Cincinnati Bengals
| Cincinnati Bengals | ||
|---|---|---|
 Cincinnati Bengals i NFL-sesongen 2019
| ||
| ||
| Drakter | ||
| Maskot | Bengaltiger (Who Dey)[1] | |
| Lagfarger | Sort, oransje, hvit[2][3] | |
| Laginformasjon | ||
| Stiftet | 23. mai 1967[4] | |
| By |  Cincinnati
| |
| Kallenavn | ||
| Conference | American Football Conference | |
| Division | AFC North | |
| Ledelse | ||
| Eier | Mike Brown | |
| General manager | Mike Brown | |
| Hovedtrener | Zac Taylor | |
| Laghistorie | ||
|
| ||
| Meritter | ||
|
| ||
|
| ||
|
| ||
|
| ||
| ||
| ||
| ||
| Hjemmebane | ||
| ||
| Cincinnati Bengals' hjemmebane | ||
| Stadionnavn | Paul Brown Stadium | |
| Bygget | 2000 | |
| Kapasitet | 65 515 | |
Cincinnati Bengals er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Cincinnati, Ohio. Laget konkurrer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC North-divisjonen. Laget spiller hjemmekampene sine i Paul Brown Stadium i Cincinnati. Divisjonsmotstanderen deres er Pittsburgh Steelers, Cleveland Browns og Baltimore Ravens.
Bengals ble stiftet i 1966 som et medlem av American Football League (AFL) av tidligere hovedtrener for Cleveland Browns Paul Brown. Brown var hovedtrener for Bengals frem til 1975. Etter at han fikk sparken fra Browns av Art Modell (som hadde kjørt en majoritetsandel i laget i 1961) i januar 1963 hadde Brown værtinteressert i å etablere en ny NFL-franchise i Ohio, og så både til Cincinnati og Columbus. Han kom eventuelt til en avtale med byen, Hamilton County og Major League Baseball-laget Cincinnati Reds (som så etter en erstattning for Crosley Field) om å bygge ett ny stadion for både baseball- og fotballkamper.
På grunn av sammenslåingen av AFL og NFL som skulle tre i effekt i 1970 ble Brown enig om å bli med i AFL som den tiende og siste franchisen i ligaen. Bengals, som andre AFL-lag, ble plassert i AFC etter sammenslåingen. Cininnati ble også valgt fordi de, i likhet med naboene Reds, kunne trekke inn seere fra byer (Louisville og Lexington, Kentucky; Columbus, Dayton og Springfield, Ohio) som lå mindre enn 110 miles fra Cincinnati.
Bengals vant AFC Championship Game i 1981 og 1988, men tapte Super Bowl XVI og XXIII mot San Francisco 49ers. Etter at Paul Brown døde i 1991 gikk laget i arv til sønnen hans Mike Brown. I 2011 kjøpte Brown med-eieren Austin Knowlton sin andel, og eier nå mesteparten av franchisen selv.[5]
Laget hadde store problemer på 90- og 2000-tallet. Etter 1990-sesongen gikk laget 14 år uten å avslutte sesongen med en positiv stilling, eller nå sluttspillet. Bengals hadde flere forskjellige hovedtrenere i perioden, og de fleste valgene i NFL Draft endte opp som skuffelser. Mike Brown, lagets de facto General Manager,[6] ble rangert som en av de verste lageierne i profesjonell sport i USA.[7]
Det har gått bedre fro Bengals siden midten av 2000-tallet. To år etter at han ble hovedtrener ledet Marvin Lewis Bengals til sin første positive sesonge og første divisjonstittel på over et tiår. Etter at laget fikk And Dalton som quarterback i 2011 nådde Bengals sluttspillet hver sesong frem til 2016, og var blant NFL-lagene med flest seiere.[8] Bengals hadde mer suksess i draftingen, og var for første gang på lenge konsistente, men presterte fremdeles ikke å vinne i sluttspillet, og har ikke vunnet en kamp i sluttspllet siden 1990, den lengste tørken i NFL.[9]
Bengals er ett av 12 NFL-lag som ikke har vunnet en Super Bowl (per 2018-sesongen); og er ett åtte NFL-lag som har vært i minst en Super Bowl men aldri vunnet tittelen.
