Cleveland Browns

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cleveland Browns
Amerikansk fotball Cleveland Browns i NFL-sesongen 2019
Cleveland Browns
Drakter
Maskot Chomps, Swagger, Brownie the Elf
Lagfarger Brun, oransje, hvit[1][2][3]
              
Laginformasjon
Stiftet 4. juni 1944; 74 år siden (1944-06-04)[4]
By USACleveland

OhioOhio

Kallenavn
Conference American Football Conference
Division AFC North
Ledelse
Eier Jimmy Haslam
Dee Haslam[5][6][7]
General manager John Dorsey
Head Coach Freddie Kitchens
Laghistorie
Meritter
  • Ligamesterskap: (8)
AAFC-titler (4)
1946, 1947, 1948, 1949
NFL Championships (4)
1950, 1954, 1955, 1964
  • Conference-titler: (11)
NFL American: 1950, 1951, 1952
NFL Eastern: 1953, 1954, 1955, 1957, 1964, 1965, 1968, 1969
  • Divisjonstitler: (21)
AAFC Western: 1946, 1947, 1948
NFL American: 1950, 1951, 1952
NFL Eastern: 1953, 1954, 1955, 1957, 1964, 1965
NFL Century: 1967, 1968, 1969
AFC Central: 1971, 1980, 1985, 1986, 1987, 1989
  • Playoff-kamper: (28)
AAFC: 1946, 1947, 1948, 1949
NFL: 1950, 1951, 1952, 1953, 1954, 1955, 1957, 1958, 1964, 1965, 1967, 1968, 1969, 1971, 1972, 1980, 1982, 1985, 1986, 1987, 1988, 1989, 1994, 2002
Hjemmebane
FirstEnergy Stadium panorama 2016.jpg
Cleveland Browns' hjemmebane
Stadionnavn FirstEnergy Stadium
Bygget 1999
Kapasitet 67 895


Cleveland Browns er et et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Cleveland, Ohio. Laget konkurrer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC North-divisjonen. Browns spiller hjemmekampene sine i FirstEnergy Stadium, som åpnet i 1999,[8][9] med hovedkvarter og treningsfasiliteter i Berea, Ohio. Lagets offisielle farger er brun, oransje og hvit.[2] De skiller seg ut fra de andre lagene i NFL i at de ikke har en logo på hjelmene sine.[10][11]

Franchisen ble stiftet i 1945 av forretningsmannen Arthur B. McBride og head coach Paul Brown som et oppstartslag i All-America Football Conference (AAFC). Browns dominerte ligaen og hadde en karrierestilling på 47-4-3 i ligaens fire sesonger, hvor de vant mesterskapstittelen hvert år.[12] Da AAFC ble oppløst etter 1949-sesongen ble Browns med i National Football League sammen med San Francisco 49ers og Baltimore Colts. Browns vant mesterskapet i [[NFL-sesongen i 1950|den første sesongen, og igjen i 1954, 1955 og 1964 og nådde mesterskapskampen hver sesong i franchisens ti første år. Fra 1965 til 1995 nådde de sluttspillet 14 ganger, men de vant aldri en mesterskapstittel eller nådde et Super Bowl i den perioden.

I 1995 annonserte Art Modell, som hadde kjøpt laget i 1961, planer om å flytte laget til Baltimore. Etter trusler om å ta Modell til retten nådde partene et kompromiss i begynnelsen av 1996 som tillot Modell å etablere Baltimore Ravens som en ny franchise, hvor han beholdt kontraktene for alle ansatte. Lagets navn, logoer, treningsfasiliteter og historie ble beholdt av byen, og franchisen ble sett på som på pause av NFL, og det ble planlagt å etablere laget på ny i 1999, enten ved introduksjonen av et nytt lag eller å flytte et annet. Browns ble annonsert som et nytt lag i 1998 og begynte å konkurrere igjen i 1999.[13]

Siden laget ble etablert igjen i 1999 har det slitt med å finne suksess. De har kun hatt to positive sesonger (i 2002 og 2007), nådde sluttspillet en gang (2002), og har ikke vunnet noen kamper i sluttspillet. Franchisen har ikke hatt stabile quarterbacks, med 30 spillere i posisjonen siden 1999.[14] Ved slutten av 2018-sesongen var Browns 95-224-1 siden de ble med i NFL igjen i 1999.[15] I 2017 ble Browns det andre laget i ligaens historie som fullførte en sesong uten en eneste seier, 0-16, sammen med Detroit Lions i 2008. Med 2018-sesongen vedlikeholdt Browns rekorden for flest sesonger på rad uten å nå sluttspillet, med 16 sesonger.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Cleveland Browns historie

Cleveland Browns' historie begynte i 1944 da taximagnaten Arthur B. "Mickey" McBride sikret en franchise til Cleveland for den nye ligaen All-America Football Conference (AAFC). Paul Brown ga navnet sitt til laget og var head coach. Browns begynte å spillte i AAFC i 1946. Laget vant mesterskapstittelen fire sesonger på rad før ligaen ble oppløst i 1949. Laget flyttet da over til det mer veletablerte National Football League (NFL), hvor de fortsatte å dominere. Mellom 1950 og 1955 nådde Cleveland NFL Championship Game hvert år, og vant tre av gangene.

McBride og partnerene hans solgte laget til en gruppe forretningsmenn i Cleveland i 1953 for $600 000, før det ble solgt igjen til en gruppe under ledelse av Art Modell. Modell gav Brown sparken før 1963-sesongen, men bak running back Jim Brown fortsatte laget å vinne. Browns vant mesterskapet i 1964 og nådde finalekampen sesongen etter, hvor de tapte mot Green Bay Packers.

Da AFL og NFL ble sammeslått i forkant av 1970-sesongen ble Cleveland en del av American Football Conerence (AFC). Browns nådde sluttspillet i 1971 og 1972, men fikk problemer på midten av 70-tallet. Med quarterback Brian Sipe klarte Brown å vinne et par kamper hvor de lå under i de siste minuttene, og fikk kallenavnet "Kadiac Kids". Browns klarte derimot aldri å komme seg forbi første runde i sluttspillet. Quarteback Bernie Kosar, som Browns draftet i 1985, ledet laget til AFC Championship-kamper tre ganger på slutten av 80-tallet, men de tapte hver gang mot Denver Broncos. I 1995 annonserte Modell at han skulle flytte Browns til baltimore, som førte til en blanding av sinne og bitterhet blant Clevelands dedikerte tilhengerskare. Forhandlinger og rettslige tvister førte til en avtale hvor Modell fikk flytte laget, men Cleveland behold lagets navn, logo og historie.

