MS «Kong Olav»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 09°57′04″N 98°33′11″Ø

MS «Kong Olav»
MS Kong Olav (215753).jpg
«Kong Olav» losser i Bergen i 1986.
Generell info
Skipstype Hurtigruteskip
Bygget 1964 ved Bergens mekaniske verksteder (byggenr. 433)
Flaggstat 1964 - 1997: Norge Stavanger, Stokmarknes, Narvik
1997 - ––––: Honduras
Rederi 1964 - 1978: DSD
1978 - 1988: VDS
1988 - 1997: OVDS
1997 - ––––: Andaman Club
Status I opplag
Sjøsatt 15. november 1963
Jomfrutur 11. mai 1964
Kallesignal LJRW
IMO-nr. 6401206
Tekniske data[a
Skrogmat. Stål
Lengde 87,4 m (286,7 fot)
Bredde 13,3 m (43,6 fot)
Dypgående 4,6 m (15 fot)
Toppfart 17,5 knop
Hovedmaskin Sjusylindret B&W dieselmotor
Ytelse 3 325 bhk
Tonnasje 2 604 brt
Lasteevne 650 dødvekttonn
Passasjerer 510 (Liten kystfart)
Kjøretøy 4

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
«Kong Olav» i Solheimsviken i Bergen, våren 1997 etter hurtigrutekarrieren.

MS «Kong Olav» (kallesignal LJRW) er et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) i april 1964. Skipet var byggnummer 433 ved Bergens mekaniske verksteder i Solheimsviken, og kostet 16,5 millioner kroner. MS «Kong Olav» gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1964 til 1997. Skipet har i lang tid ligget i opplag i Burma.

Siste observasjoner ble foretatt med drone, og ved padling langs skipets side i mars 2017:

http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/3395-m-s-kong-olav-ruster-istykker-dronevideo

To år tidligere ble det laget en video, som blant annet inneholder kaptein Jan-Olav Storlis bilder fra et tidligere besøk:

https://www.youtube.com/watch?time_continue=7&v=ygD3h-iCu8w

Historie[rediger | rediger kilde]

I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Kong Olav» var det 13. nybygget etter krigen. Det var det tredje hurtigruteskipet som ble bygd i Norge etter krigen. Skipet var rederiets tredje hurtigruteskip, og var erstatning for MS «Sanct Svithun» (1950) som forlisteFolda i 1962. Rederiets første hurtigruteskip het DS «Sanct Svithun», og ble senket under krigen. Det Stavangerske Dampskibsselskab valgte derfor å døpe det nye skipet MS «Kong Olav» for å unngå assosiasjoner med de tragiske skjebnene knyttet til «Sanct Svithun»-navnet.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

Skipet ble sjøsatt 15. november 1963, og overlevert rederiet 11. april 1964. Den 11. mai 1964 startet MS «Kong Olav» på sin første rundtur i hurtigruten. I perioden 1968 til 1972 gikk skipet i ekspressrute med avstikker til Svalbard. I april 1978 ble hun solgt til Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) for 17,5 millioner kroner. Skipet fikk nye skorsteinsfarger og ny hjemmehavn (Stokmarknes), men beholdt navnet. I mars 1986 ble fellesrom og 23 av lugarene oppgradert, samt at 4 nye lugarer ble bygd akter på salongdekket. I tillegg ble hovedmotoren overhalt og skipskranen forut ble skiftet ut. Denne moderniseringen kostet 3,75 millioner kroner. 20. april 1987 grunnstøtte hun ved Rørvik på grunn av svikt i strømforsyningen.

I januar 1988 fusjonerte Vesteraalens Dampskibsselskab med Ofotens Dampskibsselskab (ODS) og dannet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS). På ny fikk skipet nye skorsteinsfarger og ny hjemmehavn (Narvik), men beholdt navnet. 31. juli 1994 grunnstøtte MS «Kong Olav» ved Florø og ble påført stor skade. Den 29. april 1997 ankom MS «Kong Olav» Bergen etter sin siste rundtur i hurtigruten, og ble etter 33 års tjeneste erstattet av det nybygde hurtigruteskipet MS «Nordnorge». Hun ble deretter lagt ut for salg.

Etter hurtigrute-karrieren[rediger | rediger kilde]

Den 2. juli 1997 ble det kjent at skipet var solgt til det Honduras-registrerte rederiet Andaman Club Co Ltd i Bangkok, og hun satte kursen sørover uten å skifte navn. Planen var å bruke skipet som hotell- og kasino-skip utenfor Similan Island i Burma, men lugarene og fasilitetene ombord viste seg å være utilstrekkelige til dette formålet. Skipet heter fremdeles «Kong Olav», men ligger ubrukt i burmesisk farvann og forfaller.[1] Eieren har ikke lagt skipet ut for salg, og forsøk på å kjøpe MS «Kong Olav» for å returnere henne til Norge ble oppgitt i 2013. I februar 2015 ble skipet fotografert i en grunn sideelv til Kra Kanal.[2]

Skipet[rediger | rediger kilde]

Ved levering var MS «Kong Olav»s tonnasje 2 604 bruttoregistertonn, 1 345 nettoregistertonn, og lasteevnen var 650 dødvekttonn. Lasterommene lå forut og hadde totalt et volum på 708 . Lasting og lossing foregikk med skipskranen på framdekket, og lasterommene var beskyttet av en luke. På framdekket var det plass til 4 personbiler. MS «Kong Olav» var det eneste skipet i hurtigrutens etterkrigsflåte som var utstyrt med sidepropell i baugen. Sidepropellen var levert av Liaaen verft, og hadde en ytelse på 400 hestekrefter. Hovedmotoren var en 7 sylindret 2-takts Burmeister & Wain dieselmotor type DM 742-VTBF-90 som var lisensbygd ved Akers mekaniske verksted i Oslo. Oppgitt ytelse var 3 325 bhk ved 200 omdreininger i minuttet. Toppfarten ble målt til 17,52 knop, mens normal marsjfart var 15 knop.

Skipet var sertifisert for 700 passasjerer i innaskjærsfart, 510 i liten kystfart og 186 i internasjonal fart. Køyekapasiteten var 220 fordelt på 1. og 2. plass (klasse). I likhet med søsterskipet MS «Lofoten» var salongene samlet på ett dekk med 1. plass utkikkssalong plassert forut på båtdekk. Skorsteinen var bare til pynt; eksosen fra motoren ble sluppet ut gjennom aktermasten.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Relaterte lenker[rediger | rediger kilde]