Innhold
Historie[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Cincinnati Bengals historie
I 1967 ble en franchise tildelt til en gruppe ledet av Paul Brown fra American Football League. Brown gav laget navnet Bengals forå gi det en tilknytning til tidligere profesjonell fotball i Cincinnati.[10] Der var et tidligere lag kalt Cincinnati Bengals i byen, som spilte i tre tidligere ligaer mellom 1937 til 1942, AFL II 1937, AFL/APFA 1939 og AFL III 1940–1941. Byens verdenskjente dyrepark hadde også en hvit bengaltiger. Brown valgte derimot den samme fargen til laget han startet sin hovedtrener-karriere med, Massillon Tigers, muligens for å fornærme Art Modell. Han la til sort som sekundærfargen. Brown valgte en veldig simpel logo: ordet "BENGALS" i sorte bokstaver. Et av de potensielle hjelmdesignene som Brown avviste var et stripede motiv, lignende designet brukt fra 1981 av og til i dag; men designet hadde gule striper på en turkis hjelm med uniform bredde.
I 1996 ble AFL enige med NFL om en sammenslåing. Kontrakten tillot AFL å legge til en siste, tiende franchise. En av grunnene til at NFL godkjente dette var at de ønsket et jevnt antall klubber i den sammenslåtte ligaen, som betydde at de trengte et ekstra lag for å nå 26 lag etter ligaene ble sammenslått. NFL var fornøyd med at det tiende laget gikk til AFL da det betydde at det var de eksisterende ni AFL-klubbene som måtte bidra med spillere for et expansion draft, og NFL-eierne ville heller at talentet skulle spres i ligaen de alltid hadde sett på som den dårligere. For AFL var hovedmotivasjonen for å akseptere kontrakten med et ekstra lag at de kunne kreve betydelig mye mer penger for det nye laget, $10 millioner - 400 ganger de $25 000 de originale åtte eierne hadde betalt da de grunnla ligaen i 1960. AFL trengte pengene for å betale NFL erstatninger i sammenheng med sammenslåingen.
Før sammenslåingen ble annonsert hadde ikke Brown vurdert seriøst å bli med i AFL, og støttet ikke det han så på som svake konkurrenter. Han sa en gang at "I didn't pay ten million dollars to be in the AFL."[11] Da sammenslåingen ble annonsert innså derimot Brown at AFLs nye lag trolig var hans eneste realistiske sjanse til å komme seg inn i NFL. Han aksepterte etter hvert å bli med i AFL da han fant ut at laget var garantert å bli en NFL-franchise etter sammenslåingen i 1970.
Det oppstod også komplikasjoner: Major League Baseballs Cincinnati Reds trengte et nytt stadion til å erstatte en utdatert Crosley Field, som laget hadde spilt i siden 1912. Byen hadde vært plaget av parkeringsproblemer siden 50-tallet, det lille stadionet manglet moderne fasiliteter, og New York City, som i 1957 hadde mistet begge sine National League-lag (Dodgers og Giants) til Los Angeles og San Francisco, hadde prøvd å overvise Reds-eieren Powel Crosley om å flytte laget dit. Crosley var derimot klar om at han ønsket å beholde Reds i Cincinnati og tolererte problemene med Crosley Field, som ble gjort verre da det ble bygd en motorvei like ved stadionet.
