Telefonkiosk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den populære norske, røde telefonkiosken «Riks» ble tegnet av arkitekten Georg Fredrik Fasting i 1932. Bildet er fra 2005.

En telefonkiosk er en liten bygning eller et lite avlukke med dør som er plassert på et offentlig sted og som inneholder en fastmontert telefon til allmenn bruk. Telefonapparatet er en del av en betalingsautomat og samtalene betales med mynter, telekort eller betalingskort. Slike kiosker kan også inneholde telefonkataloger, hylle og oppslagstavle.

Bruken av telefonautomater, både innebygde og åpne, har gått sterkt tilbake de fleste steder etter at personlige mobiltelefoner ble vanlig på 1990- og 2000-tallet, og flere land har avsluttet denne tjenesten fullstendig. I Norge ble de siste telefonautomatene lagt ned av Telenor i 2016[1].

Historikk[rediger | rediger kilde]

De velkjente, britiske, røde telefonkioskene kom første gang i London i 1920.

Telefonkiosker ble vanlige i den industrialiserte del av verden på 1910-tallet. En av de første standardiserte telefonkioskene var British Posts velkjente, røde «K1», det vil si «Kiosk nummer 1», fra 1920, og oppfølgeren «K2» fra 1930. På 1970-tallet ble det vanligere å plassere telefonautomatene i åpne båser.

Behovet for telefonkiosker oppstod i en tid da det var dyrt og vanskelig å skaffe seg sin egen telefon og da det ikke fantes mobiltelefoner. Etter at private fasttelefoner ble stadig vanligere, og ikke minst etter at mobiltelefonien ble svært utbredt på 1990-tallet, ble imidlertid behovet for telefonkiosker mye mindre. På grunn av utbredt hærverk og lav lønnsomhet er det derfor praktisk talt ingen kiosker igjen på små steder i Norge. De ble isteden erstattet av telefonautomater montert i små støyskjermer eller i båser som var plassert på spesielt trafikkerte steder som jernbanestasjoner og liknende. Det er idag (2017) 100 vernede telefonkiosker igjen i Norge,[2] men det har siden 2016 ikke vært mulig å ringe fra disse lenger. Alle andre telefonkiosker, telefonautomatbåser og andre telefonautomater har nå blitt demontert og fjernet.

Den norske telefonkiosken «Riks»[rediger | rediger kilde]

Riks fra 1965.
Nyere telefonautomat (mynt- og korttelefon) fra Telenor med enkel skjerming.

I 1932 utlyste Oslo Telefonanlegg en konkurranse om en ny, standardisert telefonkiosk. Den skulle ikke koste mer enn 1 000 kroner, og måtte være solid og lett å sette sammen. Arkitekten Georg Fredrik Fasting fra Bergen vant blant 93 forslag med sitt forslag «Riks». Det var en rød telefonkiosk i jern og glass med funksjonalistiske stiltrekk. Den bestod av et skjelett av vinkeljern med påklinkede plater.

Juryen skrev om vinneren: «Nr. 80 «Riks». Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av opgaven, såvel teknisk som estetisk set vel gjennemarbeidet. Det løser alle programmets fordringer på en tilfredsstillende måte. Såvel i planløsning som opbygning har forfatteren truffet midt i blinken. Utkastet har en sådan form at en kiosk med denne utførelse kan opstilles nær sagt hvorsomhelst. Brugsanvisningen kan med fordel anbringes over apparatet, men kan også den foreslåtte ophengning godkjennes. Døren må slå utad.»

Den første ble satt opp på kaia til Den norske Amerikalinje i 1933. «Riksen» var både hensiktsmessig og robust og ble serieprodusert i et stort antall. I 1970- og 1980-åra fantes det over 6 000 slike telefonkiosker i Norge, og den var et karakteristisk landemerke i praktisk talt alle byer og bygder. Til sammen ble det lagd flere enn 9 000 før produksjonen ble avsluttet i 1995.[3] I 1997 erklærte Riksantikvaren, Telemuseet og Telenor denne telefonkiosken som verneverdig, og det ble bestemt at 100 kiosker skulle bevares. I 1995 ble den også ført opp på foreningen Docomomos liste over verneverdig modernistisk arkitektur og foreslått som kandidat til å komme på UNESCOs verdensarvliste.

