon VII i 1906 ga samtykke til å gjenoppta tradisjonen fra forgjengeren og la foreningens medlemmer føre orlogsflagget med kongens navnesiffer. KNS-flagget har fremdeles den regjerende konges navnesiffer.

I 1902 oppførte KNS klubblokalet Dronningen i Frognerkilen, med broforbindelse til Bygdøy. Rett overfor, på en grunne utenfor ved Filipstad, oppførte Christiania Roklub i 1925 klubbhuset Kongen, tegnet av arkitekt Ole Sverre. Klubbhuset på Dronningen brant i 1929, men et nybygg i funksjonalistisk stil sto ferdig i 1931, tegnet av arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen.[5]

KNS' Seilsportsenter Ulabrand ved Bygdøy sjøbad ble offisielt åpnet av Harald V i april 2015.[trenger referanse]

KNS har en lang tradisjon med å utvikle seilere både i bredde og på toppnivå, og har et uttalt mål om å representere i hvert sommer-OL.[trenger referanse]

Foreningsflagg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Om KNS». KNS. Besøkt 14. april 2015. 
  2. ^ a b «KNS Historie». KNS. Besøkt 14. april 2015. 
  3. ^ «Kontaktinformasjon». Færdern. Besøkt 14. april 2015. 
  4. ^ batmagasinet.no
  5. ^ «Om Dronningen». Dronningen selskapslokaler. Besøkt 14. april 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]