Norled

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Norled
Norled logo.png
Org.formAksjeselskap
Org.nummer981 940 768
BransjeTransport
Etablert7. april 2000
Hovedkontor StavangerRediger på Wikidata
LandNorge
Nettsted Offisielt nettsted
MF "Fodnes" elektrisk hybridferge, levert 2020, er selskapets nyeste i ruten Mannheller-Fodnes.

Norled AS (tidligere HSD Sjø AS og Tide Sjø AS[1]) er et norsk rederi. Selskapet har 78 fartøy som er i rutetrafikk på en rekke ferje- og hurtigbåtsamband langs store deler av Norges kyst (Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Indre Oslofjord og Nord-Troms). Norled har administrasjonskontor i Bergen og Stavanger samt regionskontor i Ålesund og Oslo. Norled eies av Norled Holding AS som igjen eies av nordiske CapMan Infra og kanadiske CBRE Caledon Capital Management. Selskapet var inntil 2011 et heleid datterselskap av Tide ASA,[2] og til 2019 eid av Det Stavangerske Dampskibsselskab.

Norleds historie går tilbake til etableringen av Det Stavangerske Dampskibsselskab i 1855, Interessentskabet Hardangeren i 1868 og Det Søndhordlandske Dampskibsselskab i 1871. Norled har ca. 1400 ansatte og selskapet omsetter for ca. 1,6 milliarder kroner årlig.

Historie[rediger | rediger kilde]

Stavangerske[rediger | rediger kilde]

Siden midten av 1800-tallet hadde dampskipsfarten begynt å ta seg opp på Vestlandet. Det Stavangerske Dampskibsselskab ble etablert på konstituerende generalforsamling 12. februar 1855. Konsul C.E. Buch ble valgt til direksjonens formann, og med seg i direksjonen hadde han konsul Jens Zetlitz Kielland, Kjøpmann H. Svendsen, kjøpmann M. Mangnesen og kjøpmann A. Høy. Allerede i løpet av 1870-årene økte flåten til syv skip. Selskapet drev i mange år den viktige stamruten mellom Bergen og Kristiania med de tre største skipene; D/S «Kong Sverre», D/S «Kong Haakon» og D/S «Kong Olaf». Senere ble D/S «Christiania» og D/S «Rogaland» satt inn i denne ruten.

I 1914 hadde Stavangerske 19 skip, hvorav 2 på Nattruten mellom Stavanger og Bergen, 7 i annen kystrutefart og 10 på lokalruter. i 1939 var tallet på skip kommet opp i 30, fordelt på 13 kystruteskip, 12 lokalbåter, 3 lastebåter og 2 slepebåter. På dette tidspunkt rangerte Stavangerske som nummer tre etter Bergenske og Nordenfjeldske, mens Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap var rangert som nummer 7, målt etter størrelsen på de årlige fraktinntektene.

På slutten av 30-årene revolusjonerte Stavangerske lokalbåtmarkedet med introduksjonen av moderne ekspressbåter, eller sjøbusser som de også ble kalt. Den første het MS Ekspress og ble levert fra selskapets eget verft på Skjæret i 1937, og den ble etterfulgt av MS Ekspress II og MS Fjorddrott året etter.

Fra mellomkrigstiden og etter krigen drev Stavangerske i samarbeid med andre aktører også en del utenriksfart til Østersjøen, både mot østblokklandene og Sverige / Finland. I tiden etter krigen hadde Stavangerske i tillegg til lokalbåtene og Nattruten mellom Stavanger og Bergen nærmest et slags hegemoni på rutefarten mellom vestlandet og Oslo, med Hurtigruten Oslo – Stavanger (40 timers tur), Kystruten Oslo – Bergen (65 timers tur) og Godsruten Oslo – Bergen 115 timers tur). Stavangerske deltok også i Hurtigrutesamarbeidet for Hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes.

I 1960 var Stavangerske sammen med Sandnes Damp først ute i landet med de moderne hurtiggående hydrofoilbåtene som markerte en ny æra i kysttrafikken. Den første båten het HF «Vingtor» og gikk hele 35 knop. Den brukte bare fire timer mellom Bergen og Stavanger, godt under halvparten av den tiden Nattruten tok. Billettprisen var et par kroner rimeligere enn 1. klasse på Nattruten med sovelugar.

I 1974 ble Flaggruten etablert i samarbeid med Sandnæs Damp og HSD. I 1976 ble alle lokalbåtrutene i Rogaland samordnet og Stavangerske fusjonerte med Høgfjord Rutelag og Jøsenfjord Rutelag og overtok deres 8 skip. Etter dette opererte selskapet 23 samband med 31 båter.