Etter tre år uten et lag mens Clevelnd Stadium ble demontert og FirstEnergy Stadium ble bygd opp på samme eiendom, begynte Browns å spille igjen i 1999 under den nye eieren Al Lerner. Laget slet gjennom 2000- og 2010-tallet, med et resultat på 95–224–1 (.298) siden de begynte å spille igjen i 1999. De fikk kun to positive sesonger og en kamp i sluttspillet (2002). Lagets problemer har økt siden 2012 da Lernerfamilien solgte laget til forretningsmannen Jimmy Haslam. I seks sesonger under Haslam gikk laget gjennom fire head coaches og fire general managers, hvor ingen av dem oppnådde suksess. I 2016 og 207 under head coach Hue Jackson gikk Browns 1-31 (.031 (inkludert en sesong uten en eneste seier i 2017), det verste to-årige strekket i NFLs historie, og fikk draft pick #1 totalt i begge årene.

Logoer og uniformer[rediger | rediger kilde]

Logoer[rediger | rediger kilde]

Browns er det eneste laget i National Football League om ikke har en logo på hjelmen. Den logoløse hjelmen er også Browns sin offisielle logo. Organisasjonen har brukt flere forskjellige logoer opp gjennom årene; spillernes numre var malt på hjelmene fra 1957 til 1960; og en ubrukt "CB"-logo[16] ble utformet i 1965,[17] For mesteparten av lagets historie har hjelmene vært en blank, mørk oransje arge med en toppstripe i mørk brun med en hvit stripe i midten.

Laget har brukt forskjellige promosjonelle logoer opp gjennom årene, som "Brownie Elf"-maskoten eller en brun "B" i en hvit fotball. Art Modell kvittet seg med Brownie Elf på midten av 60-tallet da han syns den var for barnslig, men nåværende eiere har tatt den i bruk igjen. Dawg Pound-seksjonen på First Energy Stadiums popularitet har ført til at en brun og oransje hund har blitt brukt i sammenheng med forskjellige Browns-arrangementer. Det er fremdeles den oransje, blanke hjelmen som er lagets hovedmerke.

Den 24. februar 2015 offentliggjorde laget sin nye logo og tekstlogo, hvor den eneste forskjellen var små endringer på fargene på hjelmen, mens selve designet ble beholdt som før.[2][10][18]

Uniformer[rediger | rediger kilde]

Lagets originale design for skjorter, bukser og sokker er stort sett likt som det alltid har vært, men hjelmene gikk gjennom flere oppdateringer gjennom årene. Den første store endringen til uniformene kom før 2015-sesongen.

Trøyer:

  1. Brun: Brun (offisielt "selbrun") med oransje numre og tekst, og en oransje-hvit-oransje stripe på armene.
  2. Hvit (Borte): Hvit med oransje numre og tekst, med en brun-oransje-brun stripe.
  3. Oransje: Oransje med hvite numre og tekst, og en brun-hvit-brun stripe.

Bukser:

  1. Brun: Brune bukser med oransje-hvit-oransje strip ned 2/3 av bukselengden. Den siste tredjedelen er ordet "BROWNS", skrevet i oransje.
  2. Hvit: Hvite bukser med brun-oransje-brun stripe. "BROWNS" er skrevet i oransje.
  3. Oransje: Oransje bukser med en brun-hvit-brun stripe. "BROWNS" er skrevet i brunt.

Sokker:

  1. Brun.
  2. Hvit.
  3. Oransje.

Hjelmer: Hvite (1946-1949), hvit for kamper på dagen og oransje for kamper på kvelden (1950-1951); oransje med en enkelt hvit stripe (1952-1956); oransje med en enkelt hvit stripe og brune tall på sidene (1957-1959); oransje med en brun-hvit-brun stripe og brune tall på sidene (1960); ornsje med en brun-hvit-brun stripe (1961-1995 og 1999-nå).

Over årene har Browns hatt periode hvor de har brukt hvitt for hjemmekamper i hovedsak på 70- og 80-tallet, samt tidlig 2000-tall etter at laget kom tilbake til NFL. Browns var lenge det eneste laget nord for Mason-Dixon-linjen som brukte hvitt på hjemmebane ofte.

TV-numre dukket først opp på skjorteermene i 1961. Over årene har stripene på ermene gått gjennom små endringer, først i 1968 (brune skjorte ble brukt tidlig i sesongen) og 1969 (hvite og brune skjorter) da uniformene begynte å ha striper i silke som var separert fra hverandre for å unngå at fargene skulle blø over i hverandre. De standard fem stripene har forblitt uendret (med unntak i 1984-sesongen). En nylig endring la til intialene "AL" til ære for lageieren Al Lerner som døde i 2002; dette ble fjernet igjen i 2013 da Jimmy Haslam tok over laget.

Oransje bukser med brun-hvit-brun stripe ble brukt mellom 1975 og 1983 og ble symbolisk i "Kardiac Kids"-perioden. Oransje bukser ble brukt tidvis i 2003 og 2004.

Utenom hjelmene fikk hjelmene et helt nytt design i 1984-sesongen. Nye stripemønstere ble lagt til på de hvite skjortene, brune skjortene og buksene. Brune sokker ble brukt med brune skjorter og ornsje sokker ble brukt med hvite skjorter. De brune tallene på de hvite skjortene fikk en oransje ytterlinje. De hvite numrene på de brune skjortene fikk en dobbel ytterlinje, i brun og oransje. (Oransje nummer med dobbel ytterlinje i brun og hvit ble brukt på de bruke skjortene i én preseason-kamp.[19]) Da det nye designet ikke var populært med tilhengere gikk laget tilbake til det originale designet i 1985, og forble slik frem til 1995.

I 1999 tok det nye Browns i bruk det tradisjonelle designet med to forskjeller: TV-numrene som før hadde vært på ermene ble flyttet til skuldren, og stripene på buksene ble gjort mye bredere.

Laget begynte å eksperimentere med uniformdesignet i 2002. En alternativ oransje skjorte ble introdusert den sesongen da NFL oppmuntret laget til å utforme en tredje skjorte, og det ble gjort store endringer da de brune sokkene ble brukt for første gang i 1984 med hvite, brune og oransje skjorter. Utenom i 1984 hadde stripete sokker (som matchet stripene på skjortene) hadde vært et viktig designelement i lagets tradisjonelle uniformer. De hvite stripete sokkene ble tidvis brukt med de hvite skjortene i 2003-2005 og 2007.