Bevaring[rediger | rediger kilde]

Den 19. juni 2007 inngikk Riksantikvaren og Telenor en avtale om bevaring av 100 av de siste 420 røde telefonkioskene i Norge. Avtalen ble signert av assisterende riksantikvar Sissel Rønbeck og konsernsjef i Telenor Jon Fredrik Baksaas i den aller første kiosken, som ble utplassert på Akershuskaia i Oslo.[4] Det var mulig å ringe fra disse frem til de ble frakoblet i 2016.[5]

Telemuseet har gitt ut en bok, Norges lille røde, der alle de vernede telefonkioskene er presentert i bilder tatt av fotograf Madelaine Brand.

Liste over vernede telefonkiosker[rediger | rediger kilde]

Oslo[rediger | rediger kilde]

Viken[rediger | rediger kilde]

  • Grimsrudveien 48, 3442 Hyggen, Østre Røyken
  • Krødern Torg, 3537 Krøderen
  • Myntgata 4. 3616 Kongsberg
  • Rødtangen, 3484 Holmsbu, Hurum
  • Styrmoes vei 33, 3043 Drammen – v/Austad Herredshus
  • Rånåsfoss jernbanestasjon
  • Kroketønna 4, ved Drøbak båthavn
  • På torget i HvitstenHvitstenveien 65
  • Dronningveien 3, Hølen
  • Gamle Drammensvei 36 – ved jernbanestasjonen på Stabekk
  • Berg, ved Nordea Bank på Svinesund
  • Wulfsbergsgate 20, ved veikryss ved bensinstasjon i Moss
  • Voldgaten 98, ved vollporten i Gamlebyen Fredrikstad

Innlandet[rediger | rediger kilde]

  • Drevsjø – ved Drevsjø Camping
  • Tolga – ved Malmplassen
  • Storgata 100, ved Øvrebyen i Kongsvinger
  • Stasjonsveien 20, Skarnes – ved jernbanestasjonen
  • Gamletorvet, Øvre Torvgate 3, 2815 Gjøvik
  • Ved Lom postkontor, 2686 Lom (skal flyttes, er pr. mai 2017 midlertidig fjernet grunnet utbygging)
  • Ved Otta stasjon, Ola Dahls gate 1, 2670 Otta
  • Kirkegata 45, 2609 Lillehammer
  • Maihaugvegen 1, 2609 Lillehammer – De Sandviske Samlinger, Maihaugen
  • Ved Vinstra stasjon – Nedregata 49, 2640 Vinstra, Nordfron
  • Ved Fagernes Camping v/parkeringsplass museet Nord Aurdal – Tyinvegen 27, 2900 Fagernes

Vestfold og Telemark[rediger | rediger kilde]

Agder[rediger | rediger kilde]

  • Ved Tollboden – Strandgata 10, 4950 Risør
  • Ved Gjerstad stasjon, 4980 Gjerstad
  • På Nedre Torv – Fritz Smiths gate 5, 4900 Tvedestrand
  • Lyngør ytre, 4910 Lyngør
  • Hamresandveien 7 4656 Hamresanden Lanternen Kristiansand
  • Ved Sira jernbanestasjon, 4438 Sira

Rogaland[rediger | rediger kilde]

  • Stramdlaoem[klargjør] 4005 Stavanger – Strandkaien, skur 6
  • Ved v/Norsk Telemuseum – St. Svithunsgt 12, 4008 Stavanger
  • Sola 4050 Sola v/Sola Rådhus Solakrossen
  • Ved Sandnes stasjon – Haakon 7’s gate 4, 4306 Sandnes
  • Ved Tollboden – Skansekaien, 4006 Stavanger
  • På Ølen kai, 5580 Ølen

Vestland[rediger | rediger kilde]

