Defensive tackle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Defensive tackle Pat Williams (i blått)

En defensive tackle (DT) er en posisjon i amerikansk fotball som vanligvis stiller seg opp på scrimmagelinjen, overfor en av offensive guardene, men han kan også stille seg opp overfor en av tacklene. Defensive tackles er vanligvis de største og sterkeste av forsvarsspillerne. Avhengig av lagets forsvarssystem kan en defensive tackle brukes i flere roller. Dette kan inkludere å holde sin posisjon og nekte angrepet å bevege linjen, eller å komme seg gjennom en åpning for å bryte opp et play i motstanderens backfield. Dersom en defensive tackle ser et pasningsspill er hans hovedoppgave å gå etter quarterbacken, eller å slå pasningen ned dersom han kan nå den. Andre ansvar inkluderer å gå etter receivere under screen pass eller trekke tilbake til coverage i et zone blitz-system. I et tradisjonelt 4–3 forsvar bruker ikke forsvaret en nose tackle, som erstattes med en venstre og høyre defensive tackle.[1] Noen lag, spesielt i national Football League (NFL), bruker en nose tackle i dette systemet, men de fleste gjør ikke det.

Nose tackle[rediger | rediger kilde]

Nose tackle (også nose guard eller middle guard) er en defensiv posisjon for en defensive lineman. I 3–4 forsvaret blir den eneste defensive tacklen referert til som en nose tackle.[2] En nose tackle stiller seg opp over for angrepets center før playet i en "0-technique"-posisjon.[3] I denne posisjonen, hvor han ofte kjemper mot centeren og en eller begge guardene, blir nose tacklen sett på som den mest fysisk krevende posisjonen i idretten.[4] I situasjoner med fem linemen, som nær mållinjen, er nose guarden den innerste linemanen, med en defensive tackle eller defensive end på hver side. Ifølge Pat Kirwan krever et tradisjonelt 3–4 forsvar a massive man who can clog up the middle, mens et 4–3 forsvar ser etter «a nose tackle who relies on quickness to penetrate and move along the front.»[3]

En typisk 3–4 nose tackle er «big wide bodies who can hold the point of attack and force double teams by the guard and center[3] De er vanligvis de tyngste i spillerstallen, med en vekt mellom 320 til 350 pund (145 til 159 kg). Høyde er også kritisk, da de skal klare å komme seg "under" offensive linen, som betyr at en ideell 3–4 nose tackle ikke er høyere enn 6 ft 3 " (1,91 m).[3] Nyere eksempler på slike nose tackles inkluderer Gilbert Brown, Casey Hampton, Jamal Williams, Vince Wilfork og Damon Harrison. Spillere som Bobby Brown III på 6 ft 4 " (1,93 m) og Ted Washington og Ma'ake Kemoeatu med sine 6 ft 5 " (1,96 m) er uvanlig høye, og har alle vunnet Super Bowl-ringer.

I noen 4–3 forsvar er nose tacklen en av to defensive tackles. Noen lag, spesielt i NFL, bruker en nose tackle i 4–3 forsvar som stiller seg opp overfor centeren. I et 4–3 forsvar er nose tackles kjent for høyere hastighet, og forventes å kunne «shoot the 'A gap' and beat the center and very likely the weak-side or pulling guard into the backfield.»[3] Høyde er mindre viktig, og vekten for slike spillere er nærmere 300 pund (136 kg).

I det mer eldre og utdaterte 5–2 forsvaret ble posisjonen referert til som nose guard eller middle guard. 5–2 ville vært effektivt mot de fleste moderne plays, men ettersom at den er svak mot korte pasninger på innsiden, og ble dermed faset ut på profesjonelt nivå mot slutten av 1950-tallet.[5][6] I 4–3 forsvaret blir middle guarden erstattet av en middle linebacker. Nose guard brukes også i et 50 read forsvar, som bruker en nose guard, to defensive tackles og to outside linebackers, som kan spille på scrimmagelinjen eller av den i en two-point stance. Nose guarden stiller opp overfor centeren, omtrent seks til atten tommer fra ballen. I et reading 50 forsvar er nose guarden viktigste oppgave å lese angrepets center. I løp skal guarden komme seg bort fra blokkereren og løpe ned scrimmaglinjen for å takle løperen. I dette systemet skal nose tacklen okkupere så mange blokkerere som han klarer slik at resten av forsvaret kan angripe løperen eller quarterbacken.