Laget fortsatte å eksperimentere i 2003 og 2004 da de tradisjonelle oransje-brun-oransje stripene på de hvite buksene ble erstattet med to variasjoner av brun-oransje-brun, en hvor stripene var like ved siden av hverandre (brukt med hvite skjorter) og en hvor de var separert av hvitt (brukt med brune skjorter). Den samlede versjonen ble brukt med begge skjortene i 2005. I 2006 gikk laget tilbake til den tradisjonelle oransje-brun-oransje stripen. Laget gikk også tilbake til en eldre stil på uniformene i 2006, med gråe ansiktsmasker; det originale stripemønsteret på de brune skjorteermene (de hvite skjortene har hatt det samme stripemønsteret siden 1985-sesongen.) og den eldre, mørkere brunfargen.

Browns tok i bruk brune bukser for første gang i lagets historie den 18. august 2008 i en preseason-kamp mot New York GIants. Buksene hadde ingen mønstre eller merker på seg. Laget hadde fått de brune buksene lagt som et alternativ for borteuniformene sine da de tok i bruk gråe ansiktsmasker i 2006.[20] De ble ikke tatt i bruk igjen før i en kamp 9. august 2009, med hvite stripede sokker.[21] Browns fortsatte å bruke de brune buksene gjennom 2009-sesongen.[22] Quarterback Brady Quinn støttet byttet til brune bukse da han mente at stripemønsteret på de hvite buksene forhindret mobiliteten.[23] Tilhengerene likte derimot ikke de brune buksene, og etter å ha brukt dem i en sesong byttet laget tilbake til de hvite skjortene med hvite bukser i 2010. Head coach Eric Mangini fortalte The Plain Dealer at Browns ikke kom til å bruke brune bukser igjen da det ble dårlig mottatt, og sa "I hope we can get to the point where we can wear fruit on our heads and people wouldn't notice."[24] Buksene ble ikke helt skrinlagt av laget, men de sluttet å bruke dem.

Browns valgte å bruke hvitt på hjemmebane i 2011-sesongen, og brukte det i all 16 kampene da motstanderlaget i alle bortekampene endte opp med å bruke sine egne mørkere uniformer.[25]

Browns tok igjen de brune buksene i bruk i en hjemmekamp mot Buffalo Bills den 3. oktober 2013Thursday Night Footbal, kombinert med brune skjorter. Det var første gang i lagets historie at de hadde brukt en helt brun uniform i.[26]

Den 14. april 2015 avdekket Cleveland Browns sin nye uniformkombinasjon som bestod av lagfargene oransje, brun og hvit.[27][28]

Rivaler[rediger | rediger kilde]

Browns har rivalerier med alle tre divisjonsmotstandere i AFC North. Laget har også historiske rivalerier med Indianapolis Colts, Denver Broncos, Buffalo Bills og Detroit Lions

Lagets største rival i AAFC var San Francisco 49ers, men dette har stort sett roet seg ned og blitt et relativt venlig forhold ettersom at Browns spiller i AFC og 49ers spiller i NFC. I tillegg var det flere fra 49ers sitt personale som hjalp Browns med oppstarten i 1999, inkludert tidligere President Mike Holmgren som startet sin NFL-karriere i San Francisco. Eierene av 49ers, John York og Denise DeBartolo York bor i Youngstown, Ohio, 60 miles sørøst fra Cleveland. TIdligere placekicker Phil Dawson sammen med reserve-quarterbacken Colt McCoy skrev kontrakt med 49ers i 2014.

Divisjonsrivaler[rediger | rediger kilde]

Pittsburgh Steelers[rediger | rediger kilde]

Hovedrivaleriet med Pittsburgh Steelers har fått kallenavnet "The Turnpike Rivalry",[29] og er det lengste av Browns sine rivalerier. Selv om Cleveland dominerte i de tidligere seriene (laget vant de første åtte møtene), har Steelers nå ledelsen 74-58, som gjør det til det eldste rivaleriet i AFC. Tidligere Browns-eier Art Modell arrangerte hjemmekamper mot Stellers på lørdagskvelder fra 1964 til 1970 for å styrke rivaleriet. Lagene befinner seg relativt nært hverandre, har hatt omtrent like mye suksess historisk og har delt både spillere og personale. Selv om det har roet seg i Pittsburgh etter at Modell flyttet laget (Browns er 6-33 mot Steelers etter at de kom tilbake til NFL i 1999, inkludert et tap i sluttspillet) er Steelers fremdeles Clevelands største rival.

Cincinnati Bengals[rediger | rediger kilde]

Rivaleriet oppstod først på grunn av personlige problemer mellom Paul Brown og Art Modell, men "Battle of Ohio" mellom Browns og Cincinnati Bengals har utviklet seg som følge av de sosiokulturelle forskjellene mellom Cincinnati og Cleveland, de to lagenes delte historie, og de lignende lagfargene, da Brown brukt den samme oransje fargen som Bengals brukte i Browns sine uniformer (Bengals har siden byttet til en lysere oransje). En av grunnene til at Modell flyttet Browns til AFC etter sammenslåingen av AFL og NFL var for å starte et rivaleri med Bengals. Kamper mellom lagene har produsert to av de mest poengrike kampene i NFLs historie. Cincinnati leder totalt 50-39, og har vunnet mesteparten av kampene siden Browns returnerte til NFL (25-12).

Baltimore Ravens[rediger | rediger kilde]

Rivaleriet mellom Browns og Ravens oppstod som et resultat av flyttekontroversen, og er heller et rivaleri mellom Art Modell og Ravens enn mellom lagene. Rivaleriet er mer ensidig enn de andre to i divisjonen: Ravens leder 29-9. Kampen er også bitter for Cleveland ettersom at lagets draft picks mellom 1995 og 1998 resulterte i at Ravens vant Super Bowl XXXV. Dersom Browns ikke hadde flyttet kunne det samme laget (draftet av general manager Ozzie Newsome) gitt Browns sin første tittel på 35 år.[30] Bitterheten ble forsterket da Ravens vant sitt andre Super Bowl i 2012.

