Fullback (amerikansk fotball)

En fullback (FB) er en posisjon i angrepets backfield i amerikansk fotball, og er en av to running back-posisjoner sammen med halfback. Fullbacks er vanligvis større enn halfbacks, og i de fleste angrepssystemer er arbeidsoppgavene deres fordelt på å løpe med ballen, ta imot pasninger, og blokkere både for quarterbacken og andre running backs.^[1]

Flere av de bedre runnerne i amerikansk fotballs historie har vært fullbacks, inkludert Jim Brown, Marion Motley, Bronko Nagurski, Jim Taylor, Franco Harris, Larry Csonka, John Riggins, Christian Okoye og Levi Jackson. Mange av disse ville i nyere tid blitt sett på som halfbacks på grunn av deres posisjon som lagets primære runner; de var i hovedsak oppført som fullbacks på grunn av størrelsen sin og det var sjeldent at de blokkerte, som moderne fullbacks. Eksempler på spillere som har utmerket seg i den moderne fullback-rollen, med løp, mottakelser og blokkering, inkluderer Vonta Leach, Mike Alstott, William Henderson, Daryl Johnston, Kyle Juszczyk, John Kuhn, Le'Ron McClain, Lorenzo Neal, Marcel Reece, Larry Centers og Tom Rathman.

Mot slutten av 2000-tallet begynte bruken av fullbacks, især på profesjonelt nivå, å falle. Begrepet blir derimot oftere brukt til å referere til runnign backs som fokuserer på blokkering. Dette er trolig fordi lag har begynt å fokusere mer på pasningsspill, samt den økendel populariteten av formasjoner som ikke bruker posisjonen. Dette har resultert i at fullbacks sjeldnere løper med ballen. Når fullbacks løper med ballen er dette som oftest i situasjoner hvor et lag kun trenger noen få yards. Posisjonen var minst i bruk på 2010-tallet, hvor flere av lagene i NFL sluttet å bruke fullbacks helt. Etter 2017-sesongen begynte derimot flere lag å ta i bruk fullbacks igjen. Innen begynnelsen av 2020-tallet hadde de fleste lagene i NFL begynt å bruke fullbacks i angrepet. De fleste lagene har enten en utpekt fullback eller en hybridspiller som spiller både som fullback og en annen posisjon (oftest tight end), eller roterer mellom spillere i posisjonen.

Historie

Et eksempel på en fullbacks posisjonering i "I-Form"-angrepet

I dagene før two-platoons var fullbacken vanligvis lagets punter og drop kicker.^[2] Da det ble introdusert en straffe for kontakt med kickeren etter et spark i begynnelsen av det 20. århundret ble straffen originalt kalt "running into the fullback", da det vanligvis var den dypeste backen som tok sparket.^[3]

Før T-formasjonen ble introdusert på 1940-tallet brukte de fleste lag fire offensive backs, oppstilt bak offensive linen, på alle plays: en quarterback, to halfbacks og en fullback. Quarterbacks startet en fjerdedel av avstanden mellom scrimmagelinjen og fullbacken fra offensive linen, halfbacks stod på hver sin side på midtpunktet mellom fullback og offensive linen, og fullbacken stod da lengst bak av angrepsspillerne.

Ettersom at idretten utviklet seg og flere formasjoner ble introdusert vokste halfbacks (da ofte kun én istedenfor to) frem som backen som tok de fleste løpene. "Halfback" ble også synonymt med "running back". Formasjoner utviklet seg til å foretrekke å plassere fullbacken, som var den backen som var best til å blokkere, nærmere scrimmagelinjen enn running backen. Denne blokkerende backen beholdt navnet fullbacken til tross for at de var oppstilt nærmere offensive linen enn halfbacken. Ordet "halfback" ble brukt mindre, og erstattet med mer beskrivende navn som "tailback" eller bare "running back".

