Los Angeles Rams

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Los Angeles Rams
Amerikansk fotball Los Angeles Rams i NFL-sesongen 2021
Los Angeles Rams
Drakter
La rams uniforms 20.png
Maskot Rampage
Lagfarger Kongeblå, sol[1][2][3]
         
Laginformasjon
Stiftet 1936; 85 år siden (1936)
By USAInglewood
CaliforniaCalifornia
Kallenavn • Fearsome Foursome (1960-tallet)

• The Greatest Show on Turf (1999–2001)
• Mob Squad (2015–2018)

Conference National Football Conference
Division NFC West
Ledelse
Eier Stan Kroenke[4][5]
General manager Les Snead
Hovedtrener Sean McVay
Laghistorie
Meritter
  • Ligamesterskap: (2)
NFL Championships (før sammenslåingen av AFL og NFL i 1970)
1945, 1951
  • Super Bowls: (1)
1999 (XXXIV)
  • Conference-titler: (7)
NFL National: 1950, 1951
NFL Western: 1955
NFC: 1979, 1999, 2001, 2018
  • Divisjonstitler: (17)
NFL Western: 1945, 1949
NFL Coastal: 1967, 1969
NFC West: 1973, 1974, 1975, 1976, 1977, 1978, 1979, 1985, 1999, 2001, 2003, 2017, 2018
  • Sluttspill: (30)
NFL: 1945, 1949, 1950, 1951, 1952, 1955, 1967, 1969, 1973, 1974, 1975, 1976, 1977, 1978, 1979, 1980, 1983, 1984, 1985, 1986, 1988, 1989, 1999, 2000, 2001, 2003, 2004, 2017, 2018, 2020
Hjemmebane
Sofistadium 2020.jpg
Los Angeles Rams' hjemmebane
Stadionnavn SoFi Stadium
Bygget 2020
Kapasitet 70 240

Los Angeles Rams er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Los Angeles, California. Laget konkurrerer i National Football Leagues National Football Conference (NFC) i NFC West-divisjonen. Rams spiller sine hjemmekamper i SoFi Stadium i Inglewood, som de deler med Los Angeles Chargers.

Franchisen startet i 1936 som Cleveland Rams i Cleveland, Ohio. Klubben var eid av Homer Marshamn og hadde spillere som William "Bud" Cooper, Harry "The Horse" Mattos, Stan Pincura, og Mike Sebastian.[6] Damon "Buzz" Wetzel var lagets general manager.[7] Laget flyttet til Los Angeles i 1946 etter seieren i NFL Championship Game i 1945, som åpnet døren for Paul Browns Cleveland Browns og gjorde Rams til det første laget med en ligatittel som spilte den neste sesongen i en annen by. Klubben spilte hjemmekampene sine i Los Angeles Memorial Coliseum fram til de flyttet til det nyoppussede Anaheim Stadium i Orange County, California i 1980.

Rams forlot California og flyttet til St. Louis, Missouri etter 1994-sesongen. Fem sesonger etter flyttingen vant laget Super Bowl XXXIV ved å slå Tennessee Titans 23–16. De nådde deretter Super Bowl XXXVI, hvor de tapte 20–17 mot New England Patriots. Rams spilte i St. Louis ut 2015-sesongen, da de leverte en søknad om å få flyttet tilbake til Los Angeles. Søknaden ble godtkjent i et eiermøte i januar 2016, og Rams returnerte til byen i forkant av 2016-sesongen. Rams nådde Super Bowl LIII hvor de tapte 13–3 mot New England Patriots.[8][9]

Laget har vunnet tre ligatitler, og er det eneste som har vunnet en tittel mens det har representert tre forskjellige byer (Cleveland i 1945, Los Angeles i 1951 og St. Louis i 1999).

Historie[rediger | rediger kilde]

Cleveland Rams (1936–1945)[rediger | rediger kilde]

Videre informasjon: Cleveland Rams

Cleveland Rams ble stiftet i 1936 av advokaten Homer Marshman og spiller-treneren Damo Wetzel, en tidligere stjernespiller fra Ohio State som også spilte for Chicago Bears og Pittsburgh Pirates. Wetzel, som var lagets general manager, valgte "Rams" i referanse til sitt favorittlag i college football, Fordham Rams fra Fordham University; Marshman, som var hovedeieren, likte også navnet.[10] Laget spilte i den nyopprettede American Football League, og avsluttet seriespiellet i 1936 5-2-2, bak serievinnerne Boston Shamrocks' 8-3.

Rams ble med i National Football League den 12. februar 1937 og ble plassert i Western Division.[11] Rams var det fjerde laget i en rekke med kortvarige lag basert i Cleveland, etter Cleveland Tigers, Cleveland Bulldogs og Cleveland Indians. I begynnelsen flyttet laget ofte på seg, med tre forskjellige stadioner spredd over flere tapende sesonger. I 1939-sesongen hadde laget ligaens MVP, nykommer halfback Parker Hall[12]

I juni 1941 ble laget kjøpt opp av Dan Reeves og Fred Levy Jr. Reeves.[13] Levy eide en andel av laget sammen med Bob Hope frem til Reeves kjøpte deres andeler i 1962.[14]

Franchisen ble satt på hold i 1943-sesongen på grunn av manglende spillere som et resultat av den pågående verdenskrigen, men startet opp igjen for 1944-sesongen.[15] I sin siste sesong i Ohio oppnådde laget endelig suksess. I 1945 ledet quarterback Bob Waterfield laget til et sesongresultat på 9-1, og deres første ligatittel da de slo Washington Redskins 15-14 på hjemmebane den 16. desember.

Første periode i Los Angeles (1946–1994)[rediger | rediger kilde]

Videre informasjon: Los Angeles Rams' historie

1946–1948: Ny start i Los Angeles[rediger | rediger kilde]

Hall of Fame WR Tom Fears

Den 12. januar 1946 ble Reeves' søknad om å flytte Cleveland Rams til Los Angeles og det 103 000 seter store Los Angeles Memorial Coliseum avslått av de andre lageierne i NFL.[16] Han truet med å fjerne seg selv fra NFL og profesjonell amerikansk fotball dersom flyttingen til Los Angeles ble godkjent.[16][17][18] Partene kom eventuelt frem til en avtale som tillot Reeves å flytte laget sitt til Los Angeles.[16][19][20][21] NFL ble dermed den første ligaen som strakk seg fra kyst til kyst i USA.[16]

Fra 1933, da Joe Lillard forlot Chicago Cardinals, og ut 1946 var det ingen mørkhudete spillere i profesjonell amerikansk fotball.[22] Etter at Rams hadde fått godkjent søknaden om å flytte til Los Angeles begynte de forhandlinger om leie av Los Angeles Memorial Coliseum. En av betingelsene for å få lånet var at de måtte inkludere minst én afroamerikaner på laget, noe Rams gikk med på.[23][24][25][26] Rams skrev så kontrakt med Kenny Washington den 21. mars 1946.[27][28][29] Dette førte til oppstyr blant de andre lageierne i NFL.[30] 7. mai samme år signerte Rams enda en mørkhudet spiller, Woody Strode.

Rams var det første laget i NFL som spilte i Los Angeles (Los Angeles Buccaneers var et lag uten hjemmebane), men de var ikke det eneste profesjonalle amerikansk fotballaget med hjemmebane i Coliseum mellom 1946 og 1949. Los Angeles Dons, som spilte i den nye All-America Football Conference, spilte også sine hjemmekamper der. Reeves tok en sjanse på hvorvidt Los Angeles var klart for sitt første profesjonelle lag, og nå hadde byen to. I Rams' første kamp i sesongoppkjøret mot Washington Redskins var det rundt 95 000 tilskuere på stadion. Laget avsluttet sin første sesong i L.A. 6-5-1, på andreplass bak Chicago Bears. Hovedtrener Walsh fikk sparken ved sesongslutt. Coliseum skulle bli lagets hjemmebane i over 30 år, selv om stadionet allerede var 20 år gammelt da Rams spilte sin første kamp der.

Da All-America Football Conference ble nedlagt i 1949 ble Dons assimilert i Rams.[31]

1949–1956[rediger | rediger kilde]

Elroy Hirsch spilte for Rams i ni sesonger mellom 1949 og 1957.

Rams' første storhetstid i Sør-California varte fra 1949 til 1955, da de nådde NFL Championship Game fire ganger, med én seier i 1951. I denne perioden hadde laget det beste angrepet i NFL, til tross for at de byttet quarterback fra Bob Waterfield til Norm Van Brocklin i 1951. Brocklin, Waterfield og wide receiver Elroy Hirsch var de største spillerne på angrepet i denne perioden. Sammen med fremtidig Hall of Famer Tom Fears utviklet Hirsch en spillestil med fokus på pasningsspill. I mesterskapssesongen i 1951 hadde Hirsch 1 495 receiving yards og 17 touchdowns. Spillestilen ble såpass populær at Los Angeles Rams ble det første profesjonelle laget som fikk alle kampene sine sendt på TV i 1950.