Andre rivaler[rediger | rediger kilde]

Detroit Lions[rediger | rediger kilde]

Rivaleriet med Lions begynte på 50-tallet, da de to lagene møttes fire ganger i mesterskapskamper i NFL. Lions vant tre av kampene, mens Browns vant en. Dette var muligens ett av de beste rivaleriene i NFL på 50-tallet. Siden sammenslåingen i 1970 har lagene møttes mye sjeldnere etter at Browns flyttet til AFC. Fra 2002 til 2014 spilte lagene en årlig preseason-kamp kalt "Great Lakes Classic".[31]

Buffalo Bills[rediger | rediger kilde]

Rivaleriet med Bills har røtter til AAFC hvor laget fra Buffalo med samme navn konkurrerte. Browns og Bills i AAFC spilte seks ganger mot hverandre, inkludert en mesterskapskamp, før Browns ble valgt til sammenslåingen mens Bills ble utelatt. Etter at den nåværende versjonen av Bills ble med i NFL har de to lagene møttes fra tid til annen. Selv om lagene er i forskjellige AFC-divisjoner har det utviklet seg et rolig rivaleri mellom dem på grunn av likheter mellom Buffalo og Cleveland og de dårlige prestasjonene fra begge lagene. Til tross for at rivaleriet er blitt kjent for dårlige kamper, som an 6-3 seier for Browns hvor deres quarterback Derek Anderson fullførte 2 av 17 pasninger,[32] har det oppstått noen kompetitive øyeblikk, som en sluttspillkamp i 1990 og to kamper som hadde mye å si for lagene sjanse på å nå sluttspillet i 2007 og 2014.[33]

Baltimore/Indianapolis Colts[rediger | rediger kilde]

Rivaleriet med Colts var sterkt på 60-tallet. Browns slo Colts for mesterskapstittelen i NFL i 1964 (den siste mesterskapstittelen for Browns per 2019) og Colts fikk hevn i den samme kampen i 1968. Browns slo også Indianapolist Colts i divisjonssluttspillet i 1987.

Denver Broncos[rediger | rediger kilde]

Browns hadde et kort rivaleri med BRoncos som oppstod gjennom tre AFC Championship-kamper fra 1986 til 1989. I 1986 sikret quarterback John Elway uavgjort, med det som senere ble kjent som "The Drive", i Cleveland Municipal Stadium; Broncos vant kampen 23-20 på overtid. Ett år senere møttes lagene igjen i AFC Championship i 1987 i Mile High Stadium. Denver tok ledelsen 21-3 før Browns sin quarterback Bernie Kosar kastet fire touchdowns og utlignet til 31-31 halvveis i fjerde kvarter. Etter en lang drive kastet John Elway en 20-yard touchdown til running back Sammy Winder som gav Denver ledelsen 38-31. Cleveland kjempet seg opp til Devners 8-yard med 1:12 igjen på klokken, men Broncos sin safety Jeremiah Castille rev ballen ut av Browns sin running back Earnest Byner hender på 2-yard-linjen, som senere fikk navnet "The Fumble" av Browns-tilhengere. Broncos plukket opp ballen, gav Cleveland en safety, og vant kampen 38-33. De to lagene møttes igjen i AFC Championship-kampen i 1989 i Mile High Stadium, hvor Broncos vant komfortabelt 37-21.

Tilhengere[rediger | rediger kilde]

En undersøkelse utført av Bizjournal i 2006 bestemte at Browns sine tilhengere var de mest lojale i NFL. Studien, som ikke var vitenskapelig, fokuserte på lojalitet i positive og negative sesonger, tilskuertall og utfordringer tilskuere møtte (som dårlig vær eller lengre perioder med dårlige resultater).[34] Studien påpekte at Browns-tilhengere hadde fylt 99,8% av setene i stadionet de siste syv sesongene, til tross for et totalresultat på 36-76 over den samme perioden.[35]

Dawg Pound[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dawg Pound

De mest synlige tilhengere kan finnes i Dawg Pound. Dette var originalt navnet gitt til setene i den åpne (øst) enden av den gamle Cleveland Municipal Stadium, og den nåværende utgaven ligge også på østsiden av FirstEnergy Stadium, med hundrevis av tilhengere i oransje og brune farger med diverse hundelignende utstyr. Tilhengerne tok på seg navnet i 1984 etter at medlemmer av laget brukte navnet for å beskrive lagets forsvar.[36]

Den pensjonerte cornerbacken Hanford Dixon som spilte for Browns i hele sin karriere (1981-89) har blitt kreditert med å gi Cleveland Browns sitt forsvar navnet 'The Dawgs' på midten av 1980-tallet. DIxon og lagkamperatene Frank Minnifield og Eddie Johnson bjeffet til hverandre og til tilskuerene på Cleveland Stadium for å få opp stemningen. Det var her navnet Dawg Pound kom fra.[37] Tilhengerene tok navnet i løpet av de neste par årene.[36] Det er på bakgrunn av dette navnet at laget i sin nåværende versjon har brukt en bulldog som sin alternative logo.[38]

Browns Backers[rediger | rediger kilde]

Den største organisasjonen for tilhengere av Browns er Browns Backers Worldwide (BBW). Organisasjonen har omtrent 305 000 medlemmer[39] og Browns Backers-klubber er organisert i alle de store byene i USA, samt i flere militærbaser over hele verden, med den største i Phoenix, Arizona. Organisasjonen har også store klubber i utlandet, inkludert i Egypt, Australia, Japan, Sri Lanka og McMurdo Station i Antarctica.[40] Ifølge Cleveland Browns offisielle fanklubb er de største internasjonale gruppene i Alon ShvutVestbredden og Niagara Falls, Canda, hvor Alon Shvut har 129 medlemmer og Niagara har 310.[41]

Browns sin maskot Chomps (med medlem av Nasjonalgarden i FirstEnergy Stadium.)

Etter at tidligere Browns-eier Randy Lerner kjøpte opp den engelske fotballklubben Aston Villa har offisielle butikker for Aston Villa begynt å selge skjorter og fotballer fra Cleveland Browns. Dette har økt interessen i England og forsterket tilknytningen mellom de to lagene. Tilhengere av Aston Villa har startet opp organisasjonen Aston (Villa) Browns Backers of Birmingham.