  • Kinsarvik 5780 Kinsarvik Hardanger Folkepark Ullensvang
  • Kinsarvik 5780 Kinsarvik Kinsarvik Fergekai Ullensvang
  • Ved Fløibanens øvre stasjon – Fløyfjellet 1 B, 5014 Bergen
  • Ved Sandviken brannstasjon – Sandviksveien 2, 5035 Bergen
  • Ved busstopp på Bryggen – Bryggen 11, 5835 Bergen
  • Klosteret 17, 5005 Bergen
  • Ved Nykirken – Strandgaten 197, 5005 Bergen Nykirkealmenningen
  • Ved Langebrua – Hardangervegen 1, 5700 Voss
  • Nordheimsund 5600 Norheimsund v/Steinsdalsfossen Kvam Herad​
  • Ved Gamle Telegrafen på Lærdal – Øyragata 44, 6887 Lærdal
  • Ved Telebygget på Høyanger – Storgata 5, 6993 Høyanger
  • I Gloppen sentrum – Nordstandvegen 12, 6823 Sandane​

Møre og Romsdal[rediger | rediger kilde]

  • Årvik fergekai i Larsnes
  • Bjørke, ved Prillar Guri-kiosken
  • Festøy fergekai i Barstadvik
  • Kongensgate 6, i Ålesund
  • Geiranger ved Union Hotell
  • Eidet 1, ved Trollveggen i Åndalsnes​

Trøndelag[rediger | rediger kilde]

  • Malmplassen i Røros
  • Mellomveien 5, i Lademoen park i Trondheim
  • Kirkegata 35, i Thornesparken i Trondheim​
  • Kongensgate 26, ved Samfunnshuset i Steinkjer
  • Øyvegen 18, ved jernbanestasjoen i Hell

Nordland[rediger | rediger kilde]

  • Jetvik fergekai i Rødøy kommune
  • Dronningensgate 100, ved politihuset i Bodø
  • Sørvågen, ved det gamle Telebygget
  • Ystnes 3, ved fergekaia på Tyvsøy i Røst​

Troms og Finnmark[rediger | rediger kilde]

  • Turistvegen 3, ved bruhodet ved kiosken i Tromsdalen
  • Kaigata 1, ved Dampskipskaia i Tromsø
  • Kaigata 1, ved Dampskipskaia i Tromsø​
  • Sjøgata 4, ved Hurtigrutekaia i Hammerfest
  • Storgata 2, på Rådhusplassen i Honningsvåg
  • Rådhusveien 2, i Tana sentrum
  • W.Andersens gate 1, ved Telehuset i Vadsø
  • Strandgaten 28, ved Narvesenkiosk i Vardø​

Annet[rediger | rediger kilde]

  • I den amerikanske tegneserien Supermann, som ble skapt i 1938, pleide helten å skifte til superdrakt i en telefonkiosk. Telefonkiosken var den gangen en moderne innretning i en travel storby og et passende symbol, men i filmen Superman fra 1978 gjør filmskaperne et poeng ut av at Supermann ikke finner en lukket telefonkiosk, bare åpne telefonbåser.
  • Det er gjort mange rekordforsøk med flest mulig personer i en telefonkiosk på samme tid, men fordi kioskene varierer fra land til land, er det ikke notert noen verdensrekord. Den norske rekorden ble ifølge Guinness rekordbok satt i Narvik i 1993 da 20 personer over 18 år fikk plass i en vanlig telefonkiosk.
  • Tilhengere av den gamle, røde telefonkiosken «Riksen» feirer «telefonkioskens dag» 4. mars.
  • Skriften Telefon, tegnet av skriftdesigneren Sindre Bremnes og utgitt på det norske skriftforlaget Monokrom i 2012, er inspirert av funkisbokstavene på første generasjon «Riks».[6]
  • Ordet «kiosk» stammer fra et tyrkisk ord som betyr «lysthus» eller «paviljong». Kiosk betegner på norsk vanligvis en liten bygning eller butikk der det blir solgt blader, godteri, tobakk og liknende, men kiosk kan også brukes om små bygninger til andre formål, som for eksempel telefonkiosk og transformatorkiosk.[7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Om telefonkiosker i Norge[rediger | rediger kilde]