1957–1964: Rekordhøye tilskuertall[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene gikk Rams fra å være det eneste store profesjonelle idrettslaget i Sør-California og Los Angeles til å være ett av fem. Los Angeles Dodgers flyttet inn fra Brooklyn i 1958, Los Angeles Chargers fra den nye American Football League ble stiftet i 1960, Los Angeles Lakers flyttet fra Minneapolis i 1960 og Los Angeles Angels ble tildelt til Gene Autry i 1961. Til tross for økt konkurranse overlevde Rams i beste velgående i Sør-California. I de første to årene etter at Dodgers flyttet til California hadde Rams i snitt 83 681 tilskuere i 1958 og 74 069 i 1959. Rams var så populære i Los Angeles at Chargers valgte å flytte til San Diego for å slippe å konkurrere med dem. Los Angeles Times beskrev Chargers' situasjon slik: "Hilton [eier av Chargers] quickly realized that taking on the Rams in L.A. was like beating his head against the wall."[32]

Rams presterte ikke like bra på banen som de hadde gjort i sitt første tiår. Fra 1957 til 1964 gikk laget 24-35-1 (.408), men de klarte allikevel å fylle stadionet relativt ofte. Mens de gjennomsnittlige tilskuertallene i NFL i perioden varierte fra rundt 30 000 til 40 000 kunne Rams vise til tall som var mellom 10 000 og 40 000 mer enn snittet. I 1957 satte Rams en tilskuerrekord som varte til 2006, og i 1958 hadde laget to kamper med over 100 000 tilskuere.[33][34]

1965–1969: The Fearsome Foursome[rediger | rediger kilde]

60-tallet ble definert av en sterk forsvarsrekke bestående av Rosey Grier, Merlin Olsen, Deacon Jones, og Lamar Lundy, som fikk kallenavnet "Fearsome Foursome." Det var denne gruppen spillere som løftet lagets prestasjonsnivå på banen nok til at de i 1967 nådde Conference Championships under hovedtrener George Allen. Laget den sesongen ble det første i NFL med over en million tilskuere i én sesong, som Rams gjentok året etter.

George Allen ledet laget fra 1966 til 1970 og introduserte flere nyvinninger, inkludert ansettelsen av en ung Dick Vermeil som en av de første special teams-trenerne. Selv om Allen hadde fem vinnende sesonger på rad og to divisjonstitler med Rams, vant laget aldri en kamp i sluttspillet under ham. Etter 1970-sesongen forlot han Rams til fordel for stillingen som hovedtrener for Washington Redskins.

1970–1972: Endringer[rediger | rediger kilde]

The Rams møtte Vikings i divisjonsrunden i 1977.

Quarterback Roman Gabriel var med laget i elleve sesonger mellom 1962 og 1972. Fra 1967 til 1971 ledet Gabriel laget til første eller andre plass i divisjonen hvert eneste år. Han ble utpekt til ligaens MVP i 1969, med 2 549 passing yards og 24 TDs. I 1970-sesongen hadde Gabriel sammen med receiver Jack Snow 51 receptions verdt 859 yards, den beste sesongen av de åtte de to spilte sammen.

I 1972 kjøpte Robert Irsay Rams for $19 millioner, og byttet franchisen til Carroll Rosenbloom mot Indianapolsi Colts og kontanter. Rams forble en sterk konkurrent ut 70-tallet, med syv divisjonstitler i NFC West på rad mellom 1973 og 1979. Til tross for at de var et av de beste lagene i NFC på 70-tallet sammen med Dallas Cowboys og Minnesota Vikings, tapte de sine fire første Conference Championship-kamper, to ganger mot Minnesota (1974 og 1976) og Dallas (1975 og 1978), og klarte ikke å vinne en ligatittel.

1973–1979: Første Super Bowl[rediger | rediger kilde]

Jack Youngblood holder tale etter å ha bli innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 2001.

Rams' hovedtrener i denne perioden var Chuck Knox, som holdt stillingen ut 1977. Under Knox hadde Rams en skuffende angrepslinje, og nådde kun sluttspillet takket være et sterkt forsvar. Den mest kjente spilleren på 70-tallet var Jack Youngblood, som ble kalt 'The Perfect Defensive End' av Hall of Fameren Merlin Olsen. Flere spillere på laget i denne perioden dro nytte av lagets geografiske nærhet til Hollywood, og ble skuespillere etter avsluttet spillerkarriere. Mest kjent var Fred Dryer, som spilte i TV-serien Hunter fra 1984 til 1991, samt Olsen, som pensjonerte seg i 1976, som spilte i Huset på prærien. I offseason i 1977 pluket Rams opp quarterback Joe Namath fra Jets, men etter et nederlag under en Monday Night Football-kamp i 1977 måtte Namath pensjonere seg på grunn av problemer med knærne. Under Pat Haden vant Rams divisjonen og gikk videre til sluttspillet, men tapte på hjemmebane mot Minnesota. Knox gikk til Bills i 1978, og Ray Malavasi tok over som hovedtrener. Laget vant NFC West for sjette år på rad med et sesongresultat på 12-4, og slo denne gangen Vikings i sluttspillet, før de tapte mot Cowboys i NFC Championship-kampen.

Til tross for at laget sikret en knapp førsteplass i divisjonen (9-7) kunne quarterback Vince Ferragamo lede Rams til en overraskende seier mot Dallas Cowboys i divisjonsrunden av sluttspillet i 1979, før de vant NFC-tittelen etter å ha slått Tampa Bay Buccaneers 9-0. Rams' motstander i sitt første Super Bowl var de regjerende mestrene Pittsburgh Steelers. Kampen ble spilt i Pasadena i Rose Bowl, og var jevn frem til slutten av tredje kvarter, før Steelers scoret to touchdowns og sikret seieren, lagets fjerde i Super Bowl, 31-19.

1980–1982: Flytting til Anaheim[rediger | rediger kilde]

Rams i sin første sesong i Anaheim Stadium, 1980.

I forkant av 1979-sesongen døde lagets eier Carroll Rosenbloom og hans enke, Georgia Frontiere, arvet 70% av eierskapet. Frontiere sparket stesønnen Steve Rosenbloom og tok full kontroll over laget. Planene om å flytte Rams til Anaheim Stadium hadde blitt lagt i forkant av Rosenblooms død, og i 1980 ble laget flyttet.

Det var to grunner for at laget skulle flyttes. Først for å omgå NFLs blackout-regler, hvor kamper ikke kan sendes på lokal-TV dersom billettene ikke blir utsolgt innen 72 timer før avspark. Los Angeles Memorial Coliseum hadde da en kapasitet på 92 604, og Rams slet med å fylle setene, som førte til at flere kamper ikke ble sendt på lokale stasjoner. Flyttingen fulgte også befolkningsmønsteret i Sør-California. På 70- og 80-tallet hadde industrien i nordøstlige USA gått ned, og folk hadde begynt å flytte til et varmere klima lengre sør i USA. Anaheim Stadium hadde blitt bygget i 1966 for å være hjemmebane for California Angels, og måtte ombygges for Rams og amerikansk fotball. Med en kapasitet på 69 008 hadde ikke laget lenger problemer med å selge ut for kamper.

I 1982 flyttet Oakland Raiders til Los Angeles, i Los Angeles Memorial Coliseum. Som et resultat av at de to lagene flyttet omtrent samtidig ble Rams gamle tilhengerskare splittet. Dette, sammen med at 80-tallet ble en periode hvor Rams måtte bygges opp igjen etter å ha mistet flere spillere til gammel alder og skader, mens Raiders vant Super Bowl XVIII i 1983, førte til svakere tilskuertall for Rams. Los Angeles Lakers vant også NBA-mesterskapet i 1980 og 1982, to av fem titler laget skulle vinne i det tiåret, Los Angeles Dodgers vant World Series i 1981 og 1988, og til og med Los Angeles Kings nådde langt i sluttspillet i 1982, og til tross for at Rams fremdeles var et relativt sterkt lag med gode sjanser for å nå sluttspillet på 80-tallet, sankt populariteten drastisk.

1983–1991: Robinson tar over og Dickerson-æraen[rediger | rediger kilde]

Eric Dickerson, en av historiens beste running backs, var best kjent for sin karriere med Rams. I 1984 rushet han for 2 105 yards, som fremdeles er en sesongrekord.

Ansettelsen av hovedtrener John Robinson førte til en økt interesse for profesjonell fotball i Orange County. Robinson, som tidligere var trener ved University of Southern California, kuttet flere av de eldre veteranene fra 70-tallet, og produserte resultater allerede i 1983 da laget nådde sluttspillet med et sesongresultat på 9-7, og nådde sluttspillet både i 1984 og 1985. Den mest kjente spilleren i denne perioden var running back Eric Dickerson som ble draftet fra Southern Methodist University i 1983 og vant Rookie of the Year det året. I 1984 satte Dickerson en rekord med 2 105 rushing yards, som fremdeles står i dag (2019). I løpet av sine fem år med laget sanket Dickerson 7 245 rushing yards, som var en lagrekord frem til 2010.

I samme periode ble Ernie Zampese ansatt til å styre lagets angrep, og under han klatret Rams' angrep fra å være rangert som 28. i ligaen i 1986 til . i 1990, med spillere som Jim Everett, Henry Ellard og Flipper Anderson.

After a 10-6 season in 1986, the Rams were booted from the playoffs by Washington. After one game of the 1987 season was lost to the players' strike, the NFL employed substitutes, most of which were given derogatory nicknames (in this case the Los Angeles Shams). After a 2-1 record, the Rams' regulars returned, but the team only went 6-9 and did not qualify for the postseason. Til tross for at laget nådde sluttspillet gjentatte ganger i denne perioden klarte de aldri å vinne et NFC Championship, og 1989-sesongen skulle ende opp med å bli det siste høydepunktet før laget flyttet igjen, denne gangen til St. Louis.

1992–1994: Laget forlater Sør-California[rediger | rediger kilde]

Rams på hjemmebane mot Atlanta Falcons i Anaheim Stadium i 1991

Etter 1991-sesongen fikk Robinson sparken, og ble erstattet av Knox som hadde oppnådd suksess som hovedtrener med både Buffalo Bills og Seattle Seahawks. Knox var mer konservativ, og ønsket mer fokus på rushing enn på pasningsspill, som på den tiden ble sett på som ikke bare kjedelig, men lite effektivt. I sine tre år som hovedtrener endte Rams sesongen på siste plass i NFC West hver sesong. Innen 1994 hadde støtten blant tilhengere sunket såpass at laget knapt kunne ses på som en del av idrettsverdenen i Los Angeles. Flere kamper ble påvirket av NFLs blackout-regler.

Rams mente selv at noe av skylden for problemene lå i stadionsituasjonen. Orange County var midt i en nedgangstid, i hovedsak som et resultat av permitteringer i forsvarsindustrien, og laget klarte ikke å sikre forbedringer til sitt gamle stadion eller et bedre stadion i Los Angeles. Tilhengere skyldte problemene på lagets eier, Georgia Frontiere.