Kjente tilhengere[rediger | rediger kilde]

Cleveland Browns var Elvis Presley sitt favorittlag.[42][43] Dette var fordi hans venn Gene Hickerson - osm han hadde spilt fotball med i ungdommen i Memphis - kom under kontrakt med Browns i 1957 og spilte der i hele sin karriere fram til 1973.[44] Forsvarer Bobby Franklin, som spilte for Browns mellom 1960 og 1966 var også en venn av Presley. Wrestler i WWE Hall of Fame og kommentator Jerry "The King" Lawler - som tilbragte mesteparten av livet sitt i Memphis - tilbragte deler av sin barndom i Cleveland-området og er en tilhenger av Browns.[45] Wrestlerene The Miz og Dolph Ziggler (begge fra Cleveland) er også tilhengere.[46] Baseball-legenden Hank Aaron er en fan.[47] Andre kjente tilhengere inkluderer Arsenio Hall, Drew Carey, Patricia Heaton (faren hennes Chick Heaton var en skribent for The Plain Dealer, som dekket Browns og skrev to bøker om laget), Terri Garr, Martin Mull, Condoleezza Rice, Valerie Bertinelli (mannen hennes er fra nordøstlige Ohio), Machine Gun Kelly, Paul Adelstein, Iron Chef Michael Symon, C. J. McCollum, ESPN-kommentator Jay Crawford og Brad Paisley.[48][49]

Merkbare spillere[rediger | rediger kilde]

Nåværende spillerstall[rediger | rediger kilde]

Spillerstall Cleveland Browns
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams

Reservelister
  • Tom

Unrestricted FAs

Rookies i skråskrift

Spillerstall oppdatert 5. april 2019
Depth chartOverganger
72 Aktive, 0 Inaktive, 1 FAs

Spillerstaller i AFCSpillerstaller i NFC


Spillere i Pro Football Hall of Fame[rediger | rediger kilde]

Cleveland Browns har det fjerde høyeste antallet spillere innlemmet i Pro Football Hall of Fame med totalt 16 spillere som ble inkludert basert på deres prestasjoner med Browns, og åtte eller flere spillere og trenere som har tilbragt minst ett år med Browns.[50] Ingen fra Browns ble innlemmet i æresgalleriets første år i 1963. Otto Graham var den først spilleren på Browns som ble innlemmet, i 1965, og den siste fra Browns som fikk en plass var Gene Hickerson i 2007. Alle fra Browns som er med i Pro Football Hall of Fame er fra versjonen av laget fra før 1996, ingen medlemmer har spilt på Browns etter 1999.

Cleveland Browns Pro Football Hall of Fame
Innlemmet Nr. Spiller Periode Posisjon(er)
1965 60, 14 Otto Graham 1946–1955 QB
1967 Paul Brown 1946–1962 Head coach
1968 76, 36 Marion Motley 1946–1953 FB
1971 32 Jim Brown 1957–1965 FB
1974 46, 76 Lou Groza 1946–1959
1961–1967
OT
K
1975 56, 86 Dante Lavelli 1946–1956 WR
1976 53, 80 Len Ford 1950–1957 DE
1977 30, 45, 60 Bill Willis 1946–1953 T, OG
Forrest Gregg * 1975–1977 Head coach
1981 77 Willie Davis * 1958–1959 DE
1982 83 Doug Atkins * 1953–1954 DE
1983 49 Bobby Mitchell 1958–1961 WR, RB, HB
42 Paul Warfield 1964–1969
1976–1977
WR
1984 74 Mike McCormack 1954–1962 OT
1985 22, 52 Frank Gatski 1946–1956 C
1987 18 Len Dawson * 1960–1961 QB
1993 65 Chuck Noll * 1953–1959 RG
LB
1994 44 Leroy Kelly 1964–1973 RB
1995 72 Henry Jordan * 1957–1958 DT
1997 96, 44 Don Shula * 1951–1952 DB
1998 29 Tommy McDonald * 1968 WR
1999 82 Ozzie Newsome 1978–1990 TE
2003 64 Joe DeLamielleure 1980–1984 OG
2007 66 Gene Hickerson 1958–1960
1962–1973
OG
* Prestasjoner med Browns ikke relevant for innlemmelsen

Cleveland Browns Legends[rediger | rediger kilde]

Cleveland Browns Legends-programmet beærer tidligere medlemmer av Browns som har bidratt til franchisens historie. I tillegg til alle medlemmene på Pro Football Hall of Fame inkluderer Legends følgende:[51]

Cleveland Browns Legends
Innlemmet Nr. Navn Posisjon(er) Periode
2001 19 Bernie Kosar QB 1985–1993
92 Michael Dean Perry DE 1989–1994
34 Greg Pruitt RB 1973–1981
26 Ray Renfro WR 1952–1963
2002 57 Clay Matthews LB 1978–1993
17 Brian Sipe QB 1974–1983
58/88 Mac Speedie WR 1946–1952
2003 29 Hanford Dixon DB 1981–1989
74/79 Bob Gain DT 1952–1964
77/80 Dick Schafrath OT 1959–1971
2004 86 Gary Collins WR 1962–1971
42/82 Tommy James DB/P 1948–1955
40/86 Dub Jones WR 1948–1955
43 Mike Pruitt RB 1976–1984
2005 31 Frank Minnifield DB 1984–1992
13 Frank Ryan QB 1962–1968
72 Jerry Sherk DL 1970–1981
64/84 Jim Ray Smith OT 1956–1962
2006 20/21/44 Earnest Byner RB 1984–1988
1994–1995
73 Doug Dieken OT 1971–1984
82 Jim Houston LB 1960–1972
34 Walt Michaels LB 1952–1961
2007 12 Don Cockroft K 1968–1980
59/84 Horace Gillom P 1947–1956
80 Bill Glass DE 1962–1968
34 Kevin Mack RB 1985–1993
2008 71 Walter Johnson DT 1965–1976
24/80 Warren Lahr DB 1949–1959
21 Eric Metcalf RB 1989–1994
84/86 Paul Wiggin DE 1957–1967
2010 63 Cody Risien OT 1979–1989
60 John Wooten OG 1959–1967
2011 50 Vince Costello LB 1957–1966
54 Tom DeLeone C 1974–1984
2012 22 Clarence Scott DB 1971–1983
48 Ernie Green RB 1962–1968
2013 35 Galen Fiss LB 1956–1966
34/64 Abe Gibron G 1950–1956
2014 68 Robert Jackson OG 1975–1985
89 Milt Morin TE 1966–1975
2015 70 Don Colo DT 1953–1958
79 Bob Golic NT 1982–1988
2016 52 Dick Ambrose LB 1975–1983
27 Thom Darden FS 1972–1981
2017 30 Bernie Parrish DB 1959-1966
74 Tony Adamle LB/FB 1947–1951, 1954
2018 40 Erich Barnes DB 1965-71
51 Eddie Johnson LB 1981-1990

Pro Bowlere[rediger | rediger kilde]

Pensjonerte numre[rediger | rediger kilde]

Cleveland Browns pensjonerte numre
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Cleveland Browns 14 retired.png Cleveland Browns 32 retired.png Cleveland Browns 45 retired.png Cleveland Browns 46 retired.png Cleveland Browns 76 retired.png
Otto Graham
QB, 1946-55
Jim Brown
FB, 1957-65
Ernie Davis
HB, 1962
Don Fleming
S, 1960-62
Lou Groza
OT/K, 1946-59, '61-67

Fra 1993 til 2013 var nummer 19 uoffisielt pensjonert for Bernie Kosar, med unntak av risman Jackson som brukte det i en kort periode i 2004, men måtte bytte det etter kritikk fra lagets tilhengere. I 2014 spurte Milas Austin om, og fikk, tillatelse fra Kosar for å bruke nummer 19, som førte til at det ble tatt i brukt igjen for Browns.