1. januar 1990 ble Rogaland Trafikkselskap AS etablert som et eget datterselskap for å drive den subsidierte ferje og lokalfarten.Før dette hadde styret og bedriftsforsamlingen i mange år pendlet mellom å beholde eller kvitte seg med den subsidierte ferje- og lokalfarten. Da Folke Hermansen i 1987 overtok aksjemajoriteten i selskapet og overtok som styreformann fikk han etterhvert folket med seg på å beholde ferje- og lokalfarten. Selskapet ble nå organisert i 3 rendyrkede hovedområder: Rogaland Trafikkselsskap, Godsdivisjonen og Shipping divisjonen.

Stavangerske var også en stor aktør og eier innenfor Nor-Cargo AS frem til Nor-Cargo ble solgt til Posten i 2004. Den resterende godsvirksomheten i Stavangerske (Nor-Cargo Shipping AS) ble videreført under det nye navnet Nor Lines AS. Fra 1989 var Stavangerske også involvert i det internasjonale tankskipsmarkedet, og senere også innen kjøleskip og bilskip, og i 2006 hadde DSD Shipping eierandeler i ca. 20 skip.

HSD[rediger | rediger kilde]

25 år etter etableringen av DSD ble det på generalforsamlingen til Interessentskabet Hardangeren i Bergen 31. mai 1880 vedtatt at selskapet fra 1. juli 1880 skulle slå seg sammen med Det Søndhordlandske Dampskibsselskab. Det nye selskapet ble konstituert 23. oktober 1880 og fikk navnet Hardanger Søndhordlandske Dampskipsselskab (HSD). Den første direksjonen i selskapet besto av stortingsmann Bård Haugland, Jørgen Mæland, lensmann Helje Håland, landhandler Hans H. Utne og overrettssakfører W. Solberg.

Tre år etter, i 1883 overtok HSD Det Vestlandske Dampskibsselskab, som hadde tre dampskip, og selskapet hadde da tilsammen seks dampskip i sin tjeneste. Etter dette vokste selskapet jevnt og trutt, og i 1930 hadde selskapet 14 dampskip og tre motorskip på tilsammen 4.295 brutto reg. tonn. Selskapets første motorskip var MS Austli som ble kjøpt i 1920. I 1938 bygget HSD sin første rene bilferge, MF «Folgefonn».

MS «Kongen» som trafikkerer Oslo–Nesoddtangen.

I 1955 hadde selskapet fortsatt 17 skip, men sammensetningen av flåten var endret; det var da 14 motorskip og tre dampskip. Etter dette begynte en kraftig utbygging av flåten, med flere og flere rene bilferger. I 1980 var flåten på 34 båter, hvorav 25 bilferger, fire snøggbåter og fem andre båter. I 1961 fikk selskapet sin første hydrofoilbåt, MS «Teisten», som gikk mellom Bergen og Sunnhordland. Det var fra 1960 at ferjefrakt av biler virkelig skjøt fart, med en tidobling fra ca. 100.000 fraktede biler i 1961 til ca. 1 mill. fraktede biler i 1974. I 1962 overtok HSD Det Midthordlandske Dampskibsselskab, og i 2001 ble også Bergen Nordhordland Rutelag (BNR) overtatt. Etter overtakelsen av BNR var flåten i 2003 oppe i om lag 40 båter, hvorav rundt 30 bilferger og rundt 10 hurtigbåter. Selskapet fraktet på dette tidspunktet 4,6 mill. biler pr. år.

Selskapet HSD Sjø AS ble etablert som datterselskap av HSD 7. april 2000, og 2. mai samme år overtok selskapet hele HSDs skipsvirksomhet.[3] Etter fusjon mellom HSD og Gaia Trafikk skiftet HSD navn til Tide 3. november 2006, og HSD Sjø endret navn til Tide Sjø AS senere samme måned.