Eventuelt søkte Frontiere om å flytte franchisen til St. Louis, men søknaden ble avslått under et eiermøte den 15. mars 1995. Kommissær Paul Tagliabue uttrykte at "This was one of the most complex issues we have had to approach in years. We had to balance the interest of fans in Los Angeles and in St. Louis that we appreciate very much. In my judgment, they did not meet the guidelines we have in place for such a move." Han la også til: "Once the bridges have been burned and people get turned off on a sports franchise, years of loyalty is not respected and it is difficult to get it back. By the same token, there are millions of fans in that area who have supported the Rams in an extraordinary way. The Rams have 50 years of history and the last 5 or so years of difficult times can be corrected."[35][36]

Etter at Frontiere truet med å gå til sak gikk derimot eierne med på hennes krav, og en måned senere stemte en majoritet av eierne for søknaden. De seks lagene som stemte mot flyttingen var Pittsburgh Steelers, New York Giants, New York Jets, Buffalo Bills, Arizona Cardinals (som spilte i St. Louis fra 1960 til 1987), og Washington Redskins. Dan Rooney gikk senere ut og erklærte at han hadde vært mot flyttingen: "I believe we should support the fans who have supported us for years."[37]

St. Louis Rams (1995–2015)[rediger | rediger kilde]

Videre informasjon: St. Louis Rams

1995–1998: Ny start i St. Louis, Dick Vermeil-æraen[rediger | rediger kilde]

I 1995 og 1996, lagets to første sesonger i St. Louis, var Rich Brooks lagets hovedtrener. I 1997 tok Dick Vermeil over.

1999–2004: The Greatest Show on Turf[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: The Greatest Show on Turf

Rams begynte 1999-sesongen med å miste quarterback Trent Green til en skade i sesongoppkjøret, som plasserte han på sidelinjen ut sesongen og lot Kurt Warner ta over rollen som startende QB. Sammen med Marshall Faulk og Isacc Bruce ledet han lagets angrep til å bli ett av de mest kjente i NFLs historie, med 526 poeng i sesongen, og markerte med det begynnelsen på det som senere skulle bli kjent som "The Greatest Show on Turf". Rams nådde og vant sitt første Super Bowl (XXXIV) etter å ha slått Tennessee Titans 23-16.[38] Warner ble utpekt til Super Bowl MVP, og etter sesongen pensjonerte Vermeil seg og ble erstattet med offensive coordinator Mike Martz.[38] Martz ledet laget til Super Bowl XXXVI, hvor de denne gangen tapte, 20-17, mot New England Patriots.

2005–2011: Sluttspilltørken[rediger | rediger kilde]

St. Louis Rams i en bortekamp mot San Francisco 49ers.

Til tross for at Rams ble sett på som et av de mest produktive lagene i NFLs historie ble Martz kritisert for sin uforsiktighet. Han kranglet ofte med spillere, samt med lagets president og general manager Jay Zygmunt. Han var allikevel respektert av spillerne. I 2005 ble Martz innlagt på sykehus i løpet av sesongen, og assisterende hovedtrener Joe Vitt måtte ta over resten av sesongen. Martz fikk eventuelt sparken, og ble erstattet av tidligere offensive coordinator i Minnesota Scott Linehan.

Etter 2007-sesongen døde Georgia Frontiere, den 18. januar 2008, etter å ha vært lagets eier i 28 år siden 1979.[39] Laget ble overført til hennes sønn, Dale "Chip" Rosenbloom og datter, Lucia Rodriguez.[40] Chip Rosenbloom ble utpekt til lagets majoritetseier.[41] Etter å ha startet 2008-sesongen med fire tap på rad, fik Linehan sparken, og lagets defensive coordinator, Jim Haslett, ble utpekt til midlertidig hovedtrener ut sesongen. 17. januar 2009 ble Steve Spagnuolo annonsert som franchisens nye hovedtrener, men i sin første sesong med laget vant Rams kun én av de seksten kampene i seriespillet.

I 2009 kjøpte Stan Kroenke opp laget etter at St. Louis Post-Dispatch hadde rapportert at Rosenbloom og Rodriguez var ute etter kjøpere for sine majoritetsandeler. NFLs regler tilsier at en lageier ikke kan eie andre idrettslag i markeder hvor det allerede eksisterer et NFL-lag. Da Kroenke uttrykte sin interesse for å kjøpe opp Rams eide han også Denver Nuggets, Colorado AValanche, Colorado Rapids, og Pepsi Center (hjemmebane for Nuggets og Avalanche). Til tross for dette stemte NFLs lageiere enstemmig for oppkjøpet, forutsett at han skulle frasi seg eierskap for sine andre idrettslag. Kroenke aksepterte betingelsen, og overførte eierskap for Nuggets, Avalanche, Pepsi Center, og Avalanche til sin sønn, Josh Kroenke.

Etter en 2011-sesongn som be avsluttet 2-14 fikk hovedtrener Spagnuolo og general manager Devaney sparken.[42] McDaniels forlot også laget for å gå tilbake til New England Patriots.[43]

2012–2015: De siste årene i St. Louis[rediger | rediger kilde]

Inkludert i leieavtalen Rams signerte i St. Louis var en klausul som tilsa at Edward Jones Dome måtte bli rangert blant de beste stadionene i NFL ut 2015-sesongen, og Rams kunne avslutte avtalen og flytte uten å betale bot, eller fortsette å leie på en årlig basis.[44][45][46][47] I mai 2012 rangerte Time stadionet som det 7. verste i USA.[48] I en spørreundersøkelse utført av Sports Illustrated i 2008 rangerte tilhengere av laget stadionet som det verste i NFL, med dårlige resultater på tailgating, priser og atmosfære.[49]

Den 20. januar 2012 ble det annonsert at Rams skulle spille en hjemmekamp per sesong i Wembley Stadium i London i de neste tre sesongene. Den første kampen var mot New England Patriots den 28. oktober 2012.[50] 13. august 2012 ble det annonsert at Rams hadde trukket seg fra kampene i 2013 og 2014. Rams var i den samme perioden midt i kontraktforhandlinger med St. Louis om hva som kunne gjøre opp for kravet om at stadionet skulle være blant de beste i NFL.

Stadionforhandlingene klarte ikke å produsere en løsning for å beholde laget i St. Louis på lengre sikt. Den 17. desember 2015 slo Rams Tampa Bay Buccaneers 31-23 i sin siste hjemmekamp i St. Louis; deres siste kamp som St. Louis Rams kom to uker senere borte mot San Francisco 49ers, før de flyttet tilbake til Los Angeles for 2016-sesongen. Tilhengere i St. Louis påstod at Kroenke og Kevin Demoff hadde fortalt løgner når de uttrykte et ønske om å beholde Rams i St. Louis. I sitt siste år ble Kroenke referert til som "Silent Stan", da han nektet å snakke om laget og den mulige flyttingen. De andre lageierne i NFL stemte eventuelt for å la Rams flytte tilbake til Los Angeles.

2016–nå: Andre periode i Los Angeles[rediger | rediger kilde]

En samling i Los Angeles Memorial Coliseum til støtte for at Rams flyttet tilbake til Los Angeles

Los Angeles Times rapporterte den 5. januar 2015 at Kroenke og Stockbridge Capital Group skulle jobbe sammen om utviklingen av et nytt NFL-stadion på en eiendom i Inglewood som Kroenke eide. Den 24. februar 2015 ble forslaget godkjent av byrådet i Inglewood, og planen var å begynne byggingen i desember 2015.[51][52] Rams flyttet inn i det nye stadionet i Inglewood i 2020.

Dagen etter konklusjonen av 2015-sesongen leverte Rams, Oakland Raiders og San Diego Chargers søknader om flytting til Los Angeles. Den samme dagen annonserte NFL at franchiser som fikk godkjent en flyttesøknad måtte betale $500 millioner i avgifter.[53] Den 12. januar 2016 stemte NFLs lageiere 30-2 for Rams' søknad om å flytte til Los Angeles.[54][55] Los Angeles Memorial Coliseum var lagets midlertidige hjem i fire sesonger (fra 2016 til 2019) frem til Los Angeles Stadium at Hollywood Park åpnet i forkant av 2020-sesongen.[56][57]

Los Angeles Rams valgte Oxnard for minileirer, aktiviteter og programmer under offseason som skulle begynne den 18. april. Den 30. mars kom Rams og California Lutheran University frem til en avtale om at laget skulle få bruke universitetets lokaler for trening under seriespillet, hvor Rams betalte for to treningsbaner, parkeringsplass og modulære bygg i det nordvestlige hjørnet av campus.[58][59] I juli samme år fikk Rams i stand en tre-årig avtale med UC Irvine om å bruke universitetets fasiliteter for treningsleir, med muligheter for en to-årig forlengelse. Rams' første treningsleir og "Rams Family Day" ble avholdt 6. august i Los Angeles Memorial Coliseum, som var åpent for publikum.[60]

Laget spilte sin første kamp i Los Angeles siden 1994 mot Dallas Cowboys i Los Angeles Memorial Coliseum i sesongoppkjøringen den 13. august. Rams vant 28-24 for 89 140 tilskuere, som satte en ny rekord for en kamp i sesongoppkjøret.[61] Deres første seriespillkamp i Los Angeles var en 9-3 seier mot Seattle Seahawks den 18. september, da foran 91 000 tilskuere. Hovedtrener Jeff Fisher fikk sparken etter å ha startet sesongen 4-9,[62] og senere samme dag ble det annonsert at John Fassel skulle ta over som midlertidig hovedtrener.[63]

L.A. Memorial Coliseum i 2017

Den 12. januar 2017 ble tidligere offensive coordinator for Washington Redskins Sean McVay valgt til ny hovedtrener. Den tretti år gamle McVay var den yngste hovedtreneren i NFLs moderne historie, ett år yngre enn Lane Kiffin var da han fikk samme stilling med Oakland Raiders i 2007.[64] Året etter at Rams hadde hatt det laveste antallet poeng i ligaen (224) scoret Rams 478 poeng, og sikret sin første divisjonstittel siden 2003 og sin første i Los Angeles siden 1985, men ble slått ut av sluttspillet i første runde etter et tap mot Atlanta Falcons.