Ring of Honor[rediger | rediger kilde]

I 2010 etablerte Browns en Ring of Honor som beæret de store spillerne fra lagets fortid ved å ha navnene deres vist rundt det øvre platået på FirstEnergy Stadium. Den første versjonen ble avdekket under åpningskampen på hjemmebane den 19. september 2010, og inkluderte 16 Hall of Femere.[52] I 2018 ble Joe Thomas innlemmet med nummeret 10 363 under navnet - hans NFL-rekord på antall snaps han hadde spilt på rad.[53]

Statuer[rediger | rediger kilde]

Laget har reist to statuer til ære for tidligere medlemmer - avdøde eier Alfred Lerner (foran lagets hovedkvarter/treningsfasiliteter) og running back Jim Brown (foran First Energy Stadium).

Starting quarterbacks[rediger | rediger kilde]

First-round draft picks[rediger | rediger kilde]

Personale og head coaches[rediger | rediger kilde]

Head coaches[rediger | rediger kilde]

Mal:Hoved artikkel

Nåværende personale[rediger | rediger kilde]

Cleveland Browns personale
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Kontoransatte
Head coaches
Offensive coaches
 
Defensive Coaches
Special teams coaches
Strength and conditioning
  • Director, Strength and Conditioning – Larry Jackson
  • Strength and Conditioning Assistant – Evan Marcus
  • Strength and Conditioning Assistant/Sports Science – Josh Christovich
  • Strength and Conditioning Assistant – Monty Gibson
  • Strength and Conditioning Assistant – Dale Jones

Coaching staff
Management
Mer NFL-personale

AFC East
BUF
MIA
NE
NYJ
North
BAL
CIN
CLE
PIT
South
HOU
IND
JAX
TEN
West
DEN
KC
LAC
OAK
NFC East
DAL
NYG
PHI
WAS
North
CHI
DET
GB
MIN
South
ATL
CAR
NO
TB
West
ARI
LAR
SF
SEA

Media[rediger | rediger kilde]

WKNR (850 AM), WKRK-FM (92.3 FM), og WNCX (98.5 FM) er hovedradiostasjoner for Cleveland Browns Radio Network. Hovedkommentatoren Jim Donovan kommenterer kamper sammen med analytikeren Doug Dieke, tidligere left tackle for Browns, og sidelinjereporteren Nathan Zegura - som ble kjent da han ble suspendert fra åtte kamper for å ha kranglet med dommerne under en kamp i 2018.[54] Ken Carman fra WKRK-FM, Tony Rizzo & Je'Rod Cherry fra WKNR, og tidligere punter for Browns Dave Zastudil er vertene for nettverkets førkampsprogram, mens Jeff Phelps og Dustin Fox fra WKRK-FM er vertene for nettverkets program etter kampene.[55][56] WLFM-LP (87.7 FM) sender spanskspråklige kamper for laget.[57]

WEWS-TV (TV channel 5) er lagets hovedkanal på TV og sender Browns-programmering heler året samt kamper i preseason som ikke sendes på andre nettverk.[58] Jay Crawford er hovedkommentater, tidligere quarterback for Browns Tim Couch er ekspertkommentator, og tidligere quarterback for Browns Bernie Kosar og Dustin Fox er sidelinjereportere.[59] SportsTime Ohio (STO) er lagets kabelkringkaster, som sender forskjellige Browns-relaterte programmer i løpet av sesongen og har vært det siden 2006, utenom årene 2014 til 2017.[60]

Browns sin egen produksjonsdivisjon vant to Lower Great Lakes Emmy Awards i 2005. En for en spesialsending til ære for laget som vant NFL Championship i 1964 (The 1964 Championship Show) og en for en reklame (The Paperboy)[61]

Referanser i populærkultur[rediger | rediger kilde]

Browns har (både direkte og indirekte) hatt en rolle i forskjellige TV-serier og filmer opp gjennom årene.