Tide Sjø[rediger | rediger kilde]

Norled[rediger | rediger kilde]

  • 1. januar 2012 skiftet selskapet navn, i forbindelse med at selskapet ble fisjonert ut av Tide ASA i 2011. Stavangerske-flagget ble inkorporert i den nye logoen. En del av fartøyene i flåten ble formelt sett gitt nye navn ganske raskt, men de fysiske endringene – endring av påmalte skipsnavn – ble gjort senere i forbindelse med planlagte verkstedopphold
"Nesoddbåten på vei til Nesoddtangen brygge 8. mars 2011

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

  • 1855: Det Stavangerske Dampskibsselskab blir etablert med hjuldamperen DS «Ryfylke» som første båt
  • 1868: Interessentskabet Hardangeren blir etablert
  • 1871: Det Søndhordlandske Dampskibsselskab blir etablert
  • 1880: HSD blir til etter sammenslutning av Interessentskabet Hardangeren og Det Søndhordlandske Dampskibsselskab
  • 1883: HSD tar over Det Vestlandske Dampskibsselskab
  • 1928: HSD tar i bruk sin første bilferje (kombinert med gods og passasjerer).
  • 1937: Stavangerske bygger sin første sjøbuss, MS «Ekspress»
  • 1938: Den første rene bilfergen, MF «Folgefonn», blir levert til HSD
  • 1960: Stavangerske setter den første hydrofoilbåten MS «Vingtor» i rute på Stavanger–Bergen
  • 1961: HSD får sin første hydrofoilbåt – MS «Teisten»
  • 1962: HSD tar over Det Midthordlandske Dampskipsselskap
  • 1974: HSD, DSD og SDA går sammen om å stifte sameiet Flaggruten
  • 1988: Folke Hermansen blir styreformann i DSD og starter en omfattende restrukturering av DSD
  • 1990: Rogaland Trafikkselskap A/S blir etablert som heleid datterselskap av DSD
  • 1990: Stavangerske får levert sin første katamaran, MS «Fjorddrott», fra Båtservice AS i Mandal
  • 1991: HSD tar over Flaggruten
  • 2000: Selskapet HSD Sjø blir etablert som datterselskap av HSD[3]
  • 2001: HSD tar over buss-, gods- og ferjedriften i Bergen Nordhordland Rutelag
  • 2003: Rogaland Trafikkselskap AS skifter navn til Stavangerske AS
  • 2003: Stavangerske tar i bruk verdens første høyhastighetskatamaran ferge MF Stavanger
  • 2004: Stavangerske og OVDS selger Nor-Cargo til Posten
  • 2005: HSD og Stavangerske oppretter selskapet Nor-Ferjer for drift av anbudsbelagte ferjesamband
  • 2006: HSD ASA og Gaia Trafikk AS fusjonerer til Tide, og HSD Sjø endrer navn til Tide Sjø
  • 2007: Tide vinner sitt største anbud til da, som gjelder Nesoddbåtene i indre Oslofjord
  • 2007: Tide ASA overtar Stavangerske AS fra DSD og fusjonerer Stavangerske AS med Tide Sjø AS
  • 2008: Tide vinner sitt første anbud i Nord-Norge; anbudet gjelder fergedrift i Troms
  • 2009: Tide Sjø overtar driften av Nesoddbåtene i indre Oslofjord, med verdens andre gassdrevne passasjerfergen
  • 2011: Tide Sjø blir fisjonert ut av Tide ASA
  • 2012: Tide Sjø omdøpes til Norled
  • 2019: Stavangerske selger Norled til nordiske CapMan Infra og kanadiske CBRE Caledon Capital Management[4]

Flåteoversikt[rediger | rediger kilde]

(Status pr. okt 2022)