Quarterback Jared Goff, 2016–2020

I 2018 vant Rams sin andre divisjonstittel på rad, og nådde sluttspillet med et sesongresultat på 13-3. I sluttspillet slo de Dallas Cowboys 30-22, og nådde sitt første NFC Championship Game siden januar 2002.[65] Der slo Rams New Orleans Saints borte, 26-23, og nådde Super Bowl for første gang siden Super Bowl XXXVI i januar 2002.[9] I Super Bowl LIII møtte Rams New England Patriots i Mercedes-Benz Stadium i Atlanta, Georgia 13-3, som var en ny rekord for laveste totale poengsum i et Super Bowl.[8][66]

Rams hadde en skuffende sesong som regjerende NFC-mestere i 2019, tildels på grunn av flere skader i viktige posisjoner. Til tross for et positivt sesongresultat på 9–7, holdt det kun til en tredjeplass i divisjonen. Laget spilte sin siste kamp i Los Angeles Memorial Coliseum den 29. desember, som endte med en 31–24 seier over Arizona Cardinals. I 2020-sesongen flyttet laget inn i SoFi Stadium. Koronaviruspandemien resulterte i en turbulent offseason, hvor de blant annet kuttet Todd Gurley etter en særs svak sesong, men plukket opp Cam Akers og Van Jefferson i draftet. Laget introduserte et helt nytt image for sesongen, med nye lagfarger, uniformer og logoer, og startet sesongen med en 20–17 seier over Dallas Cowboys. Quarterback Jared Goff knakk tommelen sent i et nederlag mot Seattle i uke 16, og John Wolford fikk sin første kampstart uken etter mot Arizona Cardinals, som endte i seier. Wolford startet også i wildcardrunden mot Seattle, frem til han ble tatt av banen med en nakkeskade. Goff, med en bandasjert tommel, kom på banen og sikret eventuelt en 30–20 seier for Rams. I divisjonsrunden stilte Goff til start, og Aaron Donald spilte et begrenset antall snaps på grunn av en ryggskade han pådro seg uken før. Green Bay vant kampen 32–18.

SoFi Stadium, Rams' nåværende hjemmebane, ligger hvor Hollywood Park Racetrack lå før, i Inglewood

Før Super Bowl LV byttet Rams Jared Goff til Detroit Lions mot Detroits quarterback Matthew Stafford. Rams måtte i tillegg sende et pick i tredje runde i 2021 og picks i første runde i 2022 og 2023. I forkant av sesongstarten fikk laget tilatelse til å fylle SoFi Stadium med tilskuere for første gang under pandemien. Rams startet 2021-sesongen under Sunday Night Football mot Chicago Bears. Matthew Stafford hadde en solid debut for Los Angeles Rams, med tre touchdownpasninger og 321 yards da Rams slo Bears 34–14. Dagen etter en 38–22 seier over Houston Texans den 31. oktober byttet Rams to draft picks til Denver Broncos mot Pro Bowl linebacker Von Miller. Miller kunne ikke debutere samme uke som han ble byttet på grunn av en ankelskade. Den 11. november signerte Los Angeles tidligere wide receiver for Cleveland Browns Odell Beckham Jr. til en 1-årig kontrakt.

Lagets verdi[rediger | rediger kilde]

Forbes estimerte lagets verdi til å være $1,45 milliarder i 2015, som på den tiden gjorde laget til det 28. mest verdifulle i NFL og 44. mest verdifulle idrettslaget i verden.[67] ETter at laget flyttet tilbake til Los Angeles rapporterte derimot CBS Sports at lagets verdi hadde økt til $2,9 milliarder, noe som plasserte dem på tredjeplass i NFL (bak Dallas Cowboys og New England Patriots).[68] Da Forbes publiserte "The Business of Football" for 2016 ble Los Angeles Rams' verdi estimert til $2,9 milliarder, som gjorde dem til det sjette mest verdifulle laget i NFL.[69] I september 2019 slapp Forbes sin årlige evaluering av lag i NFL, hvor Rams var rangert som #4 på listen over de mest verdifulle lagene i NFL (med en verdi på $3,8 milliarder), bak Dallas Cowboys, New England Patriots og New York Giants.[70]

Sesongresultater[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over Los Angeles Rams' sesonger

Rivaler[rediger | rediger kilde]

San Francisco 49ers[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom 49ers og Rams

Rams' rivalisering med 49ers strekker seg tilbake til 1950-tallet, da begge lagene var i NFC West. Rivaliseringen ble mer intens på 1970-tallet da de to lagene ofte spilte om topplasseringen i divisjonen. De to lagene hadde noen merkbare kamper på 1980-tallet som vanligvis endte i 49ers' favør. De har møttes tre ganger i sluttspillet inkludert i NFC Championship i 1989. Etter at Rams flyttet til St. Louis i 1995 var ikke kampen i like stor grad geografisk betinget, men lagene hadde fremdeles noen store kamper, mens Rams viste seg å være konkurrenter i sluttspillet på begynnelsen av det nye årtusenet. Rivaliseringen har blitt mer intens etter at RAms returnerte til Los Angeles i 2016. Sports Illustrated beskrev det som det 8. beste noensinne i National Football League.[71] 49ers og Rams er de eneste to lagene som har spilt i NFC West siden divisjonen ble opprettet i 1970.

Seattle Seahawks[rediger | rediger kilde]

Rivaliseringen mellom Rams og Seattle Seahawks begynte i 2002 eter at Seahawks ble flyttet til NFC West. Den førse merkbare kampen mellom lagene kom i wildcardrunden i2 004, da Rams slo Seahawks i Seattle 27–20. Ettersom Rams ble mer kompetitive gjennom 2000-årene og tidlig på 2010-tallet ble rivaliseringen mindre intens, men de to lagene hadde noen minneverdige kamper. Mot slutten av 2010-tallet ble rivaliseringen igjen opphetet, med sluttspillkamper som involverte slossing.[72]

I en kamp i 2013 viste Seahawks' receiver Golden Tate fingeren til Rams' cornerback Janoris Jenkins etter et mislykket forsøk på en interception som Tate gjorde om til en touchdown. I 2015 dyttet Rams' kicker Johnny Hekker Seahawks' defensive end Cliff Avril etter et 45-yard punt. Seahawks' lineman Michael Bennett forsøkte senere å takle Hekker som hevn, og refererte senere til at Hekker «acting like a little girl» i intervjuet etter kampen.[73] Etter at Rams returnerte til Los Angeles i 2016 og fant suksess i sluttspillet ble rivaliseringen mer intenst; især etter at Seattle ble mindre kometitivt.[74]

Under en kamp i Los Angeles i 2018 var Rams' defensive tackle Aaron Donald involvert i håndgemeng slosskamp med Seahawks offensive guard Justin Britt som involverte flere andre spillere. Rams' hovedtrener Sean McVay involverte seg og fikk roet ned situasjonen før straffer ble utdelt.[75].

I 2020 konkurrerte lagene om divisjonstittelen, som Seattle sikret etter en seier over Rams i uke 15. Under en pressekonferanse feiret Seahawks' safety Jamal Adams ved å tenne en sigar og erte personer på Rams, og sa «it feels good don’t it Rams?» til kameraene.[76] De to lagene møttes igjen i wildcardrunden samme år, på et punkt for Seattle hadde vunnet ti sluttspillkamper på rad på hjemmebane. Rams måtte sette quarterback Jared Goff på benken før kampen med et brudd i tommelen og måtte starte reserven John Wolford. I første kvarter av kampen hadde Jamal Adams en ulovlig takling med hjelm mot hjelm på Wolford, som slo ham ut av kampen.[77] Goff kom av banen og ledet Rams til en 30–20 seier. Etter kampen ble Jalen Ramsey fanger på kamera mens han sa om Seahawks: «they outta take their hat and their T shirts down to Cabo for the rest of the off-season».[78] Jared Goff uttrykte senere at han var fornøyd med resultatet, da han hadde fornærmet av Adams' feiring med sigaren.[79]

Los Angeles Raiders/Los Angeles Chargers[rediger | rediger kilde]

Rivaliseringen var originalt kjent som «Battle of Los Angeles» da Raiders befant seg i Los Angeles fra 1982 til 1994,[80] men døde bort etter at Rams flyttet til St. Louis. Raiders hadde et mislykket forsøk på å flytte til Los Angeles i 2015 etter å ikke ha fått i orden en avtale om delt stadion med det daværende San Diego Chargers. Rivaliseringen ble først forsterket etter at Los Angeles Chargers ble byens AFC-lag etter at Rams returnerte til Los Angeles i 2016. Håndgemeng oppstod under trening med de to lagene i Rams' treningsleir i Irvine i California i 2017. Rams' cornerback Nickell Robey-Coleman og Chargers' receiver Keenan Allen startet kranglingen og flere spillere løp til for å delta.[81] Etter ansettelsen av hovedtrener Sean McVay i 2017 klarte Rams å sikre divisjonstitler to år på rad, inkludert en tur til Super Bowl LIII i McVays andre seosng med laget. Chargers fant også suksess i sluttspillet med et sesongresultat på 12–4 i 2018 og nådde divisjonsrunden før de tapte mot New England Patriots. Rams kom seirend eut av det eneste møtet i Los Angeles på det punktet.[82][83]

Dallas Cowboys[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom Cowboys og Rams

Rivaliseringen med Dallas Cowboys vokste opp på 1970- og 1980-tallet. Cowboys møtte Rams åtte ganger i løpet av perioden, og resultatet var uavgjort. To av kampene avgjorde NFCs representant i Super Bowl, hvor Cowboys vant begge gangene.[84] Per 2021 er det uavgjort mellom lagene, 18–18, og Rams leder 5–4 i sluttspillet.