Med hjelp fra guvernøren i Ohio James A. RHodes, Hamilton County og byrådet i Cincinnati klarte laget å bygge et nytt stadion langs elven i byen. Stadionet måtte stå klart innen åpningen av 1970-sesongen og fikk offisielt navnet Riverfront Stadium. Da sammenslåingen av AFL og NFL var ferdigstilt i 1970 var Cleveland Browns ett av tre NFL-lag som frivillig flyttet til American Football Conference, som stort sett bestod av AFL-lag, og ble plassert i AFC Central, samme divisjon som Bengals. Dette førte umiddelbart til at en feide oppstod, i utgangspunktet på bakgrunn av rivaliseringen mellom Paul Brown og Art Modell.
I de første to sesongene spilte Bengals i Nippert Stadium, som nå er hjemmebanen for Cincinnati Bearcats.[12] Laget avholdt treningsleiren sin i Wilmington College i Wilmington gjennom sesongoppkjøringen for 1968. Laget fullførte sin første sesong 3-11[13] og running back Paul Robinson, som hadde 1 023 rushing yards, ble utpekt til AFL Rookie of the Year.[14]
Grunnleggeren Paul Brown coachet selv laget de første åtte sesongene. En av Brown sine strategier for college drafts var å drafte spillere som hadde over gjennomsnitlig intelligens. Punter/wide receiver Pat McInally gikk på Harvard University og linebacker Reggie Williams gikk på Dartmouth College og var medlem av byrådet i Cincinnati mens han spilte for Bengals. Som et resultat endte flere av tidligere spillere opp med vellykkede karrierer som kommentatorer eller innen kringkasting. Brown hadde også et evne for å finne og gjenkjenne fotballtalent i uvanlige steder.[15]
I 1970 flyttet Bengals til Riverfront Stadium som de delte med Cincinnati Reds frem til laget flyttet til Paul Brown Stadium i 2000. Laget nådde sluttspillet tre ganger i det tiåret, men klarte ikke å vinne noen kamper i sluttspillet. I 1975 avsluttet laget sesongen 11-3, den høyeste vinnprosenten (.786) i franchisens historie til dags dato. Det holdt bare til en plass i wild card-runden av sluttspillet bak Pittsburgh Steelers, som avsluttet sin sesong 12-2 og vant Super Bowl det året. Bengals tapte mot Oakland Raiders 31-28 i divisjonsrunden av sluttspillet.[16]
Bengals nådde Super Bowl to ganger på 80-tallet, men tapte begge kampene mot San Francisco 49ers. Laget nådde sluttspillet i 1990-sesongen og kom til andre runde før de tapte mot Los Angeles Raiders. Før den neste sesongen døde Paul Brown, 82 år gammel. Innen han døde hadde han allerede overført eierskap av laget til sønnen sin, Mike Brown, men det ble rapportert at han fremdeles påvirket daglig drift av laget frem til han døde. Bengals gikk videre til 14 tapende sesonger på rad og flere dårlige draft picks. Etter at de ansatte Marvin Lewis som hovedtrener i 2003 begynte en periode med mer konsistente sesonger for Bengals. Quarterbacken Carson Palmer, som etter hvert utviklet seg til en stjernespiller, ble draftet i 2003, men fikk ingen spilletid den sesongen da Jon Kitna hadde et comeback-år (og vant NFL Comeback Player of the Year). Til tross for Kitnas suksess ble Palmer forfremmet til startende quarterback for 2001-sesongen. Under Palmer nådde laget sluttspillet for første gang siden 1990 i 2005, som også var første gangen laget hadde et positivt sesongresultat siden 1990.
Bengals nådde sluttspillet igjen i 2009 i en sesong hvor franchisen vant alle kampene mot divisjonsrivalene for første gang. Dette var ekstra imponerende da to av lagene som Bengals slo (Pittsburgh Steelers og Baltimore Ravens) hadde nådd AFC Championship Game den forrige sesongen. Marvin Lewis ble tildelt NFL Coach of the Year.[17] I 2010-sesongen avsluttet Bengals med en sesongstilling på 4-12.