Fartøy Skipstype Byggeår Anskaffet Bil-
kapasitet
Pass.-
kapasitet
Statusen til fartøyet
MF «Fitjar» Bilferje 1973 1973 35 232 Reserveferje Hordaland
MF «Sveio» Bilferje 1975 1996 26 200 Reserveferje Stavangerområdet
MF «Utstein» Bilferje 1975 1975 36 240 Reserveferje Troms
MF «Kvam» Bilferje 1977 1977 38 145 I trafikk mellom Larsnes-Åram-Voksa-Kvamsøya
MF «Os» Bilferje 1978 1978 38 145 I trafikk mellom Larsnes-Åram-Voksa-Kvamsøya
MF «Etne» Bilferje 1979 1988 94 500 Slept til Smedegaarden AS, Esjberg, opphogging
MF «Frafjord» Bilferje 1979 1989 34 255 Solgt til Fosen Gjenvinning for opphugging
MF «Hordaland» Bilferje 1979 1979 54/64 298 Reserveferge Lyngseidet - Olderdalen / Breivikeidet - Svensby
MF «Austevoll» Bilferje 1979 1979 34/44 239 Reserveferge Sunnmøre
MF «Gloppen» Bilferje 1984 2014 112 395 Solgt til Gambia og blitt omdøpt til Mf Dem
MF «Melderskin» Bilferje 1985 1996 112 521 Slept til Hanøytangen for hugging
MF «Ullensvang» Bilferje 1987 1987 111 399 Reserveferge Volda - Folkestad
MF «Stord» Bilferje 1987 1987 111 399 Reserveferge for Sognefjorden
MF «Bjørnefjord» Bilferje 1990 1990 111 398 Solgt til Boreal, Omdøpt til Preikestolen. Reserveferge Molde - Vestnes
MF «Hjelmeland» Bilferje 1992 1992 85 400 I trafikk mellom Hjelmeland-Nesvik-Ombo
MF «Høgsfjord» Bilferje 1992 1992 76 400 I trafikk mellom Breivikeidet og Svensby
MF «Vikingen» Bilferje 1992 1992 104 399 I trafikk mellom Skjersholmane og Ranavik
MF «Hardingen» Bilferje 1993 1993 104 399 Reserveferje Hordaland/Rogaland
MF «Folgefonn» Bilferje 1998 1998 76 299 I trafikk mellom Stangnes - Sørrollnes
MF «Finnøy» Bilferje 1999 1999 110 350 I trafikk mellom Volda og Folkestad
MF «Foldøy» Bilferje 1999 1999 48 200 I trafikk i Nordre Finnøysamband
MF «Sjernarøy» Bilferje 1999 1999 48 200 I trafikk i Nordre Finnøysamband
MF «Fedjefjord» Bilferje 2001 2002 42 130 Solgt til Ålands Landskapsregering, omdøpt til Ådan
MF «Fjordveien» Bilferje 2001 2001 79 299 Solgt til Boreal, Omdøpt til Vollsøy. I trafikk mellom Kvitsøy og Mekjarvik
MF «Hidraferja» Bilferje 2001 2007 38 130 I trafikk mellom Kvellandshella og Lauvnes (Hidra)
MS «Tyrving» Katamaran 2002 2007 180 I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje
MF «Stavanger» Bilferje 2003 2003 114 393 I trafikk Lavik-Oppedal
MS «Fjord Molde» Katamaran 2005 2008 97 I trafikk mellom byøyene og Hommersåk
MS «Fjordbuen» Katamaran 2005 2005 50 I trafikk i Langevågruten
MS «Fjordsol» Katamaran 2005 2005 97 I trafikk mellom byøyene og Hommersåk
MS «Fjordkatt» Katamaran 2006 2006 180 I trafikk mellom Knarvik-Frekhaug-Bergen
MF «Folkestad» Bilferje 2006 2006 90 295 I trafikk mellom Lyngseidet og Olderdalen
MS «Lysefjord» Bilførende katamaran 2006 2006 12 85 I trafikk i Lysefjorden og Fister
MS «Teisten» Katamaran 2006 2006 180
MS «Tranen» Katamaran 2006 2006 180 I trafikk i Sunnhordlandsruten (rute III - Ølen-Leirvik)
MF «Ytterøyningen» Bilferje 2006 2007 38 160 I trafikk mellom Borgundøy - Fjelbergøy - Sydnes - Utbjoa
MF «Ørland» Bilferje 2006 2007 50 195 I trafikk mellom Volda og Lauvstad.
MS «Fjordfart» Katamaran 2007 2007 180 I trafikk i Ryfylkerutene
MS «Fjorddrott» Katamaran 2007 2007 180 I trafikk i Ryfylkerutene
MF «Lauvstad» Bilferje 2007 2007 50 145 I trafikk mellom Stornes og Bjørnerå
MF «Sand» Bilferje 2007 2007 50 255 Årvika og Koparneset
MS «Brage» Katamaran 2008 2008 147 Går i turistruten Norheimsund-Herand-Utne-Lofthus-Kinsarvik-Ulvik-Eidfjord
MS «Ekspressen» Katamaran 2008 2008 296 I trafikk mellom Hareid-Valderøya-Ålesund
MF «Tidefjord» Bilferje 2008 2008 120 350 I trafikk mellom Festøya og Solavågen