Logoer og uniformer[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av Rams' uniformer (1950–2016)

Rams var det første laget i NFL med en logo på hjelmen.[85] Helt siden halfback Fred Gehrke malte et par med værhorn på lagets lærhjelmer i 1948 har logoen vært klubbens varemerke.[85]

Da laget debuterte i 1937 var lagfargene rødt og sort, med røde hjelmer, sorte trøyer med røde skuldre og ermer, brune bukser og røde sokker med sorte og hvite striper. Året etter byttet de til gull og kongeblå, med gullfargede hjelmer, hvite bukser, kongeblå uniformer med numre og skuldre i gull, hvite bukser med en kongebkå stripe og kongeblå sokker. Innen midten av 40-tallet hadde de tatt i bruk gullfargede trøyer (med nummer i marineblå serif, marineblås skuldre, gullfargede hjelmer, hvite bukser med tre striper i gull-marineblå-gull, og gullfargede sokker med to marineblå striper). Uniformene forble uforandret da laget flyttet til Los Angeles.

I 1947 ble hjelmene endret til marineblå. Da Gehrke introduserte hornene ble de malt i gult på marineblå hjelmer. I 1949 begynte laget å bruke hjelmer i plastikk, og hornene ble designet av Riddell Sports Group i Des Plaines, Illinois, som produserte hjelmene med design i fabrikken. Tallene ble i 1949 erstattet med den mer vanlige firkantede fonten. Bredere horn som strakk seg bak til ørene ble plassert foran på hjelmen i 1950. Samme året ble en blå-gull-blå stripe lagt til på buksene, og kongeblå striper ble inkludert på ermene på trøyene. Numrene fikk en hvit kant i 1953. TV-numre ble lagt til på ermene i 1956.

På grunn av den nye NFL-regelen i 1957 hvor hjemmelaget måtte bruke mørke, primærfargede trøyer og bortelaget måtte bruke lyse farger, tok Rams i bruk kongeblå hjemmetrøyer med gullfargede striper og numre med en hvit kant. Den hvite kanten ble senere fjernet, i 1958. Rams brukte de gullfargede trøyene i bortekamper i 1957, men gikk over til hvite trøyer med blå numre og striper året etter. I 1962 og 1963 hadde lagets hvite bortetrøyer en blå-gul-blå stripe på skuldrene.

I samsvar med oppussingen av Los Angeles Memorial Coliseum i 1964 ble fargene endret til blått og hvitt. Hornene ble hvite og bredere, og ble separert på fronten av hjelmen. De blå trøyene hadde hvite numre med to hvite striper på ermene. De hvite trøyene hadde blå numre og brede blå skulderstriper. Rams var ett av flere lag som tok i bruk hvite trøyer på hjemmebane etter en ny regel som tillot det ble implementert i 1964, da Dan Reeves mente at det ville være mer interessant for tilskuere å se de forskjellige fargene andre lag brukte istedenfor at alle besøkende lag spilte i hvitt.[86] Buksene var hvite med en tykk blå stripe. I 1970 ble spillernes navn plassert på baksiden av trøyene for første gang. TV-numrene på ermene ble gjort mindre i 1965. Fra 1965 til tidlig i 1972 brukte Rams hvite trøyer i alle hjemmekamper og vennskapskamper, og brukte ikke sine blå trøyer i det hele tatt etter den 10. kampen i 1967 til og med åpningskampen i 1971, 48 kamper totalt;[87] det var en tradisjons om fortsatte under hovedtrenerne Harland Svare, George Allen og Tommy Prothro. Lagets nye eier Carroll Rosenbloom likte ikke laget uniformer, og bestemte at de blå trøyene skulle brukes i mesteparten av hjemmekampene i 1972. I samme sesong ba Rosenbloom lagets tilhengere om hjelp for å komme på nye designidéer.

Gul-gull ble gjenintrodusert til lagfargene i 1973. Det nye designet på uniformene bestod av gul-gull bukser og krøllete bukkehorn på ermene - horn i gul-gull som krøllet seg fra skuldrene til armene på de blå trøyene, med numre i gull (i to sesongoppkjøringskamper hadde de også en hvit kant rundt tallene). Spillernavnene var i hvitt. Den hvite trøyen hadde blå horn, tall og navn, samt ermer i gull. Gullbuksene inkluderte en blå-hvit-blå stripe, som ble gjort bredere i løpet av 70- 80-tallet. De blå sokkene hadde først to smale gullstriper i den blå seksjonen, men disse forsvant da laget flyttet til St. Louis i 1995. Fra 1973 til '76 var Rams det eneste laget som brukte hvite sko på bortebane og kongeblå sko hjemme; siden 1977 har de brukt hvite. De nye hornene på hjelmen var identiske, men laget gikk over til klister som ble festet på hjelmen istedenfor at de ble malt på i fabrikken. Tallene på trøyen ble gjort tykkere i 1975. Rams brukte i hovedsak blå uniformer på hjemmebane, men etter 1977 brukte de til tider hvite uniformer hjemme.[88] I 1981 ble ansiktsmaskene marineblå.

Rams debuterte en ny logo, nye lagfarger og nye uniformer den 12. april 2000. Lagets primærfarger ble endret fra kongeblå og gul til Millenium Blå og New Century Gull.[89] En ny logo med et bukkehode ble lagt til å ermene, og gullstriper ble lagt til på sidene av trøyene. De nye gullfargede buksene hadde ingen striper. Blå bukser og hvite bukser med en smal gullstripe var også en mulighet dersom Rams valgte å brukte det hvite settet i sesongoppkjøringskamper i San Diego i 2001. Designet på hjelmen var stort sett uendret fra 1948, med unntak av oppdaterte farger. Gullstripen på hjemme- og bortetrøyene ble fjernet igjen etter bruk i 2000 og 2001. TV-numrene på trøyen ble flyttet opp fra ermet til skuldrene.

Rams brukte blå bukser med de hvite trøyene i noen kamper tidlig i sesongen i 2003, men gikk snart tilbake til gullbukser med de hvite trøyene. I løpet av 2007 brukte Rams alle de mulige uniformkombinasjonene. De brukte blå trøyer med gullbukser hjemme mot Carolina, San Francisco, Cleveland og Seattle, og borte mot Dallas. De brukte blå trøyer med blå bukser hjemme mot Arizona, Atlanta og Pittsburgh. De blå trøyene med hvite bukser ble brukt borte mot Tampa Bay og hjemme mot Green Bay. De hvite trøyene med gullbukser ble brukt borte mot New Orleans og San Francisco, de hvite trøyene med hvite bukser borte mot Seattle og Arizona, og de hvite trøyene med blå bukser borte mot Baltimore og Cincinnati.

Da laget var i St. Louis brukte Rams blått på hjemmebane. I likhet med de fleste andre lagene som spilte innendørs trengte ikke Rams å bruke lyse farger på grunn av høye temperaturer.

Los Angeles Rams' opprinnelige tekstlogo fra 2016

NFL godkjente bruken av throwback-uniformer i 2009-sesongen i anledning 10-årsjubileumet for lagets seier i Super Bowl i 1999. Disse uniformene ble brukt i to hjemmekamper, og ble brukt én gang i 2010, da de slo Carolina Panthers den 31. oktober 2010. Siden har disse blitt brukt to ganger i seriespillet hver sesong. I lagets siste sesong i Sør-California i 1994 brukte Rams en uniform lik den som ble brukt i mesterskapssesongen i 1951 i to kamper mot San Francisco 49ers og Kansas City Chiefs.[90]

Den 15. januar 2016 avduket Rams en ny logo, hvor den eneste endringen var stedsnavnet, som ble byttet fra St. Louis til Los Angeles i anledning lagets flytting.[91] Rams annonserte også at de ikke kom til å gjøre store endringer på uniformene i anledning flyttingen, med unntak av den oppdaterte logoen.[56]

Den 11. august 2016 annonserte laget gjennom Twitter at de skulle bruke helt hvite uniformer i fem av lagets åtte hjemmekamper i 2016 for å hedre The Fearsome Foursome; de alternative kongeblå throwback-uniformene ble brukt i de to andre hjemmekampene i sesongen, og de midnattsblå trøyene ble brukt i den internasjonale kampen i Twickenham Stadium.[92]

Los Angeles Rams' tekstlogo for andre halvdel av 2016–2019

Året etter, i 2017, annonserte de bruken av hjelmer fra Fearsome Foursome-æraen: Millenium blå med hvite horn og hvite masker, som bestemt av lagets tilhengere.[93] Fans fikk også stemme på et nytt design på buksene, som endte opp med å bli en enkelt blå stripe langs siden på hvite bukser, og omvendt for bortekamper. Laget begynte også å bruke den blå og hvite logoen som primærlogo, og bekreftet med det at de skulle fjerne gull fra lagfargene. I en bortekamp mot 49ers i uke 3 deltok Rams i NFL Color Rush, med helt gule uniformer med blå detaljer og blå tall, samt gule horn på hjelmene og hvite striper med blå ytterlinjer på buksene.

Den 23. mars 2020 annonserte Rams en ny logo og nye lagfarger. Den nye primærlogoen har bokstavene "LA" utformet som et bukkehorn som vokser ut av toppen av "A"en. En nettside som ble lansert i sammenheng med avdukingen forklarer at formålet var "ensuring that the Rams are forever tied to the city of Los Angeles."[1][94] Sekundærlogoen er et bukkehode som inkluderer flere elementer fra tidligere logoer laget har tatt i bruk. Det ble også introdusert en ny tekstlogo, og lagets farger ble annonsert som "Rams Royal" (kongeblå) og "Sol" (gul). Til tross for designernes optimisme ble logoen dårlig mottatt av flesteparten av lagets tilhengere.[95] COO Kevin Demoff forklarte at de to hovedelementene laget hadde inkludert var hornene, som lenge hadde vært et symbol for laget, og fargene kongeblå og gul. Han sa at laget hadde studert tidligere logoer og farger for inspirasjon, og at målet var å "weave together this history into a new, modern look...respecting our past and representing our future."[96]

Rams avduket klubbens nye uniformer 13. mai 2020. Laget introduserte først tre nye varianter, hvor to inkluderte en kongeblå trøye med gule og hvite numre, samt gule striper på ermene i en form som minnet om hornene. Blå bukser med like stripemønster ble introdusert, sammen med gule bukser med solide hvite og blå striper. Bortetrøyene gikk en ny "bengrå" farge, med hvite og gule stripemønster på ermene og blå numre. Bengrå bukser med en hvit stripe og en tynnere gul stripe ble presentert sammen med bortetrøyene. Alle tre variantene brukte et nytt hjelmdesign i metallisk blå, med blå ansiktsmasker og horn utformet til å ligne på de i logoen.[97][98] Senere brukte Rams derimot tre andre kombinasjoner: blå trøyer og bengrå bukser, bengrå trøyer og blå bukser, og bengrå trøyer med gule bukser. De brukte også bengrå sokker som en variasjon på de helt bengrå uniformene.

