Matrosdress

Matrosdress er et tradisjonelt uniformantrekk for matroser, det vil si menige i et lands marine, gjerne bestående av flat lue, trøye med bred krage og lange sjømannsbukser. I Den kongelige norske marine har karakteristiske uniformsplagg blitt omtalt som rundlue (skottlue, skotsk lue, matroslue) og busserull eller jumper med blåkrage (matroskrage) og annet.^[1]^[2] Matrosdresser i ulike varianter ble fra andre halvdel av 1800-tallet populære festantrekk for gutter i den vestlige klesmoten.^[3] Slike barneklær var vanlig i Norge til inn på 1960-tallet. Moten dannet også grunnlag for skoleuniformer i enkelte land, blant annet i Japan.^[4]

Arbeidsklær og uniformer for sjøfolk[rediger | rediger kilde]

Verveplakat for den amerikanske marinen 1917 som viser marinesoldater i datidens uniformer fra (fra venstre) Japan, Frankrike, USA, England, Russland og Italia.

Matrosdressene som militære uniformer har røtter tilbake til de store sjøkrigsnasjonene på 1600- og 1700-tallet, da mannskapene utenom offiserene, som hadde regelrette uniformer, bar praktisk arbeidstøy. Disse antrekkene har hatt forskjellig utforming i ulike land og tidsepoker. På 1800-tallet kom imidlertid drakten til å bestå av lange, vide sjømannsbukser og hel trøye (arbeidskittel eller busserull) med vid firkantkrage med stripebord. Den vide kragen skal ha oppstått som ekstra beskyttelse for skuldre og klær når en arbeidet med tauverk på seilskutene. Tidligere hadde sjøfolkene like ofte vest, kort jakke, skjorte og halstørkle. Hodeplaggene har variert fra runde stråhatter, høye hatter og toppluer til matrosluer med navnebånd og gjerne rund, flat, tallerkenformet pull. Vinteruniformene har ofte vært mørk blå (marineblå), sommerunformene hvite.

Før 1857 bar matroser i Royal Navy, i motsetning til offiserene, ikke egen, standardisert uniform, men fikk utdelt arbeidsklær mot avkortning i lønnen. Dette var klær som mannskapet måtte supplere selv ved for eksempel landlov. Denne drakten bestod gjerne av blå jakke, vest, vide, lange sjømannsbukser og hårpisk. Fra 1857 fikk imidlertid britiske matroser både flat matroslue og busserull (kort arbeidskjortel) utenpå vide langbukser. Den amerikanske marinen fikk foreskrevet ensartede uniformer allerede i 1817.

I motsetning til hæren og flyvåpenet har marinen tradisjonelt hatt svært forskjellige uniformer for offiserer og vervet eller vernepliktig personell. Sjøoffiserer hadde på 1800-tallet ofte uniformsjakker med lange skjøter, knebukser og tosnutet admiralhatt. Seinere ble disse byttet ut med langbukser, vanlige uniformsjakker og varmere frakker, samt praktiske skipper- eller høyluer.

Matros i Royal Navy ca. 1799. Før 1857 bar britiske sjøfolk ikke egen uniform, men arbeidsklær i form av blå jakke, vest, lange sjømannsbukser og hårpisk.
Briter i Bombay 1941: soldat i British Indian Army med kortbukser og tropehjelm og sjømann i Royal Navy i matrosdress med slengbukser.

Finklær for barn[rediger | rediger kilde]

Tyske dokker i populær matrosdressmote ca. 1900

Da barneklær ble en selvstendig del av klesmoten på 1800-tallet, og overklassebarna fikk plagg som skilte seg fra klærne til de voksne, etterliknet ofte moteskaperne arbeidsplaggene til de lavere samfunnsklassene. Dette gjaldt ikke minst småbarnas matrosdresser, busseruller med store krager kantet med striper og andre sjømannsplagg.^[3] Dette var penklær inspirert av særlig de britiske sjømannsuniformene, angivelig etter at prins Albert Edward (seinere Edward VII) ble portrettert iført matrosdress i 1846.^[1] De toneangivende samfunnsklassene kom blant annet i kontakt med sjøfolk gjennom sine årlige ferier ved kysten. Matrosdresser var særlig vanlig som barnefestdrakt eller pene antrekk for små gutter fra 1890- til 1930-tallet, men har blitt båret siden også. Tilsvarende har det vært matrosdrakter og -kjoler for jenter. Matrosdresser for smågutter hadde oftest korte bukser i tråd med samtidens aldersbestemte bukselengder.

Enkelte skoleuniformer er fortsatt formvarianter av de populære matrosdressene. For eksempel har jentene i japanske ungdomsskoler siden 1920-tallet båret sailor fuku, en elevuniform inspirert av denne sjømannsdrakta. Også de unge koristene i flere guttekor, blant annet i Wiener Sängerknaben og NRKs Sølvguttene, er kledt i matrosdresser under konsertene sine. Matrosmote er også vanlig flere steder som pentøy for katolske 8-9-åringer som skal gå til sin første kommunion.

Ung gutt i Halden med matrosdress 17. mai 1959

Britiske prins Albert Edward (seinere Edward VII) i matrosdress som femåring 1846. Matrosuniform var populært guttetøy langt inn på 1900-tallet.
Jenter fra japansk videregående skole iført sailor fuku, skoleuniform inspirerert av matrosdressmoten.
Festantrekk i matrosdress-snitt til bruk under første kommunion. Fra en vindusutstilling Bilbao 2008.

Matrosdresser i populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Det er flere oppdiktede figurer i populærkulturen som bærer matrosdress. Det gjelder ikke minst Disneys populære tegnefilm- og tegneseriefigur Donald Duck som har både trøye og matroslue. Også Elzie C. Segars tegneseriefigur Skipper'n blir tegnet med ulike typer sjømannsantrekk, både med skipperlue og hvit amerikansk matrosdress. Tenåringsjentene i Naoko Takeuchis tegneserie Sailor Moon bærer karikerte og fargerike superhelt-varianter av skoleuniformen sailor fuku.

Unge menn i matrosdresser og andre uniformer har også representert maskuline miljøer. Slike figurer er blant annet brukt som homoerotiske symboler i pornografi, filmer og rollespill.

Tegning av amerikaneren Charles Demuth ca. 1930 som viser et homofilt par på en utstilling av erotisk kunst; den ene er kledt i maskulin, gutteaktig matrosdress, den andre i elegant flosshatt.
Cosplay-entusiast utkledt som superheltinne i Sailor Moon, en japansk manga-tegneserie om magiske tenåringsjenter i karikerte skolekostymer.
Foto: Northern California Cherry Blossom Festival, USA, 2010