MF «Oppedal» Bilferje 2008 2008 120 350 I trafikk mellom Lavik og Oppedal
MS «Baronen» Katamaran 2009 2009 250 I trafikk mellom Oslo-Vollen-Slemmestad
MS «Baronessen» Katamaran 2009 2009 180 I trafikk mellom Lysaker og Nesoddtangen
MS «Dronningen» Passasjerferje 2009 2009 600 I trafikk mellom Oslo og Nesoddtangen
MS «Kongen» Passasjerferje 2009 2009 628 I trafikk mellom Oslo og Nesoddtangen
MS «Fjordlyn» Katamaran 2009 2009 125 Reservefartøy[5]
MS «Prinsen» Passasjerferje 2009 2009 600 I trafikk mellom Oslo og Nesoddtangen
MS «Fjordglimt» Katamaran 2009 2009 147 I trafikk mellom Molde-Helland-Vikebukt
MS «Tidevind» Katamaran 2009 2009 147 I trafikk mellom Fornebu og Aker Brygge fra og med 1. oktober 2014
MS «Admiralen» Katamaran 2010 2010 285 I trafikk i Sunnhordlandsruten (rute I - Bergen-Skånevik)
MS «Vingtor» Katamaran 2012 2012 290 I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje
MS «Frøya» Katamaran 2012 2012 190 I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje
MS «Njord» Katamaran 2012 2012 290 I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje
MF «Ibestad» Bilferje 2013 2013 70 225 Ombygges til Hybrid. Planlagt for Lyngseidet - Olderdalen
MS «Tjelden» Bilførende katamaran 2013 2013 2 48 er Austevolls lokalbåt.
MS «Fjordbris» Katamaran 2013 2013 230 I trafikk i Sunnhordlandsruten (rute II - Skånevik-Bergen)
MF «Ryfylke» Bilferje 2013 2013 165 550 Solgt til Boreal, omdøpt til Karlsøyfjord. I rute Molde - Vestnes
MF «Hardanger» Bilferje 2013 2013 165 550 Solgt til Boreal, omdøpt til Harøyfjord. I rute Molde - Vestnes
MF «Kvernsund» Bilferje 2014 2014 25 99 I opplag
MF «Ampere» Bilferje 2014 2014 120 360 I trafikk på Lavik-Oppedal
MS «Fjordlys» Katamaran 2015 2015 180 I trafikk i Ryfylkerutene
MS «Fjordled» Katamaran 2019 2019 89 I trafikk på sambandet mellom Haugesund, Røvær, Feøy, Kveitevik og Vibrandsøy.
MS «Fjordøy» Katamaran 2019 2019 89 I trafikk på sambandet mellom Haugesund, Røvær, Feøy, Kveitevik og Vibrandsøy.
MS «Fjorddronningen» Katamaran 2019 2020 296 I traffik på sambandet mellom Harstad, Engenes, Brøstadbotn, Finnsnes og Tromsø
MS «Fjordprinsen» Katamaran 2019 2020 296 I trafikk på sambandet mellom Harstad, Engenes, Brøstadbotn, Finnsnes og Tromsø
MS «Fjordjarl» Katamaran 2020 2020 296 I trafikk på sambandet mellom Harstad, Engenes, Brøstadbotn, Finnsnes og Tromsø
MF «Mannheller» Bilferge elektrisk hybrid 2020 2020 120 296 I trafikk på sambandet Mannheller-Fodnes
MF «Fodnes» Bilferge elektrisk hybrid 2020 2020 120 296 I trafikk på sambandet Mannheller-Fodnes
MF «Festøya» Bilferge elektrisk hybrid 2020 2020 120 296 I trafikk mellom Festøya og Solavågen
MF «Solavågen» Bilferge elektrisk hybrid 2020 2020 120 296 I trafikk mellom Festøya og Solavågen
MF «Hjellestad» Bilferge elektrisk hybrid 2020 2020 16 77 I trafikk mellom Hjellestad og Klokkarvik
MF «Hydra» Bilferge hydrogen hybrid 2021 2021 80 299 I trafikk mellom Hjelmeland - Skipavik - Nesvik
MF «Nesvik» Bilferge elektrisk hybrid 2021 2021 80 299 I trafikk mellom Hjelmeland - Skipavik - Nesvik
MF «Hidle» Bilferge Hydrogen planlagt. Biodiesel backup 2021 2021 60 199 I trafikk mellom Judaberg og Helgøy
MF «Ombo» Bilferge Hydrogen planlagt. Biodiesel backup 2021 2021 60 199 I trafikk mellom Judaberg og Helgøy
MF «Hella» Bilferge elektrisk hybrid 2022 2022 80 295 I trafikk mellom Hella - Vangsnes - Dragsvik
MF «Dragsvik» Bilferge elektrisk hybrid 2022 2022 80 295 Klargjøres for Hella - Vangsnes - Dragsvik

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]