Etter en skuffende sesong i 2010 krevde quarterback Carson Palmer å bli byttet bort. Da Bengals nektet å gjøre det annonserte Palmer at han skulle pensjonere seg fra NFL. Han ble senere flyttet til Oakland Raiders. Wide receiver AJ Green og quarterback Andy Dalton ble draftet i 2011, og ble den beste nykommer WR-QB duoen i historien med 65 connections og 1 057 yards. Bengals nådde sluttspillet, men tapte 31-10 mot Houston Texans i Wild Card-runden. Neste år ble første gang laget hadde nådd to sluttspill på rad siden 1982, men igjen tapte de mot Texans i første runde, 19-13.
Bengals skulle nå sluttspillet hvert år frem til 2016, men klarte aldri å komme seg forbi første runde. I 2016 endte Bengals sesongen 6-9-1 etter at flere nøkkelspillere, inkludert AJ Green, Giovani Bernard og Jeremy Hill, ble skadet. For første gang siden 2010 nådde ikke Bengals sluttspillet, som også var første gang at Andy Dalton ikke nådde sluttspillet som startende quarterback for Bengals. Den uavgjorte kampen kom mot Washington Redskins i London.[18]
Bengals startet 2017-sesongen svakt med tre tap på rad, og med to kamper igjen var sesongstillinge 5-9. Dette førte til rykter om at Martin Lewis ikke kom til å fortsette som hovedtrener den kommende sesongen, men Bengals vant de to siste kampene mot Lions og Ravens, og avsluttet sesongen 7-9.[19] De siste to kampene overbeviste Mike Brown om å gi Lewis en ny kontrakt som varte i to år.[20]
Etter en god start på 2018-sesongen hvor Bengals vant fire av de fem første kampene ble laget møtt av flere tilbakeslag. AJ Green ble skadet og måtte sitte på benken i minst fire kamper, Teryl Austin, lagets Defensive Coordinator, fikk sparken midt i sesongen[21], og Andy Dalton skadet tommelen sin i Bengals sin første kamp mot BRowns og ble erstattet av Jeff Driskel for resten av sesongen. Cincinnati avsluttet sesongen 6-10, og den 31. desember 2018 bestemte Lewis og Bengals seg for å skille lag med ett år igjen på kontrakten.[22]
Logoer og uniformer[rediger | rediger kilde]
Da laget debuterte i 1968 var uniformene basert på Cleveland Browns sine. Da Paul Brown fikk sparken av Art Modell eide Brown fremdeles utstyret brukt av Cleveland. Etter han fikk sparken tok han det med til Cincinnati hvor han brukte det for sitt nye lag. Cleveland Brown sine farger var brun, oransje og hvit, og hjelmene var oransje med en hvit stripe over toppen.
Bengals sine lagfarger var oransje, sort og hvit, og hjelmene var en lignende oransje hvor den eneste variasjonen var at ordet "Bengals" i sort blokkbokstaver (med en hvit ytterlinje) ble plassert på hver side av hjelmen, og den hvite stripen ble fjerne. Cincinnati Bengals var unike i NFL da de ikke hadde sekundære uniformnummer på skjortene (kalt TV-numre) før 1980-sesongen, da numrene ble inkludert på ermene; de var det eneste laget i NFL som ikke hadde dem på uniformen før det. Det samme året endre laget fargen på ansiktsmaskene fra grå til sort. Laget kvittet seg ikke med uniformene før i 1981, da et nytt og unikt design ble introdusert. Laget beholdt sorte skjorter, hvite skjorter og hvite bukser, men inkluderte nå sorte og oransje tigerstriper. De introduserte også ornsje hjelmer med sorte tigerstriper som fremdeles brukes i dag.
