Fosfor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Fosfor
P-TableImage.svg
Basisdata
NavnFosfor
SymbolP
Atomnummer15
Utseendehvit/rød/svart/fargeløs
Plass i periodesystemet
Gruppe15
Periode3
Blokkp
Kjemisk serieikke-metall
Atomegenskaper
Atomvekt30,97376 u
Empirisk atomradius100 pm
Kalkulert atomradius98 pm
Kovalent atomradius106 pm
Elektronkonfigurasjon[Ne] 3s2 3p3
Elektroner per energinivå2, 8, 5
Oksidasjonstilstander±3, 4, 5
Krystallstrukturmonoklinisk
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt44,2 °C
Kokepunkt277 °C
Molart volum17,02 · 10-6 /mol
TetthetHvit:  1 877 kg/m³
Rød:  2 340 kg/m³
Svart: 2 670 kg/m³
Fordampningsvarme12,129 kJ/mol
Smeltevarme0,657 kJ/mol
Damptrykk20,8 Pa ved 294 K
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen2,19
Spesifikk varmekapasitet769 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne(Svart) 1,0 · 10-9 S/m
Termisk ledningsevne0,235 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale1 011,8 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale1 907 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale2 914,1 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Fosfor er et grunnstoff med kjemisk symbol P og atomnummer 15.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fosfor (fra gresk phosphoros – et gammelt navn på planeten Venus) ble oppdaget av den tyske alkymisten Hennig Brand i 1669. Han forsøkte å utvinne salter ved å destillere urin, og fant et hvitt stoff som brant med lys flamme og glødet i mørket. (Begrepet «fosforescens» brukes fremdeles om dette fenomenet, som er en form for luminescens.)

Fosfor ble utvunnet kommersielt (for fyrstikkindustrien) på 1800-tallet ved å destillere en blanding av oppmalte knokler, men denne prosessen ble avleggs da man i 1890-årene begynte å utvinne stoffet med en elektrisk smelteovn.

Fosforatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Fosfor er et grunnstoff som opptrer i flere forskjellige allotropiske former med forskjellige egenskaper. De vanligste er hvit fosfor og rød fosfor. Videre finnes skarlagenrød fosfor som fremstilles ved å la hvit fosfor blandet med karbondisulfid soltørke. En fjerde variant er svart fosfor som fremstilles ved å varme opp hvit fosfor under høyt trykk.

Hvit fosfor Rød fosfor
Smeltepunkt 44,1 0C 590 0C
Selvtennende Ja Nei
Giftig Ja Nei
Stabilt Nei Ja

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende fosfor består utelukkende av den stabile isotopen 31P. I tillegg finnes 22 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav de mest stabile er 33P med halveringstid 23,34 døgn og 32P med halveringstid 14,262 døgn. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 5 minutter, og de fleste mindre enn 1 minutt.[1]

CAS-nummer: 7723-14-0

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Rød fosfor

Siden fosfor lett reagerer med luft og andre oksygen-forbindelser finnes det ikke i ren form i naturen, men opptrer ofte i forskjellige mineraler- for eksempel i apatitt. Omkring 80% av verdens fosfor-forekomster finnes i Marokko og Vest-Sahara, Kina, Jordan og Sør-Afrika.[2]

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

  • Fosfor brukes i kunstgjødsel.
  • Det er en viktig komponent i stålproduksjon.
  • Det er mye brukt i pyroteknikk.
  • Rød fosfor brukes i fyrstikkproduksjon, kruttlapper og andre friksjonsutløste antenningsmekanismer.
  • Fosfor brukes på innsiden av bilderør- og plasmaskjermer
  • Benyttes også i små mengder i Kinder Maxi produksjon

Miljøeffekt[rediger | rediger kilde]

Fosfor er et viktig næringsmiddel for planter, og siden både avføring og kunstgjødsel inneholder store mengder fosfor, kan dette føre til algeoppblomstring i innsjøer og vassdrag. Minimumsfaktoren i ferskvann er nettopp fosfor, og tilføres f.eks en innsjø store mengder fosfor over tid, kan algeveksten i innsjøen bli svært stor og deler av vannoverflaten kan se ut som tykk spinatsuppe. Dette gir dårlige levevilkår for fisk (pga oksygen blir brukt opp av algene), vannet blir ubrukelig som badevann og som drikkekilde både for dyr og mennesker. I verste fall kan en slik algeoppblomstring bli giftproduserende. Det er derfor viktig at overgjødsling av landbruksarealer ikke forekommer og at fosfor blir renset fra kloakken før den slippes ut til innsjø eller vassdrag.

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Hvit fosfor er ekstremt giftig og en dose på 50 mg er dødelig for mennesker. Døden inntreffer 5 til 10 dager etter eksponering. Ved hudkontakt forårsaker hvit fosfor store etseskader.

Hvitt fosfor er ekstremt brannfarlig og selvantenner i luft. Derfor oppbevares hvitt fosfor under vann. Stoffet reagerer med baser og hydrogen under dannelse av ekstremt giftig fosfingass.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for fosfor Arkivert 1. april 2009 hos Wayback Machine.
  2. ^ Stephen M. Jasinski (januar 2010). «PHOSPHATE ROCK» (PDF). USGS. Besøkt 6. juni 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]