Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner
| Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Type: | Medalje | ||
| Land: |  Norge | ||
| Innført: | 9. oktober 2000 | ||
| Tekniske data | |||
| Utført i: | Forsølvet metall | ||
| Festeanordning: | Medaljebånd | ||
| Bredde: | 33 mm | ||
| Høyde: | 33 mm | ||
| Rangering | |||
| Rangering: | 44 | ||
| Høyere: | Forsvarets medalje for sårede i strid | ||
| Lavere: | Politiets medalje for internasjonal tjeneste | ||
Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner er en norsk militær medalje, som ble innstiftet 9. oktober 2000. Medaljen ble opprettet fordi man så at det var ønskelig å ære med en medalje de mange som har og hadde deltatt i norske internasjonale operasjoner etter den andre verdenskrig. Fra 2009 kunne medaljen med laurbærgren i gull benyttes som stridsdekorasjon for mot og tapperhet i situasjoner uten stridskontakt.[1] Dette ble det gjort slutt på ved endringer av statuttene i 2011.[2] Medaljen tildeles av Forsvarssjefen.
Tildeling
[rediger | rediger kilde]Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner blir delt ut til norsk militært og sivilt personell som har tjenestegjort i Forsvaret og blitt beordret til deltakelse i internasjonale operasjoner, som har blitt bestemt av politiske myndigheter, i perioden etter 1947 og til 31. desember 2002.[2] Deltakelsen må ha vært på minst tre måneder, eller i en kontingent selv om varigheten er kortere. Tildeling av medaljen for deltagelse i operasjoner fra 1947 til juni 2001 ble avsluttet 31. desember 2008.[1] Medaljen ble da tildelt deltagere i Tysklandsbrigaden og i FN-operasjoner. Fra 1. november 2005 ble medaljen kun tildelt internasjonale, militære observatører eller personell som har tjenestegjort utenlands i andre stabsfunksjoner.
Ved endringer i statuttene med virkning fra 1. april 2011, ble det bestemt at utmerkelsen kan tildeles «militære observatører og monitorer eller personell i annet enkeltstående stabsledd i utenlandstjeneste for minimum 30 dagers varighet i operasjonsområde.»[2] Det ble samtidig bestemt at medaljen bare benyttes i operasjoner der Norge ikke bidrar med egne styrker.
Medaljen kan også deles ut til sivile og utenlandsk personell for bistand til norske styrker under internasjonale operasjoner.[1]
Ifølge statuttene fra 2009 kunne Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med laurbærgren i gull tildeles «for spesiell innsats under farefulle forhold i strid hvor vedkommende har vist personlig dyktighet og mot utover det som kreves.»[1] I tillegg til laurbærgren i gull, skulle selve medaljen i disse tilfellene også være utført med en spesiell sølvfarget overflate.[1] Medaljen med laurbærgren i gull ble regnet som en stridsdekorasjon, som ble tildelt for særlig innsats i situasjoner uten stridskontakt.[1] Som stridsdekorasjon kunne medaljen også tildeles post mortem.[1] Denne varianten av medaljen ble tatt ut av statuttene i 2011.[2]
Medaljen tildeles av Forsvarssjefen. Ved deltagelse i internasjonale operasjoner behandles saker om tildeling først av Forsvarssjefens dekorasjonsråd, tidligere Forsvarssjefens medaljeråd. Fram til 2017 har i overkant av 43 000 personer blitt tildelt medaljen.[3]
I perioden da medaljen ble tildelt med laurbærgren i gull for spesiell innsats, skulle forslag framsettes av avdelingsleder til Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd, som avga innstilling til Forsvarssjefen. Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med laurbærgren i gull er tildelt for innsats i Afghanistan.[4] og Irak[5].