I 1997 ble det utformet en logo med en hoppende tiger som ble plassert på uniformenes ermer (TV-numrene ble flyttet til skuldrene). En annen alternativ logo var en bengaltigers hode som så til venstre. De oransje hjelmene med sorte tigerstriper forble uendret. I 2004 ble et nytt tigerstripemønster lagt til på uniformene. De sorte skjrotene hadde nå oransje ermer med tigerstriper og hvite sidepaneler, mens de hvite skjortene begynte å bruke sorte tigerstriper på ermene og oransje skuldre.[23] Det ble introdusert en ny logo som bestod av en oransje "B" dekket i sorte tigerstriper.[24] Laget tok også i bruk sorte bukser og debuterte en alternativ oransje skjorte, med hvite sidepaneler og sorte tigerstriper på ermene. Bengals har brukt sin sorte uniform på hjemmebane gjennom lagets historie med noen unntak, som i 1970 og deler av 1971 da Bengals brukte hvitt på hjemmebane. Siden 2005 har Bengals brukt hvitt i hjemmekamper i september når temperaturen blir høy.
Maskoter[rediger | rediger kilde]
Lagets offisielle maskot er en bengaltiger med navnet Who Dey.[1] Laget har også Cincinnati Ben-Gals, som er lagets cheerleadinggruppe,[25] som inkluderte Laura Vikmanis, den eldste cheerleaderen i ligaens historie.[26]
Bidrag til NFL-kultur[rediger | rediger kilde]
No-huddle offense[rediger | rediger kilde]
No-huddle offense var vanlig blant alle lagene når det var lite tid igjen i kampene. Sam Wyche, hovedtrener for Bengals i 1988, sammen med Offensive Coordinator Bruce Coslet, gjorde derimot denne høyhastighets spillestilen til standarden for klubben, uavhengig av hvor mye tid som gjenstod. Ved å bytte ut spillere og sette opp neste play fort - ofte innen 5-10 sekunder til tross for at lagene har 45 sekunder på hvert play - hindre Bengals motstanderlaget i å tilpasse seg og ta en pause. I respons innførte NFL regler for å gi forsvaret nok tid til å bytte ut spillere dersom angrepet gjør det samme.
Taktikken ble brukt av franchisen på slutten av 80-tallet mens Sam Wyche fremdels var hovedtrener. En av rivalene i AFC i den perioden var Buffalo Bills under hovedtrener Marv Levy som også brukte en lignende taktikk fra 1989-sesongen av. Bengals hadde slått Bills tre ganger i 1988 (sesongoppkjøring, seriespill og AFC Championship Game). Levy truet med å få spillerne sine til å late som om de var skadet dersom Bengals brukte "no-huddle"-taktikken, og Wyche fikk beskjed at kommisjonæren i NFL hadde erklært taktikken ulovlig for AFC Championship Game i 1988. Dommerene gav beskjed om det til Wyche og laget bare to timer før avspark, og Wyche ba da om å få prate direkte med kommisjonæren. Han fikk umiddelbar respons om at laget ikke ville bli straffet for å bruke taktikken i kampen. Levy fikk ikke spillerne sine til å late som om de var skadet i kampen, men tok i bruk sin egen versjon av strategien året etter.
Den første gangen Bengals brukte taktikken var i 1984. Det var en rekke av de velkjente kampene mellom Bengals og Bills som ledet til regelendringer i NFL. Wyche var også den første som brukte timeouts til å snakke med hele laget sitt pluss innbyttere på sidelinjen, som gjorde det mulig for trenere å reparer utstyr eller behandle små kutt eller skader.