Den 13. juli 2021 avduket Rams en alternativ hvit uniform. Settet var en moderne versjon av lagets borteuniformer mellom 1973 og 1999, med blå avrundede numre og "Rams" på venstre skulder.[99]

Merkbare spillere[rediger | rediger kilde]

Se også: Liste over Los Angeles Rams-spillere

Nåværende spillerstall[rediger | rediger kilde]

Spillerstall Los Angeles Rams
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams

Reservelister

Treningsstall


Nykommere i kursiv

Spillerstall oppdatert 26. november 2021

53 aktive, 12 inaktive, 16 treningsstall (+1 exempt)

→ Spillerstaller i AFC → Spillerstaller i NFC


Pensjonerte numre[rediger | rediger kilde]

Los Angeles Rams' pensjonerte numre
Nr. Spiller Posisjon Periode Pensjonert
7 Bob Waterfield QB 1945–1952 1952
28 Marshall Faulk RB 1999–2005 21. desember 2007
29 Eric Dickerson RB 1983–1987
74 Merlin Olsen DT 1962–1976
75 Deacon Jones DE 1961–1971 27. september 2009
78 Jackie Slater OT 1976–1995 1996
80 Isaac Bruce WR 1994–2007 31. oktober 2010
85 Jack Youngblood DE 1971–1984

Hall of Famere[rediger | rediger kilde]

Deacon Jones
Merlin Olsen
Norm Van Brocklin

Tidligere Rams-spillere i Pro Football Hall of Fame inkluderer Joe Namath (12), Marshall Faulk (28), Ollie Matson (33), Orlando Pace (76), Andy Robustelli (84), Dick "Night Train" Lane (81), Kurt Warner (13), og hovedtrener Earl "Dutch" Clark. Tre andre personer med tilknytninger til Rams er også medlemmer av Hall of Fame men på basis av prestasjoner med andre lag:

  • Sid Gillman, innlemmet som trener, var hovedtrener for Rams i fem sesongen, men hadde mer suksess i samme posisjon med San Diego Chargers.
  • Pete Rozelle, innlemmet som støttespiller, var public relations director og general manager for Rams, men er i hovedsak innlemmet for sine 29 år som NFLs kommissær.
  • Tex Schramm, også innlemmet som støttespiller, holdt en lederstilling med Rams i ni år, men er innlemmet for sitt arbeid som president og general manager for Dallas Cowboys i lagets første 29 år.
  • Gil Brandt, også innlemmet som støttespiller, var en speider for Rams i tre år, men i likhet med Schramm ar hen innlemmet for sin tid med Dallas Cowboys i lagets 29 første år.
Cleveland / St. Louis / Los Angeles Rams Hall of Famere
Spillere
Nr. Navn Innlemmet Posisjon(er) Periode
36 Jerome Bettis 2015 RB 1993–1995
76 Orlando Pace 2016 OT 1997–2008
91 Kevin Greene 2016 LB 1985–1992
76 Bob Brown 2004 OT 1969–1970
80 Isaac Bruce 2020 WR 1994–2007
29 Eric Dickerson 1999 RB 1983–1987
28 Marshall Faulk 2011 RB 1999–2006
55 Tom Fears 1970 End 1948–1956
40 Elroy "Crazy Legs" Hirsch 1968 RB, WR 1949–1957
75 Deacon Jones 1980 DE 1961–1971
65 Tom Mack 1999 G 1966–1978
74 Merlin Olsen 1982 DT 1962–1976
67, 48 Les Richter 2011 LB, K 1954–1962
78 Jackie Slater 2001 OT 1976–1995
11 Norm Van Brocklin 1971 QB, P 1949–1957
10, 13 Kurt Warner 2017 QB 1998–2003
7 Bob Waterfield 1965 QB, DB, K, P 1945–1952
33 Ollie Matson 1972 RB 1959–1962
85 Jack Youngblood 2001 DE 1971–1984
Trenere og støttespillere
Navn Innlemmet Posisjon(er) Periode
George Allen 2002 Trener 1966–1970
Dan Reeves 1967 Eier 1941–1971

St. Louis Football Ring of Fame[rediger | rediger kilde]

Noen Rams-medlemmer ble innlemmet i St. Louis Football Ring of Fame, som befinner seg i The Dome at America's Center. Alle spillerne som er inkludert er også Hall of Famere, men der har vært noen unntak for ledere og trenere.

Priser[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Los Angeles Rams' priser

Merkbare trenere[rediger | rediger kilde]

Hovedtrenere[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over hovedtrenere for Los Angeles Rams

Nåværende personale[rediger | rediger kilde]

Los Angeles Rams personale
Administrasjon
  • Chairman/CEO – Stan Kroenke
  • COO/Executive vice president of football operations – Kevin Demoff
  • General manager – Les Snead
  • Senior personnel executive – Brian Xanders
  • Senior personnel advisor – Taylor Morton
  • Assistant director of college scouting – Ted Monago
  • Director of draft management – J.W. Jordan
  • Director of player engagement – Jacques McClendon
Hovedtrenere
Offensive coaches
  
Defensive coaches
Special teams coaches
Strength and conditioning
  • Director of strength training and performance – Justin Lovett
  • Assistant strength and conditioning – Fernando Noriega & Dustin Woods

→ Trenerstall
→ Administrasjon
→ Mer NFL-personale

AFC East
BUF
MIA
NE
NYJ
North
BAL
CIN
CLE
PIT
South
HOU
IND
JAX
TEN
West
DEN
KC
LV
LAC
NFC East
DAL
NYG
PHI
WAS
North
CHI
DET
GB
MIN
South
ATL
CAR
NO
TB
West
ARI
LAR
SF
SEA

Radio og TV[rediger | rediger kilde]

Se også: Liste over kringkastere for Los Angeles Rams

Rams var det første laget i NFL som sendte hjemmekampene sine på TV; gjennom en avtale med Admiral television ble alle hjemmekampene i 1950-sesongen sendt på lokal-TV. NFL Championship Game 1951 var den første mesterskapskampen som ble sendt på riksdekkende TV (via DuMont Television Network). I lagets første periode i Los Angeles ble alle kampene sendt på KMPC (710 AM), hovedkommentatorene var Bob Kelley (som ble med laget fra Cleveland og holdt stillingen til han døde i 1966), Dick Enberg (1966–1977), Al Wisk (1978–1979), Bob Starr (1980–1989, 1993), Eddie Doucette (1990), Paul Olden (1991–1992), og Steve Physioc (1994). Analytikere inkluderer Gil Stratton, Steve Bailey, Dave Niehaus (1968–1972), Don Drysdale (1973–1976), Dick Bass (1977–1986), Jack Youngblood (1987–1991), Jack Snow (1992–1994), og Deacon Jones (1994).

Da laget var i St. Louis hadde de et par kringkastingspartnere. Fra 1995 til 1999 ble kampene sendt på KSD 93,7 FM. Fra 200 til 2008 var KLOU FM 103,3 lagets hovedstasjon, med Steve Savard som hovedkommentator. Frem til oktober 2005 var Jack Snow ekspertkommentator. Snow forlot stillingen da han ble syk i januar 2006. Tidligere offensive line coach for Rams Jim Hanifan ble ekspertkommentator på KLOU året etter Snow forlot. Fra 2009 til 2015 var WXOS 101,1 FM lagets hovedstasjon, en affiliate av ESPN Radio i St. Louis. Savard var hovedkommentator med D'Marco Farr som ekspertkommentator, og Brian Stull som reporter på banen. Sesongoppkjøringskamper som ikke får nasjonal dekning ble sendt på KTVI i St. Louis; disse kampene er produsert av Kroenke's Denverbaserte selskap Altitude Sports and Entertainment.

Noen måneder etter at Rams returnerte til Los Angeles ble det annonserte at CBS' O&O-stasjon KCBS skulle sende sesongoppkjøringskamper som ikke ble sendt på riksdekkende kanaler.[100][101] På KCBS er Andrew Siciliano hovedkommentator, og Hall of Fame running back Eric Dickerson og Marshall Faulk ekspertkommentatorer. I 2017 ble Dickerson erstattet av NFL Networks analytiker Daniel Jeremiah. KCBS' Jill Arrington og Rams' egne reportere Dani Klupenger og Myles Simmons deltar også på paneler; en halvtime før hver kamp sendes et pre-game program hvor tidligere quarterback Jim Everett og tidligere defensive back Jim Hill analyserer kommende kamper med spillerprofilering og intervjuer, samt et halvtimes postgame program hvor kampen brytes ned og analyseres, med klipp fra pressekonferansen med hovedtrener Sean McVay og utvalgte spillere.[102] Dekning tilbys i spansk på søsterstasjonene Univision 34 (én hjemmekamp) og UniMás 46 (to bortekamper).

I 2016 ble Rams' egne nyhetsprogram, Rams Primetime Live, sendt på KABC-TV på lørdagskvelder etter college football-kamper i seriespillet, med sportsanker Rob Fukuzaki og reporterne Ashley Brewer og Alysha Del Valle. Fra og med 2021-sesongen sender KABC-TV Rams' kamper i sesongoppkjøringen samt det ukentlige programmet Rams 360.