  • Arsenio Halls TV-program The Arsenio Hall Show er kjent for at publikum bjeffer - et kamprop som ble brukt av Browns-tilhengere. Han refererte også til en seksjon av publikumet sitt som hans "Dawg Pound".[62]
  • The Drew Carey Show, dukker Browns quarterback Bernie Kosar opp i episoden "Drewstock" (29. januar 1997). I episode "Drew Goes to the Browns Game" (29. september 1999) er Drew en tilskuer under Browns første regular season-kamp siden de returnerte til NFL. (Drew Carey dukket opp på banen under lagets første hjemmekamp i regular season i 1999 i virkeligheten også).
  • Cleveland Brown er navnet på en av rollefigurene i Fox-serien Family Guy, og er hovedkarakteren i spin-off-serien The Cleveland Show.
  • I How I Met Your Mother-episoden "The Best Man" går hovedrollene i et bryllup som har et Cleveland Browns-tema.
  • Browns har i varierende grad vært en del av flere episoder av Hot In Cleveland, inkludert i reklamer for serien. I episode "How Did You Guys Meet, Anyway?" (4. januar 2012) tenker karakterene tilbake til hvordan de møttes på 80-tallet mens de ventet i toalettkø på en Cleveland Browns-kamp.[63] I episoden "God and Footabll" (18. januar 2012) utvikler Melanie (Valerie Bertinelli) et forhold med en place kicker for Browns (spilt av Dan Cortese). I episoden "The Gateway Friend" (2. mai 2012) er Browns sin wide receiver/return specialist Josh Cribbs med som seg selv i en karaokekonkurranse. Etter SUper Bowl XLVI dukker Betty White opp i en video hvor Elka, med en Browns-jakke, gratulerer New York Giants og uttryker håp om at Browns skal vinne en Super Bowl.[64] Etter første runde av NFL Draft i 2014 ønsker de fire hovedkarakterene Justin Gilbert og Johnny Manziel velkommen til Browns.[65]
  • I filmen The Fortune Cookie fra 1966 med Jack Lemmon og Walter Matthau dukker Browns opp flere ganger i Cleveland - filmen ble lagt i samarbeid med laget.[66]
  • Filmen The Express fra 2008 forklarer hvordan Ernie Davis ble byttet til Browns fra Washington Redskins.[67] Tidlig i filmen ser vi Jim Brown som tar bilder i uniformen sin etter at han ble draftet. Senere ser vi Davis i kampen sin mot leukemi etter at han ble draftet, og Browns som holdt en spesiell pre-game seremoni for ham.
  • I filmen Hot Tub Time Machine fra 2010 vinner Browns AFC Championship Game i 1986 (kampen er kjent for "The Drive" hvor tidligere quarterback for Denver Broncos John Elway flyttet ballen 98 yards). Det blir forklart at Browns vinner kampen på grunn av sommerfugleffekten.
  • I filmen Draft Day fra 2014 forsøker den fiksjonelle general manageren for Browns Sonny Weaver, Jr. (Kevin Costner) å skaffe laget pick #1 i NFL Draft.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Cleveland Browns Team Capsule» (PDF). 2018 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 9. august 2018. Besøkt 11. mars 2019. 
  2. ^ a b c «New Browns Logo». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 23. februar 2015. Arkivert fra originalen 24. februar 2015. Besøkt 11. mars 2019. 
  3. ^ Shook, Nick (26. mars 2019). «Nothing Fancy: Browns set to unveil new uniforms in 2020». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 28. mars 2019. «This new, exciting era of the Browns is receiving a makeover. Browns owners Dee and Jimmy Haslam confirmed Tuesday the team will be donning new uniforms for the 2020 season. The uniforms will embody a "nothing fancy" mindset, embracing the team's rich tradition and its unique distinction as the only NFL franchise with orange and brown as its two primary colors.» 
  4. ^ «Cleveland Browns Team Facts» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 11. mars 2019. 
  5. ^ Rosenthal, Gregg (2. august 2012). «Cleveland Browns' sale to Jimmy Haslam complete». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 11. mars 2019. 
  6. ^ Florjancic, Matt (16. oktober 2012). «Haslam approved as new Browns owner». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 18. oktober 2012. Besøkt 11. mars 2019. 
  7. ^ Cabot, Mary Kay (2. august 2012). «Cleveland Browns sale to Jimmy Haslam group is complete». The Plain Dealer (engelsk). Besøkt 11. mars 2019. 
  8. ^ Florjancic, Matt (15. januar 2013). «Browns Stadium to become 'FirstEnergy Stadium'». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 17. januar 2013. Besøkt 11. mars 2019. 
  9. ^ Naymik, Mark (8. mars 2013). «Browns owner Jimmy Haslam has spell over football fans and politicians alike». The Plain Dealer (engelsk). Besøkt 11. mars 2019. 
  10. ^ a b Gribble, Andrew (24. februar 2015). «Browns' logos sneak preview of what's to come». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 25. februar 2015. Besøkt 11. mars 2019. 
  11. ^ Gribble, Andrew (2. april 2015). «Putting to rest 5 historic myths about the Browns' uniforms». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 4. april 2015. Besøkt 11. mars 2019. 
  12. ^ «Cleveland Browns-Team history» (engelsk). pigskinacademy.com. Arkivert fra originalen 6. januar 2013. Besøkt 11. mars 2019. 
  13. ^ Mal:Kild www
  14. ^ Smith, Michael David (11. oktober 2017). «Hogan will be Browns' 28th starting quarterback since 1999» (engelsk). NBC Sports. Besøkt 11. mars 2019. 
  15. ^ «Cleveland Browns Team Encyclopedia» (engelsk). pro-football-reference.com. Besøkt 11. mars 2019. 
  16. ^ «Cleveland Browns Unusued Logo» (engelsk). Besøkt 11. mars 2019. 
  17. ^ Grzegorek, Vince (9. februar 2010). «The Hunt for the Great Orange, Brown, and White Whale: Unraveling the Mystery of the 1965 "CB" Cleveland Browns Helmet Logo» (engelsk). Cleveland Scene. Besøkt 11. mars 2019. 
  18. ^ Patra, Kevin (24. februar 2015). «Cleveland Browns unveil new logos» (engelsk). National Football League. Besøkt 11. mars 2019. 
  19. ^ «Browns' Home Jerseys Will Be Modified». Youngstown Vindicator (engelsk). 8. august 1984. Besøkt 11. mars 2019. 
  20. ^ King, Steve. «Brown out». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 22. august 2008. Besøkt 12. mars 2019. 
  21. ^ Keim, Bob (10. august 2009). «Scrimmage shows Cleveland Browns' offense still needs work». Cleveland.com (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  22. ^ Grossi, Tony (26. juli 2009). «Cleveland Browns might wear brown pants for all road games during 2009 NFL season» (engelsk). Cleveland.com. Arkivert fra originalen 23. juni 2012. Besøkt 12. mars 2019. 
  23. ^ Turner, Jamie (11. august 2009). «Cleveland Browns' scrimmage answers some Brady Quinn concerns; WR Leggett impresses». The Plain Dealer (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  24. ^ Leahy, Sean (17. august 2010). «Eric Mangini: Cleveland Browns will abandon the brown-pants look». USA Today (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  25. ^ Florjancic, Matt (16. juni 2011). «Ask Matt». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 19. juni 2011. Besøkt 12. mars 2019. 