Tilbakelevering
[rediger | rediger kilde]I en demonstrasjon 5. juli 2010 mot forskjellsbehandling og manglende oppfølging av veteraner leverte 67 tidligere FN-soldater tilbake båndstriper, miniatyrer og medaljer, i hovedsak Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner.[6] Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner tok avstand fra tilbakeleveringsaksjonen.[7]
Utforming
[rediger | rediger kilde]
Medaljen er rund og i forsølvet metall. Adversen har et oppoverrettet sverd med en laurbærkrans rundt. Reversen har skriften «FORSVARET – FOR INTERNASJONALE OPERASJONER».[1]
Medaljen bæres i et blått bånd med en smal sølvstripe på midten. Medaljebåndet kan utstyres med stjerner eller laurbærgren i sølv, som angir tjenestetid, eller laurbærgren i gull, som angir at medaljen er tildelt for særlig innsats under farefulle omstendigheter. Ved tildeling for slik for særlig innsats utføres medaljen med en særskilt sølvfarget overflate.[1]
Stjerner og laurbærgren i sølv for tjenestetid
[rediger | rediger kilde]Medaljen kan kun tildeles samme person én gang. Dersom noen har lengre tjeneste enn minimumskravet for tildeling, utstyres båndet med én forsølvet stjerne hver for videre tjeneste i 15, 30 og 45 måneder.[8] Dersom noen har tjeneste av 60 måneders varighet, legges det til en sølvfarget laurbærgren på båndet.[8]
Laurbærgren i gull for spesiell innsats
[rediger | rediger kilde]Fra 2009 ble Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner også tildelt med laurbærgren i gull, dette opphørte i 2011, men ble innført igjen i 2017.[9] Medaljen tilhører kategorien for utmerkelser som det norske Forsvaret tildeler for mot og tapperhet i situasjoner uten direkte stridskontakt og rangerer som nummer fire i denne kategorien, etter St. Olavsmedaljen med ekegren, Forsvarets medalje for edel dåd med laurbærgren i gull og Forsvarets medalje for edel dåd uten laurbærgren.[10]
Sammen med medaljen følger diplom undertegnet av Forsvarssjefen. I tilfeller der medaljen er tildelt for stridsinnsats påføres diplomet begrunnelse for tildeling.[1]
| Båndstriper for Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 3 måneder | 15 måneder | 30 måneder | 45 måneder | 60 måneder | For mot og tapperhet |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j Statutter for Forsvarets ordener og medaljer[død lenke], s. 11, Forsvarsnett, besøkt 7. november 2009.
- ^ a b c d Direktivet for bruk og bæring av dekorasjoner, ordener og medaljer i Forsvaret[død lenke], gyldig fra 15. november 2011, forsvaret.no, besøkt 5. mars 2012, s. 17-19.
- ^ Forsvaret. «Historien om Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner». forsvaret.no. Arkivert fra originalen 25. januar 2019. Besøkt 24. januar 2019.
- ^ «Ti norske spesialsoldater dekorert for heltemot og tapperhet i Afghanistan», Dagbladet, 8. oktober 2009, besøkt 8. november 2009 og «Spesialsoldater ble dekorert», Østlendingen, 9. oktober 2009, besøkt 8. november 2009.
- ^ «Rena-major bygget militærleir på rekordtid midt i ørkenen», Østlendingen
- ^ «Reiste 100 mil for å levere tilbake FN-medaljen», Dagbladet, 5. juli 2010.
- ^ «Leverer tilbake medaljer i protest mot dårlig behandling» Arkivert 8. august 2010 hos Wayback Machine., Stavanger Aftenblad, 4. juli 2010.
- ^ a b Statutter for de mest benyttede medaljer i Forsvaret Arkivert 26. november 2015 hos Wayback Machine., vedlegg 10 til Direktiv for bruk og bæring av dekorasjoner, ordener og medaljer i Forsvaret, 26. april 2012, s. 18.
- ^ Eirik Janssen (11. mars 2021). «Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner – forsvaret.no». Forsvaret. Besøkt 3. oktober 2022. «Intopsmedaljen er en deltagermedalje for innsats i internasjonale operasjoner, men er i enkelte tilfeller også tildelt med laurbærgren i sølv for spesiell innsats under en internasjonal operasjon. Fra august 2017 blir medaljen tildelt med forgylt laurbærgren. Disse innstillingene avgjøres av Forsvarssjefen.»
- ^ «Dekorasjonsmatrisen», f-xtra, nr. 1, 2009, s. 15, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Heder og ære. Nasjonale og internasjonale dekorasjoner brukt i Norge, bilag til Forsvarets Forum nr. 5, 2012, Oslo: Forsvarets Forum/Forsvarets Veterantjeneste, 2012
- Oversikt over norske sivile og militære utmerkelser i f-xtra, nr. 1, 2009, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Medaljer og utmerkelser Arkivert 11. september 2015 hos Wayback Machine., Forsvaret.no
- Statutter for de mest benyttede medaljer i Forsvaret Arkivert 26. november 2015 hos Wayback Machine., av 26. april 2012, Forsvaret