Heimevernets fortjenstmedalje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Heimevernets fortjenstmedalje
Heimevernets fortjenstmedalje stripe.svg
Basisdata
Type:Medalje
Land:Norge Norge
Innført:13. januar 1971
Mottakere:Personer som på forskjellige vis har gjort en særlig stor innsats for Heimevernets sak
Tekniske data
Utført i:Sølvfarget metall
Bredde:33 mm
Høyde:33 mm
Rangering
Rangering:24
Høyere:Deltakermedaljen
Lavere:Den norske Koreamedalje

Heimevernets fortjenstmedalje er en norsk militær medalje innstiftet i 13. januar 1971.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Medaljen kan tildeles militære og sivile personer, som på forskjellige vis har gjort en særlig stor innsats for Heimevernets sak. Tildeling av Heimevernets fortjenstmedalje foretas av Forsvarssjefen etter innstilling fra Generalinspektøren for Heimevernet. Medaljen tildeles nordmenn forholdsvis sparsomt og bare for helt spesiell innsats for Heimevernet. Medaljen tildeles også utlendinger, særlig for samarbeid med tilsvarende forsvarsgrener i land som Danmark og Sverige, men også Frankrike og USA. Samme person skal bare kunne motta én av fortjenstmedaljene for de ulike forsvarsgrenene.[1]

I 2014 ble det foretatt fire tildelinger av Heimevernets fortjenstmedalje.[2]

Utførelse[rediger | rediger kilde]

Heimevernets fortjenstmedalje er preget i sølv og har en diameter på 33 mm. Advers viste fra innstiftelsen og fram til 2006 en kongekrone i en laurbærkrans. I 2006 ble dette endret slik at advers heretter viser Heimevernets emblem, bokstavene «HV» omgitt av en krans. Revers har hele tiden vært den samme og har omskriften «HEIMEVERNET FOR FORTJENESTE». Medaljen er opphengt i et grønt bånd, som har en smal mørk grønn og to smale gule midtstriper og smale kantstriper i grønt og gult.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nye fortjenstmedaljer» Arkivert 9. desember 2018 hos Wayback Machine., Forsvaret, 26. april 2018. Lest 9. desember 2018.
  2. ^ Forsvarets årsrapport 2013 Arkivert 5. juli 2015 hos Wayback Machine., Forsvaret, 2014, s. 113.

Litteratur[rediger | rediger kilde]