West Coast offense[rediger | rediger kilde]
West Coast offense er det populære navnet på en spillestatistikk som har høyt fokus på pasningsspill, utviklet av tidligere assistent for Bengals Bill Walsh. Walsh formulerte West Coast offense i løpet av sin tid som assistant coach for Bengals mellom 1968 og '75, da han jobbet under Brown (før han ble hovedtrener for San Francisco 49ers på 80-tallet). Bengals quarterback Virgil Carter var den første spilleren til å ha suksess med strategien og ledet NFL i pass completion i 1971. Ken Anders erstattet Carter som Cincinnatis startende quarterback i 1972, og hadde enda mer suksess. I 1975 gjorde han West Coast offense, laget sitt og seg selv nasjonalt kjent i en mandagskamp som ble sendt på riksdekkende direkte-TV mellom Bengals og Buffalo Bills, som da var bygd opp rundt stjernespilleren O.J. Simpson. Anderson hadde 447 passing yards mot Simpson sine 197 rushing i en kamp som representerte kontrasten mellom den "gamle" forsvarsorienterte fotballen og den mer moderne med mer action og mer poeng gjennom mer kasting av ballen. Kampen ble et innblikk i amerikansk fotballs fremtid. Anderson, som ble draftet av Paul Brown i 1971 og ble lagets startende quarterback i 1972, ble utvalgt til Pro Bowl fire ganger, vant fire titler for passing play, NFL MVP i 1981 og satt rekorden for completion percentage i én sesong i 1982 med 70,66%. Etter å ha tapt mye mot Pittsburgh Steelers på 70-tallet, et lag som vant fire Super Bowl og hadde ni fremtidige Hall of Famere, klarte Bengals under Anderson og hovedtrener Forrest Gregg ti slutt å bryte gjennom Steel Curtain, og slo Steelers både i 1980 og 1981. Anderson, som ble referert til som "the team franchise" av Bengals sin tight end Bob Trumpy, hadde ved slutten av karrieren sin 91 seiere og 81 tap, og er per 2018-sesongen den eneste quarterbacken for Bengals med en positiv totalstilling.
Zone blitz[rediger | rediger kilde]
Forsvaret som skulle brukes mot West Coast offense kom også fra Cincinnati. Defensive Coordinator Dick LeBeau (som senere var lagets hovedtrener fra 2000-2002) utformet zone blitz på 80-tallet som en respons på West Coast offense.
Sesongrekorder[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Liste over Cincinnati Bengals-sesonger
Players of note[rediger | rediger kilde]
Nåværende spillerstall[rediger | rediger kilde]
Pensjonerte numre[rediger | rediger kilde]
| Cincinnati Bengals pensjonerte numre | ||||
| Nr. | Spiller | Posisjon | Sesonger | Pensjonert |
|---|---|---|---|---|
| 54 | Bob Johnson | C | 1968–79 | 17. desember 1978 |
Medlemmer i Pro Football Hall of Fame[rediger | rediger kilde]
Tre medlemmer i Pro Football Hall of Fame har tilbragt deler av sin karriere med Bengals, kun én spilte for Bengals hele karrieren. Grunnlegger og tidligere hovedtrener Paul Brown er også i Hall of Fame, men ble innlemmet før Bengals ble stiftet og blir derfor ikke sett på som en Hall of Famer fra Bengals.
| Cincinnati Bengals Hall of Famers | ||||
|---|---|---|---|---|
| Spillere | ||||
| Nr. | Navn | Posisjon(er) | Sesong(er) | Innlemmet |
| 18 | Charlie Joiner | WR | 1972–1975 | 1996[27] |
| 78 | Anthony Muñoz | OT | 1980–1992 | 1998[28] |
| 81 | Terrell Owens | WR | 2010 | 2018[29] |
Individuelle priser tildelt Cincinnati Bengals-spillere[rediger | rediger kilde]
| NFL MVP Winners | ||
| Sesong | Spiller | Posisjon |
|---|---|---|
| 1981 | Ken Anderson | QB |
| 1988 | Boomer Esiason | QB |
| AFL/NFL Rookie of the Year | ||
| Sesong | Spiller | Posisjon |
|---|---|---|
| 1968 | Paul Robinson | RB |
| 1969 | Greg Cook | QB |
| 1985 | Eddie Brown | WR |
