Roseordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For den bulgarske ordenen med samme navn, se Roseordenen (Bulgaria)
Ordenstegn for Roseordenen, utstilt i Det statlige historiske museum i Moskva
Roseordenen ble innstiftet av keiser Pedro I på kroningsdagen i 1829

Roseordenen (portugisisk: Ordem da Rosa) er en brasiliansk orden innstiftet 17. oktober 1829 av keiser Pedro I av Brasil på dagen for hans bryllup med Amélie av Leuchtenberg.[1] Ordenen ble innstiftet til belønning av trofasthet mot keiseren og for fortjenstfull innsats for Brasil. Ordenen ble tildelt for både sivil og militær innsats og ble tildelt både brasilianske og utenlandske borgere. Ordenen opphørte som brasiliansk statsorden ved monarkiets opphør i 1889 og ordenen eksisterer etter dette som en dynastisk orden innen det keiserlige hus.[2]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Roseordenen er inndelt i seks grader:[1]

  • storkors (Grã-Cruz)
  • stordignitær (Grande Dignitário)
  • dignitær (Dignitário)
  • kommandør (Comendador)
  • offiser (Oficial)
  • ridder (Cavaleiro)

Insignier[rediger | rediger kilde]

Ordensstjerne for Roseordenen tildelt Peter «Pedro» Christophersen, utstilt i Frammuseet i Oslo

Ordenstegnet for Roseordenen består av en hvitemaljert sekstagget stjerne i gull med gullkanter og gullkuler i spissene.[1] Midtmedaljongen er i gull og har de sammenslyngede initialene «A» og «P», for keiserparet Pedro og Amélie. Medaljongen er omgitt av en blå bord med innskriften «AMOR ET FIDELIDADE» (kjærlighet og trofasthet). Baksiden bærer innskriften «2-8-1829», keiserparets bryllupsdato, omgitt av et blått bånd med innskriften «PEDRO E AMELIA». Stjernen er lagt på en krans av roser, med grønne blader og rosa roser. Stjernens øverste tagge har en keiserkrone og ordenstegnet er opphengt i båndet i en ring som løper gjennom rikseplet i denne.[3]

Ordensbåndet er lyserødt (rosa) med to hvite striper nær kantene.[1]

Ordensstjernen er i gull og har åtte grupper av stråler. Den har ordenstegnet med krone i midten.[1]

Ordenskjedet har ledd som vekselvis består av femten roser og femten skjoldformede plaketter med keiserparets initialer A og P. Ordenstegnet er opphengt i det sentrale leddet i et lite element formet som en lyserød sløyfe.[1]

Ordenstegnet for Roseordenen har tjent som modell for Den nasjonale fortjenstorden, innstiftet i 1946, der ordenstegnet også har en hvitemaljert sekstagget stjerne satt på en krans av roseblomster.[1]

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Ordenen ble tildelt brasilianere så vel som utlendinger for fortjenester av kongehuset og Brasil.[2] Alle prinser av det brasilianske keiserlige hus er medlemmer av ordenen fra fødselen.[2] Det var satt begrensninger på antallet utnevnelser til de øverste grader, slik at det til enhver tid kunne finnes åtte ordinære og åtte ekstraordinære innehavere av storkors, 16 stordignitærer og 32 dignitærer. Antallet kommandører, offiserer og riddere var ubegrenset.

Under Pedro I ble det mellom 1829 og 1831 foretatt 189 utnevnelser til ordenen.[2] I Pedro IIs tid ble det mellom 1837 og 1889 utnevnt 28  216 personer til Roseordenen.[2]

Norske innehavere[rediger | rediger kilde]

Roseordenen ble også tildelt nordmenn, blant dem generalkonsul og godseier Peter Christophersen.[4] Kong Olav V ble tildelt storkors med kjede.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g «Ordre de la Rose» i Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada, Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 274–279.
  2. ^ a b c d e «Brazil» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage & Gentry, 2006, s. 759–761.
  3. ^ Robert L. Ross og Alan M. Stahl: From a Thankful Nation: Latin American Medals & Orders in the Robert L. Ross Collection, Princeton University, Princeton: Princeton University Library, 2014, s. 151–154.
  4. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 19
  5. ^ «Kong Olavs dekorasjoner», kongehuset.no. Lest 22. november 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]