Når quarterbacken er under center i moderne amerikansk fotball stiller fullbacken seg vanligvis opp direkte bak quarterbacken og foran halfbacken eller tailbacken. Fullback-posisjonen har sett mindre bruk i nyere tid, og i 2016 var det kun 17 spillere som var fullbacks på fulltid. Trenden kan spores til at lag foretrekker pasningsspill, lag foretrekker én running back og én tight end, og bruken av H-backs.^[4]

Karakteristikker

Fullbacks er vanligvis kjent for å ha lavere hastighet og mindre smidighet, og er istedenfor fysisk sterke. I NFL i moderne tid blir fullbacks i hovedsak brukt som en ledende blokkerer som gjør det mulig for running back å komme seg inn i forsvarets secondary, men kan også til tider selv løpe med ballen. Tidlig på 2000-tallet blukte flere av lagene i NFL blokkerende fullbacks, som Tony Richardson, Vonta Leach og Lorenzo Neal, til stor suksess. Disse blokkerte for noen av tiårets beste running backs. Senere valgte enkelte lag bort posisjonen helt, til fordel for en tight end, h-back eller en ekstra running back.

I dag er det flere kjente fullbacks i NFL, inkludert C.J. Ham, Andy Janovich, Patrick Ricard, Alec Ingold, Cullen Gillaspia, Kyle Juszczyk, Keith Smith, Khari Blasingame og Adam Prentice. Til tross for at de heller sjeldent får løpe med ballen har noen fullbacks ledet ligaen på løp, som Le'Ron McClain som ledet Baltimore Ravens på løp i 2008 og Tony Richardson som ledet Kansas City Chiefs på løp i 2000. Tidligere Browns running back Peyton Hillis startet sin karriere i NFL som fullback før han ble konvertert til en halfback.

Blokkering

Løp bak fullbacken: Quarterbacken er i ferd med å gi ballen til halfback (#45), som skal løpe bak fullbacken (#49)

Selv om de teknisk sett er en running back er en fullbacks hovedansvar, spesielt i den moderne varianten av idretten, å blokkere. De mest vanlige og simple løpene, dive og blast, bruker begge en fullback som hovedblokkerer for å lage et hull for halfbacken. i flexboneformasjonen kan fullbacken (noen ganger referert til som B-back) brukes som hovedløperen.

I noen plays vil lag bruke en lineman, enten fra angrepet eller forsvaret, som en berettiget mottaker som stiller opp som fullback (disse typene plays kalles ofte for "Jumbo" eller "Heavy Jumbo").

Noen nåværende lag i NFL har valgt å konvertere linemen til fullbacks. Et eksempel var Scott Matlock i 2024-sesongen. Matlock begynte karrieren som defensive lineman på fulltid før han i sin andre sesong spilte på begge sider av ballen. Patrick Ricard var tidligere både defensive lineman og fullback før han gikk over til å kun spille på angrep i sin fjerde sesong, og centeren Doug Kramer Jr. spilte ofte som fullback for Chicago Bears.

Referanser

^ Hoppe, Keith (2004). Faith and Football. s. 36–37. ISBN 1-59467-669-0.
^ eksempelvis Clarence Herschberger
^ Nelson, David M. The anatomy of a game: football, the rules, and the men who made the game. s. 476.
^ Lee, Edward (27. desember 2016). «In a league with fewer fullbacks, Ravens' Juszcyzk continually shows worth». The Baltimore Sun (på engelsk). Arkivert fra originalen 19. januar 2020. Besøkt 14. oktober 2020.

Posisjoner i amerikansk og canadisk fotball
Angrep (spesialisering)		Forsvar		Special teams
Linemen	Guard, Tackle, Center	Linemen	Nose tackle, Tackle, End, Edge rusher	Kickere	Placekicker, Punter, Kickoff specialist
Quarterback (Dual-threat, Game manager, System)		Linebacker		Snapping	Long snapper, Holder
Running backs	Halfback/Tailback (Triple-threat, Change of pace), Fullback, H-back, Wingback	Backs	Cornerback, Safety, Nickelback, Dimeback	Returning	Punt returner, Kick returner, Jammer
Receivere	Wide receiver (Berettiget), Tight end, Slotback, End	Backs	Cornerback, Safety, Nickelback, Dimeback	Takling	Gunner, Upback
Formasjoner (Liste) — Nomenklatur — Strategi

Autoritetsdata

[1] Hoppe, Keith (2004). Faith and Football. s. 36–37. ISBN 1-59467-669-0.

[2] sempelvis Clarence Herschberger

[3] Nelson, David M. The anatomy of a game: football, the rules, and the men who made the game. s. 476.

[4] Lee, Edward (27. desember 2016). «In a league with fewer fullbacks, Ravens' Juszcyzk continually shows worth». The Baltimore Sun (på engelsk). Arkivert fra originalen 19. januar 2020. Besøkt 14. oktober 2020.

[1]

[2]

[3]

[4]