| 1992 | Carl Pickens | WR |
| Maxwell Club NFL Coach of the Year | |
| Season | Coach |
|---|---|
| 1969 | Paul Brown |
| 1970 | |
| 2009 | Marvin Lewis |
Jubileumslag 40 år[rediger | rediger kilde]
For å feire lagets 40-årsdag i 2007 stemte tilhengere av Bengals på et all-time lag.[30]
| Offense | Defense | ||
|---|---|---|---|
| Carson Palmer | QB | Justin Smith | DE |
| James Brooks | RB | Ross Browner | DE |
| Ickey Woods | FB | Tim Krumrie | DT |
| Chad Johnson | WR | Mike Reid | DT |
| T. J. Houshmandzadeh | WR | Reggie Williams | LB |
| Dan Ross | TE | Takeo Spikes | LB |
| Anthony Muñoz | T | Brian Simmons | LB |
| Willie Anderson | T | Ken Riley | CB |
| Max Montoya | G | Lemar Parrish | CB |
| Dave Lapham | G | David Fulcher | S |
| Rich Braham | C | Solomon Wilcots | S |
| Special Teams | |||
| Shayne Graham (K), Lee Johnson (P) | |||
Personale[rediger | rediger kilde]
Hovedtrenere[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Liste over hovedtrenere for Cincinnati Bengals
Nåværende personale[rediger | rediger kilde]
Cincinnati Bengals personale
| ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
|
| |||||
Radio og TV[rediger | rediger kilde]
Bengals har en kontrakt med iHeartMedia som hovedpartner for radio, og lagets hovedstasjoner på radio er WCKY (1530) og WEBN (102,7 FM), og WLW AM 700 etter at Reds er ferdige med sin sesong. De fleste kampene i sesongoppkjøring og seriespill blir sendt på WKRC-TV, søsterselskap av CBS. De nåværende kommentatorene på TV for sesongoppkjøringskamper er Dan Hoard som hovedkommentator og Dave Lapham som analytiker.[31]
Slagord[rediger | rediger kilde]
"Who Dey?!" har vært lagets slagord siden 80-tallet. Hele chantet går "Who dey, who dey, who dey think gonna beat dem Bengals?" Svaret er "Nobody." "Who Dey" er også navnet på lagets maskot, en bengaltiger.[1]
Slagordet ble først tatt i bruk av tilhengere i 1980. Det er ikke klart nøyaktig hvor det kommer fra, men det er mulig det kommer fra en reklame for Red Frazier Ford of Cincinnati i 1980 som brukte slagordet "Who's going to give you a better deal than Red Frazier?...Nobody!" Det er mulig at tilhengere av laget som hadde sett reklamen ofte kopierte det i kampene.[32]
Slagordet stammer også fra lokalbrygget øl. Hudy, et produkt av Hudepohl Brewing Company på slutten av 80-tallet, høres fonetisk ut som "Who Dey". Ølselgere på stadionet ropte "If Hudy", "Berger" og andre ølnavn, og tilhengere svarte ofte tilbake til dem. I 1980-sesongen vokste dette naturlig inn i det nå kjente slagordet "Who Dey?"
Slagordet ligner på frasen "Who Dat?" som ble tatt i bruk av New Orleans Saints i 1979, men hadde blitt brukt av Louisianas high school-lag før det. Uttrykket "Who Dat"? kommer fra minstrel-arrangementer sent på 1900-tallet og tidlig 2000-tall, og ble tatt i bruk av forskjellige Dixieland og Big Band-grupper på 20- og 30-tallet. På slutten av 60-tallet tok bl.a St. Augustine High School og Patterson High School i bruk slagordet, og Alcorn State University og Louisiana State University brukte det på 70-tallet. Southern University i Baton Rouge, Louisiana, påstår at det var de som populariserte det på 60-tallet i sin egen versjon: "Who dat talking 'bout beating dem Jags?"[33]
References[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Who Dey Appearance Request». Bengals.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 6. juli 2019.
- ^ LaPlaca, Michael (2. september 2019). «Bengals 2019 Uniform Schedule; Color Rush Dates Revealed». Bengals.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 5. september 2019.
