Hopp til innhold

Torvild Aakvaag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Torvild Aakvaag
Født18. jan. 1927Rediger på Wikidata
Bærum
Død9. apr. 2020[1]Rediger på Wikidata (93 år)
BeskjeftigelseAdvokat, bedriftsleder, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
EktefelleRuth Kleppe Aakvaag (19902020) (avslutningsårsak: personens død)[2]
NasjonalitetNorge
Medlem avNorges Tekniske Vitenskapsakademi
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden
Ridder av Æreslegionen

Torvild Aakvaag (1927–2020) var en norsk jurist og bedriftsleder.[3] Han var generaldirektør i Norsk Hydro 1984–1991. Sammen med generaldirektør i Årdal og Sunndal Verk, Håkon Sandvold, var han toneangivende i fusjonsprosessen som førte til at Hydro Aluminium ble opprettet i 1986.

Aakvaag ble cand.jur. i 1949 og arbeidet deretter som politifullmektig og dommerfullmektig. I 1951 ble han tatt opp som aspirant i utenrikstjenesten. Han var deretter attaché ved ambassaden i Paris og arbeidet i Utenriksdepartementet til 1956, da han ble ansatt som jurist i Norsk Hydro. Fra 1964 arbeidet han tre år som advokat og ble høyesterettsadvokat. I 1967 ble han leder for Norsk Hydros juridiske seksjon. Han gikk over til Hydros oljedivisjon i 1970 og ble administrerende direktør i 1975. Han var generaldirektør fra 1984 til 1991 og senere styreleder.[4]

I 1988 ble Aakvaag utenlandsk medlem av Det kongelige svenske ingeniørvitenskapsakademiet. I 1989 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk industri og oljevirksomhet. Han var også ridder av den franske Æreslegionen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ E24.no, «Tidligere Hydro-sjef Torvild Aakvaag er død», utgitt 14. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Torvild_Aakvaag[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Tidligere Hydro-sjef Torvild Aakvaag er død». E24.no. 14. april 2020. Besøkt 14. april 2020. 
  4. ^ Egil Myklebust: Torvild Aakvaag - Minneord i Aftenposten 18. april 2020

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Konsernsjef i Norsk Hydro
1984–1991
Etterfølger