Fox' O&O-kanal KTTV sender mesteparten av lagets kamper ettersom at Fox har rettighetene til NFC, samt Thursday Night Football. KCBS sender søndagskamper hvor Rams spiller hjemme mot et lag fra AFC. KNBC sender NBC Sunday Night Football og noen torsdagskamper som blir produsert av NBC. Kamper som er en del av ESPNs Monday Night Football blir sendt samtidig på KABC. Dersom Rams og Chargers spiller samtidig på en sndagskveld på samme nettverk (for eksempel dersom Rams spiller borte mot et AFC-lag og Chargers spiller hjemme mot et NFC-lag og begge sendes på Fox), kan den gjeldende kanalen sende kampene på sine sekundære søsterkanaler; Fox sender da på KCOP-TV og CBS på KCAL-TV.

Den 20. juni 2016 annonserte Rams kringkastingsavtaler i Los Angeles. Per 2016 er Rams' offisielle hovedstasjon KSPN-AM, mens lagets offisielle FM-stasjon er KCBS-FM (eies av Entercom).[103][104] Den 19. juli 2016 annonserte Rams en avtale med KWKW for spanskspråklig dekning av laget. Rams' engelsktalende kringkastingslag består av J.B. Long (hovedkommentator), Maurice Jones-Drew (ekspertkommentator) og D'Marco Farr (sidelinjereporter), mens Mario Solis og Troy Santiago håndterer den spanske dekningen. ESPN 710 sender også et tre timer langt program før kamper med Steve Mason, Kirk Morrison (tidligere linebacker i NFL) og Eric Davis, samt et to timer langt program etter kamper med Travis Rodgers, Morrison og Davis. Jeff Biggs står for dekning under halftime.[105]

Radiopartnere[rediger | rediger kilde]

Kart over radiopartnere.

Engelsk[rediger | rediger kilde]

California[rediger | rediger kilde]

By Stasjon Frekvens
Los Angeles (Hovedstasjon) KSPN 710 AM
KCBS 93,1 FM
Bakersfield KHTY 970 AM
Banning KMET 1490 AM
Fresno KKBZ 105,1 FM
Palm Springs KKUU 103,9 FM
Ridgecrest KWDJ 1360 AM
Riverside KTIE 590 AM
San Bernardino KTIE 590 AM
Santa Barbara KTMS 990 AM / 97,9 FM
San Diego XEPRS 1090 AM
Santa Maria KSMA 1240 AM / 99,5 FM

Nevada[rediger | rediger kilde]

By Stasjon Frekvens
Las Vegas KRLV 920 AM
Reno KPLY 630 AM

Spansk[rediger | rediger kilde]

California[rediger | rediger kilde]

By Stasjon Frekvens
Los Angeles (Hovedstasjon) KWKW 1330 AM
Bakersfield KWAC 1490 AM
Fresno KGST 1600 AM
Oxnard KXLM 102,9 FM
KOXR 910 AM
Pomona KTMZ 1220 AM
Riverside KCAL 1410 AM
Sacramento KVMX 890 AM
San Bernardino KCAL 1410 AM
Ventura KXLM 102,9 FM
KOXR 910 AM

Nevada[rediger | rediger kilde]