  26. ^ Morona, Joey (4. oktober 2013). «Browns unveil all-brown uniforms vs. Bills: What do you think? | cleveland.com». The Plain Dealer (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  27. ^ Shook, Nick (14. april 2015). «Cleveland Browns unveil new uniforms». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 12. mars 2019. 
  28. ^ «The 6 significant changes to the Browns uniforms». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 15. april 2015. Arkivert fra originalen 16. april 2015. Besøkt 12. mars 2019. 
  29. ^ «Steelers To Take On Browns For First Place In The AFC North». Kdka.com (engelsk). 14. oktober 2010. Besøkt 12. mars 2019. 
  30. ^ «Baltimore Ravens Team Encyclopedia» (engelsk). Pro-Football-Reference.com. Besøkt 12. mars 2019. 
  31. ^ Schudel, Jeff (22. november 2009). «Great Lakes Classic has lacked luster since its beginning» (engelsk). The Morning Journal. Arkivert fra originalen 3. september 2015. Besøkt 12. mars 2019. 
  32. ^ «Browns Win Ugly, Beat Buffalo 6-3» (engelsk). CBS News. 11. oktober 2009. Besøkt 12. mars 2019. 
  33. ^ Warskinskey, Tim (30. november 2014). «Cleveland Browns vs. Buffalo Bills series has seen it all: A championship, a fired coach and blizzard». The Plain Dealer (engelsk). Cleveland.com. Besøkt 12. mars 2019. 
  34. ^ Thomas, G. Scott. «Cleveland No. 1 in NFL fan loyalty» (engelsk). Msnbc.msn.com. Arkivert fra originalen 11. februar 2009. Besøkt 12. mars 2019. 
  35. ^ «NFL Fan Support Rankings» (engelsk). Bizjournals.com. Arkivert fra originalen 29. februar 2008. Besøkt 12. mars 2019. 
  36. ^ a b Newmeister, Larry (16. februar 2006). «Judge finds nobody beats out Cleveland for 'Dawg Pound'». Usatoday.com (engelsk). Gannett Company. Besøkt 12. mars 2019. 
  37. ^ King, Steve. «Cleveland Browns | Rookies get a history lesson» (engelsk). Clevelandbrowns.com. Arkivert fra originalen 6. desember 2008. Besøkt 12. mars 2019. 
  38. ^ «Cleveland Browns Logos» (engelsk). Sportslogos.net. Besøkt 12. mars 2019. 
  39. ^ «Browns Backers Worldwide». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 12. mars 2019. 
  40. ^ Deneen, Mike (11. januar 2006). «Lakewood Native Takes Browns Backers to South Pole». The Lakewood Observer (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  41. ^ «Cleveland Browns». Clevelandbrowns.com. Arkivert fra originalen 6. desember 2008. Besøkt 12. mars 2019. 
  42. ^ June Moore (med hjelp fra Kathy Westmoreland): Kathy Westmoreland: Elvis' voice of an angel, Ju'Mel Publishing, USA, Juni 2010, s. 159 / ISBN 978-0-9827845-0-1
  43. ^ Vann, Tap (7. januar 2009). «TOP 20 surprising Elvis Facts» (engelsk). Weeklyworldnews.com. Besøkt 12. mars 2019. 
  44. ^ «Gene Hickerson: Elvis Took His Calls» (engelsk). Dan Coughlin. 24. oktober 2011. Besøkt 12. mars 2019. 
  45. ^ Moore, Glenn (16. september 2013). «Cleveland native Jerry "The King" Lawler talks Browns, Indians and wrestling again (video)» (engelsk). Cleveland.com. Besøkt 12. mars 2019. 
  46. ^ CK (14. desember 2014). «Livin' the dream! @JerryLawler @HEELZiggler @mikethemiz #BrownsGoodKarma» (engelsk). CaseyKulas. Besøkt 12. mars 2019. 
  47. ^ «Touchdown Tim's NFL: Elvis' and Henry Aaron's favorite football team» (engelsk). Orble.com. 17. august 2011. Arkivert fra originalen 22. februar 2014. Besøkt 12. mars 2019. 
  48. ^ «Machine Gun Kelly Visits The Browns Facilities» (engelsk). djsdoingwork.com. 21. april 2014. Arkivert fra originalen 3. mai 2014. Besøkt 12. mars 2019. 
  49. ^ «CJ McCollum loves the Cleveland Browns and bets his team will beat Damian Lillard's Oakland Raiders». OregonLive (engelsk). The Oregonian. 30. september 2018. Besøkt 12. mars 2019. 
  50. ^ «Hall of Famers by Franchise». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  51. ^ «Browns Legends». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 12. mars 2019. 
  52. ^ Davis, Nate (26. august 2010). «Sixteen inaugural members of Cleveland Browns Ring of Honor unveiled». USA Today (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  53. ^ Shaw, Courtney (14. oktober 2018). «Joe Thomas snap streak added to Ring of Honor» (engelsk). News 5 Cleveland.com. Besøkt 12. mars 2019. 
  54. ^ McManamon, Pat (20. september 2018). «Cleveland Browns sideline reporter suspended eight games». ESPN.com (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  55. ^ «Jeff Phelps To Call Browns Preseason Games; Team Announces Radio Network Programming». CBS Cleveland (engelsk). 6. august 2014. Besøkt 12. mars 2019. 
  56. ^ Kleps, Kevin (29. august 2018). «Cleveland Browns are adding Spanish radio broadcasts in 2018». Crain's Cleveland Business (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  57. ^ «Browns Radio Network». clevelandbrowns.com (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  58. ^ «NewsChannel 5, Cleveland Browns unveil new programming Sunday, March 8th». newsnet5.com (engelsk). Arkivert fra originalen 30. september 2015. Besøkt 12. mars 2019. 
  59. ^ Roda, Kenny (11. april 2018). «Browns Announce 2018 Preseason Schedule» (engelsk). WHBC. Besøkt 12. mars 2019. 
  60. ^ Patsko, Scott (21. april 2017). «Browns returning to SportsTime Ohio in 2017, according to report». cleveland.com (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  61. ^ «Browns win two Emmy Awards». ClevelandBrowns.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 27. september 2005. Arkivert fra originalen 22. februar 2014. Besøkt 12. mars 2019. 
  62. ^ https://news.yahoo.com/blogs/fall-tv/woof--woof--arsenio-hall-explains-the-origins-of-his-late-night-barks-174129559.html. 
  63. ^ «Hot in Cleveland - Season 3, Episode 6: How Did You Guys Meet, Anyway?» (engelsk). TV.com. 26. august 2015. Besøkt 12. mars 2019. 
  64. ^ «Betty White Congratulates The Giants on their Superbow XLVI Win!». youtube.com (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  65. ^ «Hot in Cleveland: Cleveland Browns Shout Out». youtube.com (engelsk). Besøkt 12. mars 2019. 
  66. ^ «The Fortune Cookie (1966) - Overview» (engelsk). Turner Classic Movies. 26. august 2015. Besøkt 12. mars 2019. 
  67. ^ Ebert, Roger (8. oktober 2008). «The Express Movie Review & Film Summary (2008)» (engelsk). RogerEbert.com. Besøkt 12. mars 2019. 

Videre litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brown, Paul; Clary, Jack (1979). PB, the Paul Brown Story. New York: Atheneum. 
  • Henkel, Frank M. (2005). Cleveland Browns History. Arcadia Publishing. ISBN 978-0-7385-3428-2. 
  • Knight, Jonathan (2006). Sundays in the Pound: The Heroics and Heartbreak of the 1985–89 Cleveland Browns. Kent, OH: The Kent State University Press. ISBN 978-0-87338-866-5. LCCN 2005037574. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Cleveland Browns – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata