Liste over dekorasjoner godkjent til bruk på norsk militær uniform
.jpg)
Liste over dekorasjoner godkjent til bruk på norsk militær uniform er en oversikt over ordener, medaljer og ferdighetsmerker som er godkjent av Forsvaret til bruk på norsk militær uniform. Oversikten følger den gruppering og rekkefølge som ble fastsatt av Forsvarssjefen i direktiv av 30. september 2009,[1][2] med senere publiserte endringer.[3][4] Utmerkelsene i gruppe 1 er i hovedsak de samme som er rangert ved kongelig resolusjon, senest i 2016.[5]
Oversikten omfatter både militære og sivile utmerkelser, av både statlig og privat karakter. En rekke eldre medaljer, der det ikke lenger er noen mottagere i live, er ikke med i oversikten. Det gjelder for eksempel Sydpolsmedaljen, Fram-medaljen, 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906.
Selv om oversikten gjelder bruk på norsk militær uniform, er oversikten samtidig den mest omfattende offisielle rangering av utmerkelser i norsk sammenheng. Forsvarssjefens direktiv fra 2009 legger opp til et «harmonisert regelverk hvor rekkefølgen av dekorasjoner er uavhengig av etat.»[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Behovet for en innbyrdes rangering av norske utmerkelser vokste fram etter andre verdenskrig, da det både ble innstiftet flere nye utmerkelser og dekorering fant sted i et omfang man ikke tidligere hadde sett. Det var likevel først i Statskalenderen for året 1960 at en innbyrdes rangering av 19 norske utmerkelser, militære så vel som sivile, for første gang ble offentliggjort.[6] Dette er utmerkelser som etter dagens system tilhører gruppe 1, det vil si dekorasjoner godkjent av kongen. Etter 1960 er noen dekorasjoner ikke lenger aktuelle, da det ikke finnes noen innehavere i live, og flere nye utmerkelser har kommet til.
Den største forskjellen mellom rangeringene av 1960 og 2009 er at i 1960 ble Borgerdådsmedaljens to valører innpasset på hvert sitt trinn i systemet, mens direktivet av 2009 har medaljen på ett sted, selv om det ikke lenger finnes levende innehavere av denne medaljen og regjeringen i 2004 bestemte at den ikke lenger skal deles ut. Videre har to krigsmedaljer byttet plass i rangeringen: Etter nåværende regler rangerer Haakon VIIs Frihetskors foran St. Olavsmedaljen med ekegren, mens forholdet er omvendt i rangeringssystemet av 1960.
Forsvarets medaljer[rediger | rediger kilde]
Medaljesystemet Forsvaret innførte fra 2009 omfattet tre typer norske militære medaljer:[7]
- Bragdmedaljer tildelt for fremragende individuell innsats i enkelthendelser. Denne kategorien omfatter Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Forsvarets medalje for edel dåd, Forsvarets innsatsmedalje med rosett og Forsvarets innsatsmedalje (de to sistnevnte som stridsutmerkelser).[8]
- Deltagermedaljer tildelt alle som oppfyller nærmere fastsatte kriterier for tjeneste i en bestemt utenlandsinnsats eller operasjon. Denne kategorien omfatter Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner og Forsvarets operasjonsmedalje.[8]
- Fortjenestemedaljer tildelt for særskilt godt utført tjeneste eller lang og tro tjeneste. Denne kategorien omfatter: Forsvarets hederskors, Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Heimevernets fortjenstmedalje, Forsvarsmedaljen og Forsvarets medalje for sårede i strid.[8]
I tillegg kommer vernedyktighetsmedaljene og medaljene for skyting og feltsport. Forsvarets medaljer, med unntak av medaljene for skyting og feltsport, er rangert sammen med norske sivile utmerkelser i gruppe 1: Dekorasjoner godkjent av H.M. Kongen.
I 2017 innførte Forsvaret fire nye fortjenstmedaljer: Hærens fortjenstmedalje, Sjøforsvarets fortjenstmedalje, Luftforsvarets fortjenstmedalje og Etterretningstjenestens fortjenstmedalje. I Forsvarets oversikt ble disse plassert etter Heimevernets fortjenstmedalje og som rangert på samme plass som denne.[9] De nye militære fortjenstmedaljene var per mai 2018 ikke tatt med på kongehusets oversikt over norske dekorasjoner og deres innbyrdes rangering.
Bæremåte[rediger | rediger kilde]
Utmerkelser bæres i Norge på venstre side av brystet, med unntak av høyere grader av ordener, som bæres i bånd over skulderen eller om halsen. Ordensstjerner plasseres også på venstre side. Til daglig bæres båndstriper på militær uniform, mens ordenstegn og medaljer bæres ved høytidelige anledninger. Stadig tjenestegjørende forsvarspersonell har kun tillatelse til å bære de dekorasjoner som Forsvaret til enhver tid godkjenner til uniformsbruk, mens personell som ikke lenger tjenestegjør i Forsvaret har tillatelse til å bære de dekorasjoner som var tillatt da de gikk ut av tjeneste og i den rekkefølge som da gjaldt.[10]
Rangeringssystemet[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Forsvarssjefens rangering av utmerkelser godkjent til bruk på militær uniform deler utmerkelsene inn i sju grupper.
Gruppe 1: Dekorasjoner godkjent av H.M. Kongen[rediger | rediger kilde]
Utmerkelsene i gruppe 1 utgjør den norske stats offisielle utmerkelser. Her finnes de to norske ordener, kongelige medaljer, sivile fortjenstmedaljer, krigsmedaljer og andre medaljer i Forsvaret, samt etatsmedaljer for politietaten og Sivilforsvaret. I noen tilfeller har en og samme av Forsvarets medaljer flere varianter. Disse er likeverdige i rang, men har likevel en innbyrdes fastsatt rekkefølge variantene imellom. Politiets, Sivilforsvarets og Forsvarets hederskors er også rangert likt, men er ført opp etter ansiennitetsprinsippet.
De fleste av dekorasjonene i gruppe 1 tildeles stadig. Tildeling av andre dekorasjoner i gruppen, som eksempelvis Antarktismedaljen, Den norske Koreamedalje eller Kong Olav Vs 100-årsmedalje, skjedde i forbindelse med enkelthendelser. For andre dekorasjoner, som Medaljen for borgerdåd, er tildeling innstilt.
I gruppe 1 finnes en rekke krigsdekorasjoner, opprinnelig innført for belønning av innsats under andre verdenskrig. Tre av disse, Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen, ble i 2009–2010 gjenopptatt for innsats i senere væpnede konflikter Norge har deltatt i.[11][12]
Gruppe 2: Dekorasjoner tildelt av utenlandske statsoverhoder[rediger | rediger kilde]
Utenlandske ordener, dekorasjoner og medaljer tildelt av andre lands statsoverhode bæres i henhold til bæretillatelse. Ved Det kongelige hoff bæres utenlandske utmerkelser i rekkefølge der britiske utmerkelser følger etter norske, deretter danske, finske, islandske og svenske.[13] Forøvrig bæres utmerkelser i rekkefølge etter landenes navn på fransk. I nærvær av fremmed lands statsoverhode endres denne regelen slik at utmerkelsene fra statsoverhodets land bæres foran utmerkelser fra andre land. Hoffets rekkefølge anses som retningsgivende for andre. Forsvarets direktiv for bæring av dekorasjoner på uniform følger de samme prinsippene.[1]
Eksempler på rekkefølge av fortjenstordener og utmerkelser tildelt nordmenn i diplomatisk og militær sammenheng av utenlandske statsoverhoder i nordiske land og noen NATO-land (listen er ikke uttømmende, båndstripene er for laveste trinn):
Order of the British Empire, Storbritannia
Dannebrogordenen, Danmark
Finlands hvite roses orden, Finland
Finlands løves orden, Finland
Den islandske falkeorden, Island
Nordstjerneordenen, Sverige
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Tyskland (fransk: Allemagne)
Leopoldsordenen, Belgia (fransk: Belgique)
Isabella den katolskes orden, Spania, (fransk: Espagne)
Terra Mariana-korsets orden, Estland (fransk: Estonie)
Ørnekorsets orden, Estland (fransk: Estonie)
Legion of Merit, USA, (fransk: États-Unis d'Amérique)
Æreslegionen, Frankrike (fransk: France)
Den nasjonale fortjenstorden, Frankrike (fransk: France)
Republikken Italias fortjenstorden, Italia (fransk: Italie)
Storfyrst Gediminas av Litauens orden, Litauen (fransk: Lituanie)
Eikekroneordenen, Luxembourg (fransk: Luxembourg)
Oranje-Nassau-ordenen, Nederland, (fransk: Pays-Bas)
Ordenen Polonia Restituta, Polen (fransk: Pologne)
Republikken Polens fortjenstorden, Polen (fransk: Pologne)
Avizordenen, Portugal (fransk: Portugal)
_Ribbon_bar.svg){kind=small}
_Ribbon_bar.svg){kind=small}
Gruppe 3: Dekorasjoner tildelt av FN, NATO, EU, OSSE og tilsvarende[rediger | rediger kilde]
Norsk militært personell har siden slutten av 1940-tallet deltatt i omkring 50 internasjonale operasjoner i regi av FN, NATO og andre internasjonale organisasjoner. FN ga i 1948 mandat til sin første fredsbevarende operasjon, UNTSO, men organisasjonens første medalje, FNs Koreamedalje, ble innstiftet i 1950.[14] I 1959 innstiftet FNs generalsekretær en permanent medalje, FN-medaljen, der selve medaljen er identisk, men der medaljebåndet skifter for hver operasjon.[15] Etterhvert har andre organisasjoner, som NATO, EU, OSSE og andre spesialiserte organisasjoner som Multinational Force and Observers, fulgt en tilsvarende praksis med egne operasjonsmedaljer. PLANELM-medaljen var tidligere approbert og tilhørte denne gruppen. Det norske Forsvaret oppgir 48 ulike medaljer godkjent for bruk på norsk militær uniform. Medaljene bæres i rekkefølge med medaljen for eldste operasjon først, fulgt av medaljene for nyere operasjoner.[1][16]
Følgende medaljer er godkjent og bæres i nevnte rekkefølge:
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
Gruppe 4: Andre norske dekorasjoner[rediger | rediger kilde]
Gruppen omfatter utmerkelser tildelt av private norske organisasjoner, så vel som utmerkelser innstiftet av Forsvaret, men uten kongelig godkjennelse. Siden 2009 er tre nye medaljer kommet til i denne gruppen, Hakon Hansens gullmedalje, Forsvarets seniorforbunds hederstegn[17] og Brigadeveteranforbundets hederstegn[18].
Rekkefølgen i denne gruppen er bestemt av utmerkelsenes alder, der eldste medalje rangerer først, nyeste sist.[1]
Gruppe 5: Andre utenlandske dekorasjoner[rediger | rediger kilde]
Utenlandske utmerkelser som ikke faller inn under noen av gruppene foran kan godkjennes til bruk på norsk militær uniform etter søknad. Utmerkelsene bæres i rekkefølge etter landet, i samme ordning som for utmerkelsene i gruppe 2, det vil si britiske, danske, finske, islandske og svenske utmerkelser og deretter utmerkelser etter landenes navn på fransk. Innen hvert land bæres utmerkelsene i rekkefølge med eldste dekorasjon først etterfulgt av yngre i kronologisk følge.[1]
Følgende utenlandske utmerkelser er nevnt som tillatt benyttet:[19]
Gulfmedaljen, Storbritannia
Den islandske kriseresponsmedaljen, Island
International Force East Timor-medaljen, Australia
Frigjøringsmedaljen, Kuwait
Medaljen for frigjøring av Kuwait, Saudi-Arabia
_ribbon.svg){kind=small}
_ribbon.svg){kind=small}
Gruppe 6: Forsvarets ferdighetsmerker[rediger | rediger kilde]
Rekkefølgen av militære ferdighetsmerker er fastsatt ved tradisjon.[1] De sivile ferdighetsmerkene skal bæres i rekkefølge etter innstiftelsesdato.[1] Tidligere kunne båndstriper for det enkelte ferdighetsmerke bæres på uniform, men dette ble fra 1. januar 2008 endret slik at tjenestegjørende personell kun bærer båndstripe for skyting og båndstripe for feltsport i stedet for de enkelte ferdighetsmerker.[1] Selve medaljene var da ikke lenger tillatt båret, kun felles båndstripene; etter nærmere regler for kvalifikasjon.[20]
Egne fellesmedaljer for feltsport og feltskyting er fra 1. januar 2012 tillatt båret på uniform av tjenestegjørende:[21]
Utenlandske ferdighetsmerker[rediger | rediger kilde]
Utenlandske militære og sivile ferdighetsmerker er vanligvis ikke tillatt benyttet på norsk militær uniform, med mindre det er søkt og gitt tillatelse til dette.[1] Slike ferdighetsmerker rangerer da helt sist, etter alle andre utmerkelser og ferdighetsmerker.
Følgende utenlandske ferdighetsmerke er nevnt:[22]
Utenlandske avdelingsutmerkelser[rediger | rediger kilde]
Norsk personell som har kjempet i avdelinger som er hedret med utenlandsk avdelingsutmerkelse («unit citation», «unit award») og som har mottatt båndstripe som tegn på dette, har tillatelse til å bære disse på norsk uniform, men da skilt fra andre båndstriper og plassert under disse. Avdelingsutmerkelser i form av båndstriper bæres ikke sammen med medaljer.[23]
Eksempler på utenlandske avdelingsutmerkelser tildelt norsk personell:
Republic of Korea Presidential Unit Citation, Sør-Korea
Army Meritorious Unit Commendation, USA
Navy Presidential Unit Citation, USA
Joint Meritorious Unit Award, USA
Se også[rediger | rediger kilde]
- Liste over norske dekorasjoner i rekkefølgen av 1960
- Liste over forkortelser for ordener og utmerkelser
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h i j Direktiv for bæring og bruk av dekorasjoner, ordener og medaljer i Forsvaret Arkivert 5. juli 2014 hos Wayback Machine., Forsvarssjefen, 30. september 2009.
- ^ Gruppering og rangering av de enkelte dekorasjoner framkommer også i f-xtra, nr. 1, 2009, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009.
- ^ Heder og ære. Nasjonale og internasjonale dekorasjoner brukt i Norge Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., bilag til Forsvarets Forum nr. 5, 2012, Oslo: Forsvarets Forum/Forsvarets Veterantjeneste, 2012.
- ^ Statutter for de mest benyttede medaljer i Forsvaret Arkivert 26. november 2015 hos Wayback Machine., av 26. april 2012, Forsvaret.
- ^ «Norske dekorasjoner», kongehuset.no, besøkt 5. mars 2012.
- ^ «Norske dekorasjoner i rekkefølge», Norges statskalender for året 1960, Oslo: Aschehoug, 1960, sp. 1783–1784.
- ^ «Forsvarets medaljer» Arkivert 17. mars 2015 hos Wayback Machine., forsvaret.no.
- ^ a b c Forsvarets medaljer, plakatbilag til Forsvarets Forum, nr. 5, 2013. Arkivert av Wayback Machine hos Internet Archive.
- ^ «Forsvarets medaljer» Arkivert 17. mars 2015 hos Wayback Machine., Forsvaret, oppdatert 23. februar 2017. Lest 26. mai 2018.
- ^ «Bæring av dekorasjoner » Arkivert 17. mars 2015 hos Wayback Machine., Forsvaret.
- ^ «Krigskorset gjeninnføres», Forsvarsdepartementet, pressemelding nr. 32/2009, 26. juni 2009.
- ^ «Medaljer for spesiell innsats», Forsvarsdepartementet, 10. desember 2010.
- ^ Sven Gj. Gjeruldsen og Egil Vindorum: Retningslinjer for ordener og medaljer, Oslo: Det kongelige hoff, 2005.
- ^ Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 202.
- ^ Lawrence H. Borts: United Nations Medals and Missions. Medals and Ribbons of the United Nations, Fountain Inn: MOA Press, 1998.
- ^ «Dekorasjoner tildelt av FN, Nato, EU, OSSE og tilsvarende», f-xtra, nr. 1, 2009, s. 5–8, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009.
- ^ Heder og ære, s. 77–78.
- ^ Brigadeavisa, nr. 2, 2016, s. 5.
- ^ Se: Eksempler på andre utenlandske dekorasjoner (Gruppe 5) i f-xtra, nr. 1, 2009, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009.
- ^ John Monn: «Takk og farvel!» Arkivert 15. mars 2016 hos Wayback Machine., Sjekkposten, nr. 2, 2008, s. 11.
- ^ Heder og ære, s. 78.
- ^ «Utenlandske ferdighetsmerker», f-xtra, nr. 1, 2009, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009.
- ^ Heder og ære, s. 7.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Heder og ære. Nasjonale og internasjonale dekorasjoner brukt i Norge Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., bilag til Forsvarets Forum, nr. 5, 2012, Oslo: Forsvarets Forum/Forsvarets Veterantjeneste, 2012
- Oversikt over norske sivile og militære utmerkelser i f-xtra, nr. 1, 2009, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Medaljer og utmerkelser, Forsvaret
- Artikkel om prosessen for tildeling av utmerkelser, Stratagem
- Kongehuset.no om ordener og medaljer
- Dekorasjonar og dugleikmerkarHæren
- Oversikt fra Forsvarssjefens medaljeråd