3-technique tackle[rediger | rediger kilde]

En 3-technique tackle (også 3-tech) finnes ofte i formasjoner med fire defensive linemen (som det tradisjonelle 4–3 eller 4–2–5 Nickel forsvar), men kan også fylle nose tacklens rolle i et 3–4 forsvar. Sammenlignet med 0 eller 1-tech, som er mer typiske for nose tacklen, er en 3-tech vanligvis en mindre og mer smidig lineman (men fremdeles større enn defensive ends) som spesialiserer i å komme seg gjennom linen mens resten av defensive linen okkuperer blokkere, for å sacke quarterbacken eller takle løperen for tap av yards. En 3-tech stilles vanligvis opp motsatt offensive linens svake side, og har derfor sjeldent to blokkere foran seg.[7] Eksempler på 3-tech tackles i NFL inkluderer Geno Atkins, Sharrif Floyd, Tyrone Crawford, Kyle Williams, Ndamukong Suh, Aaron Donald og Ed Oliver. Spesielt Donald og Oliver med sine 285 pund (129 kg) er kjent for å ha presset grensen for hvor liten en 3-tech kan være.[8] Donald har blitt valgt ut til åtte Pro Bowls og blitt utpekt til AP Defensive Player of the Year tre ganger.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rush, Nathan (8. februar 2008). «NFL Draft — Defensive Tackles». Athlon Sports. Arkivert fra originalen 14. februar 2010. 
  2. ^ Dillon, Dennis (11. oktober 2004). «Getting their nose dirty». The Sporting News (engelsk). Arkivert fra originalen 29. august 2009. Besøkt 4. november 2020. 
  3. ^ a b c d e Kirwan, Pat (6. mars 2013). «In deep pool of D-line talent, schemes will dictate picks». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 4. november 2020. 
  4. ^ Dixon, D. (18. oktober 2004). «Getting their nose dirty: a nose tackle is a human shock absorber. He gets pounded on every play and hammered from every angle. It's a high-pain, no-glory job and essential to the success of the 3-4 defense». The Sporting News. Arkivert fra originalen 8. juli 2012. 
  5. ^ Rand, Jonathan (2003). Riddell Presents: The Gridiron’s Greatest Linebackers. Sports Publishing. s. 36. 
  6. ^ Zimmerman, Paul (1984). The New Thinking Man's Guide to Pro Football. Harper Collins. s. 128. 
  7. ^ Renner, Michael (4. juni 2015). «Defensive Prototypes: 3-Technique». Pro Football Focus (engelsk). Arkivert fra originalen 17. november 2017. Besøkt 5. november 2020. 
  8. ^ Whitefield, Brett (14. juli 2017). «Defensive Line Techniques - The 2017 Prototypes». Pro Football Focus (engelsk). Arkivert fra originalen 28. april 2019. Besøkt 5. november 2020. 
  9. ^ DaSilva, Cameron (26. juni 2018). «NFL players analyze 'ridiculous' Aaron Donald: 'Best player in the league'». Rams Wire (engelsk). USA Today. Arkivert fra originalen 28. april 2019. Besøkt 5. november 2020. 
Posisjoner i amerikansk og canadisk fotball
Angrep (spesialisering) Forsvar Special teams
Linemen Guard, Tackle, Center Linemen Nose guard, Tackle, End, Edge rusher Kickere Placekicker, Punter, Kickoff specialist
Quarterback (Dual-threat, Game manager, System) Linebacker Snapping Long snapper, Holder
Running backs Halfback/Tailback (Triple-threat, Change of pace), Fullback, H-back, Wingback Backs Cornerback, Safety, Nickelback, Dimeback Returning Punt returner, Kick returner, Jammer
Receivere Wide receiver (Berettiget), Tight end, Slotback, End Takling Gunner, Upback
Formasjoner (Liste)NomenklaturStrategi