By Stasjon Frekvens
Las Vegas KENO 1460 AM

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Los Angeles Rams New Look». RamsNewLook.com (engelsk). NFL Enterprises. 23. mars 2020. Besøkt 24. mars 2020. 
  2. ^ «Fingertip Information» (PDF). 2020 Los Angeles Rams Media Guide (engelsk). NFL Enterprises. 17. september 2020. Besøkt 21. september 2020. 
  3. ^ «Los Angeles Rams Team Capsule» (PDF). 2021 Official National Football League Record & Fact Book (engelsk). NFL Enterprises. 11. august 2021. Besøkt 17. september 2021. 
  4. ^ «NFL unanimously approves Kroenke as Rams' majority owner». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. 25. august 2010. Besøkt 27. april 2020. 
  5. ^ «E. Stanley Kroenke». TheRams.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 27. april 2020. 
  6. ^ Braunwart, Bob. «All Those A.F.L.'s: N.F.L. Competitors, 1935–41» (engelsk). Professional Football Researchers Association. Arkivert fra originalen 18. oktober 2007. Besøkt 20. mai 2019. «In 1937 the N.F.L. admitted the Cleveland Rams. Four of the players (according to Treat) were the same.» 
  7. ^ Joe F. Carr, ed., Official Guide of the National Football League: 1937 [New York: American Sports Publishing Co., 1937], 43.
  8. ^ a b Wesseling, Chris (3. februar 2019). «Patriots defeat Rams 13-3 in Super Bowl LIII». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 25. juni 2019. 
  9. ^ a b Plaschke, Bill (20. januar 2019). «Rams have L.A. back in Super Bowl after breathtaking win over Saints». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 25. juni 2019. 
  10. ^ «Franchise nicknames» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 20. mai 2019. «Principal owner Homer Marshman and his general manager, Damon "Buzz" Wetzel picked the Rams name because Wetzel had said his favorite football team had always been the Fordham Rams and Marshman liked the sound of the name.» 
  11. ^ «Los Angeles Rams Team Facts» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 20. mai 2019. 
  12. ^ «Cleveland Rams: Historical Moments». SportsEncyclopedia (engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  13. ^ «Dan Reeves Biography - Brought First Major Team To West Coast, Hired Coach George Allen, Chronology, Awards And Accomplishments». jrank.org (engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  14. ^ «Fred Levy Jr.; Football Team Owner, 89» (engelsk). New York Times. 24. april 1991. Besøkt 20. mai 2019. 
  15. ^ «Chronology». TheRams.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 14. februar 2008. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 20. mai 2019. 
  16. ^ a b c d MacCambridge, 2005, s. 15–16.
  17. ^ Littlewood, 1990, s. 160.
  18. ^ Lyons, 2010, s. 118.
  19. ^ Yost, 2006, s. 57–58.
  20. ^ Davis skrev at Halas ordnet avtalen som tillot Rams å flytte til Los Angeles, Davis, 2005, s. 201–202.
  21. ^ Lyons, 2010, s. 117–118.
  22. ^ «Ebony Magazine May 1969». Ebony Magazine. mai 1969. Besøkt 25. januar 2015. 
  23. ^ MacCambridge, 2005, s. 19.
  24. ^ Levy, 2003, s. 92–93.
  25. ^ Davis, 2005, s. 202.
  26. ^ Strode, 1990, s. 140.
  27. ^ Coenen, 2005, s. 123.
  28. ^ MacCambridge skrev at kontrakten ble underskrevet 4. mai 1946. MacCambridge, 2005, s. 19.
  29. ^ Ross, 1999, s. 82.
  30. ^ Rathet, 1984, s. 210.
  31. ^ Quirk, James P.; Fort, Rodney D. (1997). «Pay Dirt: The Business of Professional Team Sports». Princeton University Press. s. 438. ISBN 0-691-01574-0. 
  32. ^ Dwyre, Bill (30. november 2009). «Barron Hilton's Chargers turned short stay into long-term success». Los Angeles Times (engelsk). Arkivert fra originalen 23. oktober 2013. Besøkt 20. mai 2019. 
  33. ^ Plaschke, Bill (6. januar 2015). «Whether Rams return or not, they're still family». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  34. ^ «RAMS Statistics-Attendance». Bring Back the Los Angeles Rams (engelsk). Arkivert fra originalen 30. november 2015. Besøkt 20. mai 2019. 
  35. ^ George, Thomas (16. mars 1995). «N.F.L. Owners Reject Rams' Bid to Move To St. Louis». The New York Times (engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  36. ^ Simers, T.J.; Plaschke, Bill (16. mars 1995). «League Owners Reject Rams' Move to St. Louis». Los Angeles Times (engelsk). Arkivert fra originalen 4. februar 2015. Besøkt 20. mai 2019. 
  37. ^ Simers, T.J. (13. april 1995). «NFL Owners OK Rams' Move to St. Louis». Los Angeles Times (engelsk). Arkivert fra originalen 24. desember 2013. Besøkt 20. mai 2019. 
  38. ^ a b «Los Angeles Rams Team History» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 20. mai 2019. 
  39. ^ «Former Rams owner Frontiere dies». MSNBC.com Sports (engelsk). Arkivert fra originalen 20. januar 2008. Besøkt 20. mai 2019. 
  40. ^ Thomas, Jim (19. januar 2008). «Future ownership of Rams in doubt» (engelsk). Arkivert fra originalen 22. januar 2008. Besøkt 20. mai 2019. 
  41. ^ Gordon, Jeff (25. mars 2008). «Core must carry Rams through season of change». St. Louis Post-Dispatch. 
  42. ^ «Rams clean house by firing coach Spagnuolo, GM Devaney». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 2. januar 2012. Besøkt 20. mai 2019. 
  43. ^ «Patriots officially announce McDaniels' hiring as assistant». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 8. januar 2012. Besøkt 20. mai 2019. 
  44. ^ «Edward Jones Dome listed as one of 10 worst stadiums». KTRS (engelsk). St. Louis. 11. mai 2012. Arkivert fra originalen 29. juni 2012. Besøkt 20. mai 2019. 
  45. ^ deMause, Neil (26. juli 2010). «Tales of city mismanagement: How the St. Louis Rams won their sweetheart lease». Field of Schemes (engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  46. ^ deMause, Neil (30. mai 2008). «StL stadium chief: Replace dome, or lose Rams / Search Results / Field of Schemes». FieldofSchemes.com (engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  47. ^ Coats, Bill. «New venues put city on notice for keeping Rams» (engelsk). St. Louis Post-Dispatch. Arkivert fra originalen 1. juni 2008. Besøkt 20. mai 2019. 
  48. ^ Carbone, Nick (10. mai 2012). «7. Edward Jones Dome, St. Louis | Top 10 Worst Stadiums in the U.S.». Time (engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  49. ^ «NFL Stadium Rankings». Sports Illustrated (engelsk). 2008. Arkivert fra originalen 16. oktober 2008. Besøkt 20. mai 2019. 
  50. ^ «Rams to Play Patriots in London». TheRams.com. NFL Enterprises, LLC. 30. august 2012. Arkivert fra originalen 20. januar 2012. Besøkt 20. mai 2019. 
  51. ^ Wagoner, Nick (1. februar 2014). «Stan Kroenke buys 60 acres in L.A.» (engelsk). ESPN. Besøkt 20. mai 2019. 
  52. ^ Piper, Brandie (31. januar 2014). «Report: Rams owner bought 60 acres of land in Calif.» (engelsk). KSDK. Arkivert fra originalen 21. februar 2014. Besøkt 20. mai 2019. 
  53. ^ Bien, Louis (4. januar 2016). «Rams, Raiders and Chargers file for relocation to Los Angeles» (engelsk). SB Nation. Besøkt 20. mai 2019. 
  54. ^ Hanzus, Dan (12. januar 2016). «Rams to relocate to L.A.; Chargers first option to join». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 20. mai 2019. 
  55. ^ «Rams to Return to Los Angeles». TheRams.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 12. januar 2016. Arkivert fra originalen 20. januar 2016. Besøkt 20. mai 2019. 
  56. ^ a b «General FAQs». WelcomeHomeRams.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 18. januar 2016. Arkivert fra originalen 28. januar 2016. Besøkt 21. mai 2019. 
  57. ^ Garcia, Sid; Rearden, Tim (13. januar 2016). «LA Coliseum Prepares to Host NFL Games in 2016». abc7.com (engelsk). KABC-TV. Besøkt 20. mai 2019. 
  58. ^ Sessler, Marc (30. mars 2016). «Rams choose Cal Lutheran for temporary training site». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 20. mai 2019. 
  59. ^ «L.A. Rams training moving to Cal Lutheran». TheRams.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 30. mars 2016. Arkivert fra originalen 1. april 2016. Besøkt 20. mai 2019. 
  60. ^ Klein, Gary (29. juli 2016). «Rams will hold first training-camp practice Saturday». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  61. ^ Bain, Nate (13. august 2016). «Rams Victorious in Return to Los Angeles». TheRams.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 18. august 2016. Besøkt 20. mai 2019. 
  62. ^ Orr, Conor (12. desember 2016). «Los Angeles Rams fire head coach Jeff Fisher». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 20. mai 2019. 
  63. ^ «John Fassel Named Rams Interim Head Coach». TheRams.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 12. desember 2016. Arkivert fra originalen 12. desember 2016. Besøkt 20. mai 2019. 
  64. ^ Klein, Gary (12. januar 2017). «Rams hire Sean McVay as their new head coach». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  65. ^ Williams, Charean (12. januar 2019). «Rams headed to NFC Championship Game for first time since 2001». ProFootballTalk (engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  66. ^ «Super Bowl LIII - Los Angeles Rams vs. New England Patriots - February 3rd, 2019». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  67. ^ «Los Angeles Rams on the Forbes NFL Team Valuations List». Forbes (engelsk). Besøkt 20. mai 2019. 
  68. ^ «The Rams are now the third-most valuable franchise in the NFL». CBS Sports. Besøkt 23. januar 2016. 
  69. ^ «Rams are sixth-most valuable franchise in the NFL». Rams Wire (engelsk). 18. juli 2018. Besøkt 20. mai 2019. 
  70. ^ «#4 Los Angeles Rams» (engelsk). Forbes. Besøkt 10. september 2019. 
  71. ^ «Top 10 NFL Rivalries of All Time». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 14. desember 2007. Besøkt 30. september 2021. 
  72. ^ Alexander, Mookie (21. november 2018). «FanPulse: Seahawks fans overwhelmingly agree Rams are their biggest rival». Field Gulls (engelsk). SB Nation. Besøkt 30. september 2021. 
  73. ^ «Rams Johnny Hekker Shoves Seahawks Cliff Avril Then Cowers in Fear». Seahawks.com (engelsk). Besøkt 30. september 2021. 
  74. ^ Modesti, Kevin (8. januar 2021). «Rams, Seahawks take their rivalry to a playoff level». The Orange County Register (engelsk). Besøkt 30. september 2021. 
  75. ^ «After the final whistle, Los Angeles Rams DL Aaron Donald ran over to confront Seattle Seahawks C Justin Britt following late cheap shot». Turf Show Times (engelsk). SB Nation. 12. november 2018. Besøkt 30. september 2021. 
  76. ^ Rivera, Joe (28. desember 2020). «Did Jamal Adams light up the wrong end of a victory cigar? An investigation». Sporting News (engelsk). Besøkt 30. september 2021. 
  77. ^ Buhler, John (9. januar 2021). «Jamal Adams responds to ‘cheap shot’ that injured John Wolford». Fansided (engelsk). Besøkt 30. september 2021. 
  78. ^ DaSilva, Cameron (13. januar 2021). «Watch: Jalen Ramsey had a message for the Seahawks after wild-card win». Rams Wire (engelsk). USA Today. Besøkt 30. september 2021. 
  79. ^ Hill, Glynn A. (9. januar 2021). «Rams beat up Seahawks and advance despite loss of quarterback and defensive star» (engelsk). Besøkt 30. september 2021. 
  80. ^ Futrell, Ron (20. august 2021). «Raiders and Rams ready to renew old Southern California rivalry» (engelsk). Arkivert fra originalen 22. august 2021. Besøkt 1. oktober 2021. 
  81. ^ Conway, Tyler (10. august 2017). «Rams, Chargers Fight with Multiple Players Breaks Out During Training Camp». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  82. ^ «A massive brawl broke out in the most ridiculous way during Rams/Chargers». BarDown (engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  83. ^ «Melvin Gordon: "We're Building a Rivalry With the Rams"». Chargers.com (engelsk). Besøkt 1. oktober 2021. 
  84. ^ «The Dallas Cowboys and the Los Angeles Rams: The Professor’s playoff history course». Turf Show Times (engelsk). SB Nation. 18. januar 2019. Besøkt 1. oktober 2021. 
  85. ^ a b Lankford, Austin (12. november 2015). «Rams Uniform History». TheRams.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 20. april 2016. Besøkt 20. mai 2019. 
  86. ^ Lukas, Paul (17. mai 2011). «Uni Watch » Uni Watch Profiles: Todd Hewitt». Uniwatchblog.com (engelsk). Arkivert fra originalen 22. mai 2011. Besøkt 20. mai 2019. 
  87. ^ «Uni Watch » White at Home in the NFL». Uniwatchblog.com (engelsk). 23. juni 2010. Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 20. mai 2019. 
  88. ^ Lukas, Paul (15. januar 2016). «Uni Watch: What Rams have worn over time». ESPN.com (engelsk). Besøkt 21. mai 2019. 
  89. ^ «Rams unveil new togs». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 12. april 2000. Arkivert fra originalen 19. oktober 2000. Besøkt 21. mai 2019. 
  90. ^ Thomas, Jim (25. mars 2009). «Throwback uniforms are a "go" for St. Louis Rams in '09». St. Louis Post-Dispatch (engelsk). Arkivert fra originalen 14. desember 2018. Besøkt 21. mai 2019. 
  91. ^ «Rams unveil new logo during L.A. news conference». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 15. januar 2016. Besøkt 21. mai 2019. 
  92. ^ RamsNFL (11. august 2016). «Uniform Alert: In the Fearsome Foursome days, we used to wear white on white so this is a modern nod to our history» (Tweet). 
  93. ^ «Rams Unveil Uniforms for 2017 Season». TheRams.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 2. mars 2017. Besøkt 1. juli 2019. 
  94. ^ Shook, Nick (23. mars 2020). «Rams begin new chapter with updated L.A. logo». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 24. mars 2020. 
  95. ^ Arthur, Kenneth (24. mars 2020). «Poll: How do you like the Rams new logos?». Turf Show Times (engelsk). SB Nation. Besøkt 26. mars 2020. 
  96. ^ «ICYMI: Rams reveal new look». TheRams.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 23. mars 2020. Besøkt 24. mars 2020. 
  97. ^ «Los Angeles Rams unveil new uniforms». TheRams.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 13. mai 2020. Besøkt 15. mai 2020. 
  98. ^ Shook, Nick (13. mai 2020). «Rams introduce new uniforms ahead of start of SoFi Stadium era». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 15. mai 2020. 
  99. ^ Shook, Nick (13. juli 2021). «Los Angeles Rams unveil modern throwback jerseys». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 17. juli 2021. 
  100. ^ «Rams and CBS 2 Announce Local TV Broadcast Partnership». TheRams.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 9. juni 2016. Arkivert fra originalen 12. juni 2016. Besøkt 21. mai 2019. 
  101. ^ «Los Angeles Rams, CBS 2 Announce Local Television Broadcast Partnership» (engelsk). KCBS-TV. 9. juni 2016. Besøkt 21. mai 2019. 
  102. ^ «Rams and CBS 2 LA Announce Preseason Broadcast Team». TheRams.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 10. august 2016. Arkivert fra originalen 13. august 2016. Besøkt 21. mai 2019. 
  103. ^ «ESPNLA Named Official Flagship Radio Home of Rams». TheRams.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 20. juni 2016. Arkivert fra originalen 22. juni 2016. Besøkt 21. mai 2019. 
  104. ^ Venta, Lance (16. november 2017). «100.3 The Sound Signs-Off; Double the K-Love for Los Angeles». RadioInsight.com (engelsk). Besøkt 21. mai 2019. 
  105. ^ «Rams Announce Radio Broadcast Teams». TheRams.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 5. august 2016. Arkivert fra originalen 10. mai 2017. Besøkt 21. mai 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige vinner:
Denver Broncos 		Super Bowl-vinnere
 Neste vinner:
Baltimore Ravens
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Los_Angeles_Rams&oldid=22021828»