Saltutvinning

Saltutvinning er utvinning av salt som enten skjer i saltgruver ved bryting eller oppløsning av steinsalt (halitt) fra saltleier, eller ved inndamping av sjøvann (havsalter).

Forekomster av halitt ble nevnt ved Stasfurt sør for Magdeburg i Tyskland så tidlig som i 1195. I saltgruvene i Wieliczka i Polen og Slănic-gruva i Romania er det brutt salt helt siden romartiden.

Noen steder er steinsaltet så forurenset av leire, gips og liknende at det ikke kan brytes direkte. Isteden hugger en ut et kammer som så blir fylt med vann. Saltløsningen som oppstår i vannet blir så kokt inn. Slike saltleier finnes i Dürnberg-gruvene ved Hallein sør for Salzburg i Østerrike og er i dag en stor turistattraksjon.

Mange tysk-østerrikske navn med forstavinga Salz- eller Sol- (for eksempel Salzkammergut og Solbad i Østerrike) minner om den gamle saltutvinningen

Saltet er også siden oldtida blitt utvunnet fra sjøvann, som blir stengt inne i store, grunne basseng, hvor det damper inn i solen. Dette fungerer best i solrike, varme land, og heller dårlig i nordligere land. I de nordligste landene har en likevel gjort mange forsøk på utvinne salter av sjøvann, enten ved hjelp av saltkokeri eller ved å la vannet fryse ut.

Kilder

• Raade, Gunnar. (15. februar 2009). Salter: utvinning. I Store norske leksikon. Hentet 14. februar 2014 fra http://snl.no/salt%2Futvinning.