Folke Hauger Johannessen
| Folke Hauger Johannessen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. des. 1913 Göteborg | ||
| Død | 17. apr. 1997 (83 år) Somerset | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Kommandør av Legion of Merit
Storkors av St. Olavs Orden Krigsmedaljen Forsvarsmedaljen med laurbærgren Deltagermedaljen Atlantic Star Storkors av Dannebrogordenen Storkors av Finlands løves orden Sverdordenen | ||
| Våpenart | Sjøforsvaret | ||
| Militær grad | Admiral (1. januar 1970), viseadmiral (1964 – 1970), kontreadmiral (1963 – 1964) | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Folke Hauger Johannessen (født 2. desember 1913 i Göteborg, død 17. april 1997 i Somerset) var en norsk sjøoffiser. Under andre verdenskrig var han nestkommanderende og sjef på jagere, og var sjef for ekskortegruppe i konvoitjeneste i Nord-Atlanterhavet. Sjef for operasjonsstaben ved Sjøforsvarets overkommando 1950–1952, stabsoffiser i det allierte hovedkvarteret i Paris 1952–1954, sjef for operasjonsstaben i Forsvarsstaben 1954–1956, stabsoffiser ved det allierte hovedkvarteret i Norfolk i Virginia 1956–1958, samt sjef for Sjøkrigsskolen i 1958. Av militære grader var han kontreadmiral fra 1963, viseadmiral fra 1964 og admiral fra 1970. Han var forsvarssjef 1964–1972, og direktør ved Forsvarets høgskole 1972–1973.
Hauger Johannessen tilførte forsvarssjefsembetet ny kraft. Da han ble forsvarssjef, fulgte en periode med økt oppmerksomhet om sjømilitære spørsmål og maritim strategi. Hans periode er også kjennetegnet ved at fagområder som ikke naturlig hørte hjemme i bare én forsvarsgren, som maritime luftoperasjoner og etterretningstjeneste, ble styrket. Etableringen av Forsvarets overkommando i 1970 ga mulighet for en sterkere overordnet ledelse.[1] Blant Hauger Johannesens betydeligste resultater var tettere integrasjon i det maritime transatlantiske samarbeidet blant annet ved økt samarbeid om maritim etterretning. Han bidro også sterkt i SACLANTs opprettelse av en egen stående marinestyrke, Standing Naval Force Atlantic (STANAVFORLANT).[2]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
For sin krigsinnsats ble Johannessen tildelt Krigsmedaljen med stjerne, Deltakermedaljen med rosett og Atlantic Star.[3]
Johannessen ble i 1972 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «embetsfortjeneste».[4] Han ble også hedret med Forsvarsmedaljen med laurbærgren, storkors av Dannebrogordenen, Finlands løves orden og Sverdordenen, samt gjort til kommandør av Legion of Merit.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Klevberg, Håvard (2012). «14». "Request Tango" 333 skvadron på ubåtjakt - maritime luftoperasjoner i norsk sikkerhetspolitikk. Oslo: Universitetsforlaget. s. 232. ISBN 978-82-15-01863-8. «Han tilførte forsvarssjefsembetet ny kraft som fikk følger for 333 skvadron. Da Hauger Johannessen ble forsvarssjef, fulgte en periode med økt oppmerksomhet om sjømilitære spørsmål og maritim strategi. Hans periode er også kjennetegnet ved at fagområder som ikke naturlig hørte hjemme i bare én forsvarsgren, som maritime luftoperasjoner og etterretningstjeneste, ble styrket. Etableringen av Forsvarets overkommando i 1970 ga mulighet for en sterkere overordnet ledelse.»
- ^ Tamnes, Rolf (1997). Oljealder, 1965-1995, bind 6 i Norsk utenrikspolitisk historie. Oslo: Universitetsforlaget. s. 78.
- ^ a b «Folke Hauger Johannessen», nbl.snl.no, besøkt 30. september 2013.
- ^ Norges Statskalender 1986 s. 540.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Folke Hauger Johannessen i Norsk biografisk leksikon
|  | |
1 1946–1962 ble funksjonen utført av sjefen for Forsvarsstaben. | ||