Vale (gruveselskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vale S.A.
Org.formAksjeselskap
Etablert1942
Datterselskap(er) Vale (United Kingdom)
HovedkontorBrasil Rio de Janeiro, Brasil
BransjeGruveselskap, stål, energi, logistikk
Adm. dir.Roger Agnelli
Antall ansatte52 646[1]
OmsetningDecrease2.svg US$ 28,6 milliarder (2009)
ResultatDecrease2.svgUS$ 5,3 milliarder (2009)
Nettsidewww.vale.com

Vale er et brasiliansk gruveselskap som også driver med logistikk og elektrisitetsforyning. Selskapet ble etablert i 1942 under navnet «Companhia Vale do Rio Doce» (CVRD), dette skjedde gjennom en sammenslutning av «Itabira jernmalmselskap» og «Vitoria-Minas jernbaneselskap». Selskapet var tidligere statseid men ble privatisert i 1997. Med sine 26 000 ansatte er Vale det største gruveselskapet i Sør-Amerika. Hovedkontoret ligger i Rio de Janeiro. Gjennom oppkjøpet av det kanadiske gruveselskapet INCO i 2006, ble selskapet en global aktør. Dette førte også til at man skiftet navn fra CVRD til Vale i slutten av 2007.

Selskapet utvinner og produserer produkter som jernmalm, stål, bauksitt og alumina. Innenfor aluminium hadde selskapet et samarbeid med Norsk Hydro ASA. I samarbeid eide og drev de selskapene Mineração Rio do Norte S.A. og Alumina do Norte do Brasil S.A. Begge selskapene ligger i delstaten Pará.

I tillegg driver Vale med mangan, kobber og nikkel. Selskapet er også stort på logistikk og opererer om lag 9000 km. med jernbaner. Selskapet står for om lag 4,5% av det totale energiforbruket i Brasil.

I Norge eide selskapet i perioden 2003-2012 et ferrolegeringsverk i Mo i Rana som produserer ferromangan og silikomangan. Dette verket ble kjøpt fra Elkem i 2003 og drives under navnet Vale Manganese Norway. Verket ble i 2012 solgt til Glencore[2].

Norsk Hydro ASA inngikk i april 2010 en intensjonsavtale om å overta Vales aluminiumvirksomhet for 30 milliarder kroner. Transaksjonen gav Hydro full kontroll over og eierskap til Paragominas, 91 prosent i verdens største aluminaraffineri Alunorte, 51 prosent i aluminiumverket Albras og 81 prosent i aluminaraffineriprosjektet CAP.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]