- ^ «Cincinnati Bengals Team Capsule» (PDF). 2018 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 9. august 2018. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «Cincinnati Bengals Team Facts». ProFootballHOF.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ Katzowitz, Josh (23. desember 2011). «Mike Brown Now Owns Most of Bengals Franchise». CBSSports.com (engelsk). CBS Interactive. Arkivert fra originalen 23. januar 2012. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «HBO Shows Bengals Behind the Scenes». ESPN (engelsk). Associated Press. 20. august 2009. Besøkt 9. mars 2019.
- ^ Nachman, Corey (23. mai 2011). «The 16 Worst Owners in Sports: Mike Brown – Cincinnati Bengals». Business Insider (engelsk). Besøkt 10. mars 2019.
- ^ Owczarski, Jim (17. mai 2015). «Polian: Questioning Bengals success 'absurd'». Cincinnati Enquirer (engelsk). Besøkt 10. mars 2019.
- ^ Chase, Chris (29. desember 2015). «The Bengals 9,123-day playoff win drought is looking like it'll continue in 2016». USA Today (engelsk). Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «Team Chronology» (PDF) (engelsk). Cincinnati Bengals. 26. juni 2017. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «Paul Brown» (engelsk). Conigliofamily.com. Arkivert fra originalen 12. mai 2003. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «Hot Football Time in Old Cincy Tonight». St. Petersburg Times (engelsk). Associated Press. 3. august 1968. s. 2C. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «Cincinnati Bengals Team Encyclopedia». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «>1968 AFL Rookie of the Year – Paul Robinson». talesfromtheamericanfootballleague.com (engelsk). 26. mars 2012. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ Verderame, Matt. «Paul Brown and his Lasting Influence on the NFL». Fansided (engelsk). Sports Illustrated. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «Divisional Round - Cincinnati Bengals at Oakland Raiders - December 28th, 1975». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. mars 2019.
- ^ The Associated Press (16. januar 2010). «Bengals’ Lewis Is N.F.L. Coach of the Year». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ Pogatchnik, Shawn (30. oktober 2016). «Redskins, Bengals battle to 27-27 tie in London». Pro32: Head to Head (engelsk). Arkivert fra originalen 31. oktober 2016. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «2017 Cincinnati Bengals Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «Bengals sign Marvin Lewis to two-year deal through 2019». ABC News (engelsk). 2. januar 2018. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ Patra, Kevin (12. november 2018). «Bengals fire DC Teryl Austin after loss to Saints» (engelsk). NFL.com. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ Terrell, Katherine (31. desember 2018). «Marvin Lewis out as coach of Bengals after long run» (engelsk). ESPN. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «2004-Present: The New Stripes» (engelsk). Cincinnati Bengals. Arkivert fra originalen 13. august 2009. Besøkt 11. mars 2019.
- ^ «Bengals Logos - Then & Now». Bengals.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 27. november 2009. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «Ben-Gals Cheerleaders Home» (engelsk). Bengals.com. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «Laura Vikmanis, 42, is NFL's oldest cheerleader: Can she keep up with younger girls?» (engelsk). Dailymail.co.uk. 22. januar 2011. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «Charlie Joiner» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 11. mars 2019.
- ^ «Anthony Muñoz» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 11. mars 2019.
- ^ «Terrell Owens» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 11. mars 2019.
- ^ «Bengals 40th Anniversary Team». Bengals.com (engelsk). Arkivert fra originalen 26. mars 2009. Besøkt 11. mars 2019.
- ^ «Cincinnati Bengals weekly news release» (PDF). bengals.com (engelsk). Cincinnati Bengals. Besøkt 11. mars 2019.
- ^ Monkovic, Toni (14. desember 2006). «Who Dey vs. Who Dat». The New York Times (engelsk). Besøkt 11. mars 2019.
- ^ Morris, George (30. desember 2009). «Where dat from?». 2theadvocate.com (engelsk). Arkivert fra originalen 27. januar 2010. Besøkt 11. mars 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Kategori:Cincinnati Bengals – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Cincinnati Bengals – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
