Ballast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ballast er en variabel last av materialer som ikke er betalt fraktgods, men som utgjør nødvendig vekt for å holde et skip stabilt.

Ballasten besto i seilskip av kjølvekten, som var fast, og stein eller sand som ble tatt inn når skipet skulle seile uten, eller med svært liten, frakt. Plassering og sikring av ballasten var avgjørende for om skipet kunne håndtere vær og bølger slik at det kom fram uten slagside.

I moderne skip brukes sjøvann som pumpes inn i spesielle tanker. Disse er plassert slik at de sørger for at skipet stikker dypt nok og er stabilt, slik at propellen får tak. Feil eller mangelfull fylling av ballasttankene kan være farlig, noe som kan ha vært medvirkende til Server-forliset.

Ballastsand ble losset der man fikk frakt. Sanden inneholdt ofte frø, som ga tilskudd av nye plantearter flere steder i landet, såkalte ballastplanter.

Ballastvann blir tømt i havet ved ankomst til havnen der man tar inn last. Ballastvann regnes i dag for lite ønsket. Mange uønskede arter av sjøliv blir forflyttet til andre verdenshjørner der de er til skade for det lokale dyre- og plantelivet.

Ballastvaktjournal er en oversikt over fartøyers ballastskyting ved ankomst til havnen, ført av havnevesenets ballastvakt.

Annen bruk av navnet[rediger | rediger kilde]

Ballast brukes om kontravektene på store bygningskraner for at de ikke skal velte ved bruk.

Fyllmassen under jernbaneskinner og -sviller kalles også ballast. Den består ofte av pukk eller singel.