Egil Vindorum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Egil Vindorum
Født9. des. 1942Rediger på Wikidata (79 år)
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Egil Vindorum (født 9. desember 1942) er en norsk offiser og tjenestemann ved Det kongelige hoff.[1]

Vindorum er oberstløytnant.[1] Han har tidligere tjenestegjort i Hærens våpentekniske korps.[2] Vindorum hadde en rekke stillinger i Forsvarets overkommando/Hærstaben før han ble sjef for ordenskanselliet ved Det kongelige hoff.[1] Som kansellisjef bestyrte Vindorum saker som har å gjøre med St. Olavs Orden, herunder forberedelse av saker til ordensrådet og ledelse av ordenens ekspedisjonskontor.[1] Han var herunder medarrangør i kronprinsbryllupet i 2001, prinsessebryllupet i 2002 og i kongeparets 70-årsfeiring rundt sørlandskysten i 2007. Han foretok også overrekkelse av ordener på vegne av kongen.

Vindorum har bl.a. vært sjef for det norske verkstedkompaniet Normaintcoy i UNIFIL, Libanon; Stabssjef i Norsk Militær Tattoo i perioden 1998 - 2004; samt Stabsoffiser i 2008[3].

Han er Oversekretær i [4] i Den Norske Frimurerorden, medlem i Tempelherreorden (ukjent grad) og æresmedlem i Oslo Militære Samfund.[5]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Vindorum er innehaver av en rekke ordener og utmerkelser.[1] Som kansellisjef bærer embetstegnet Vindorum St. Olavs Ordens kommandørkors i sølv, i ordensbånd om halsen. Han er kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden, ble i 2008 tildelt Kongens fortjenstmedalje[6] og er innehaver av Kongehusets 100-årsmedalje og Kong Olav Vs 100-årsmedalje. Fra hans tjeneste i Forsvaret er han tildelt Forsvarsmedaljen, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, Hærens vernedyktighetsmedalje, FN-medaljen (UNIFIL) og FNs fredsprismedalje 1988, samt medaljene for Skarpskyttermerket og Idrettsmerket. I 2005 ble han tildelt FN-Veteranenes Landsforbund hederstegn i sølv,[7], han har mottatt Oslo Militære Samfunds hederstegn også i sølv, og i 2017 ble han tildelt Forsvarets seniorforbunds hederstegn i gull.[8] Vindorum er kommandør av Portugals Fortjenstorden og Brasils Fortjenstorden, er innehaver av offiserkorset for den Sivile fortjenstorden i Spania og det østerrikske Ærestegnet for fortjenester (ukjent grad), og har mottatt bulgarske Order of the Madara Horseman 1. klasse.

Utmerkelser
St Olavs Orden kommandør stripe.svg
St. Olavs Orden – kommandør
Den kongelige norske fortjenstorden kommandør stripe.svg
Den Kgl. Norske Fortjenstorden
– kommandør
Kongens fortjenstmedalje.svg
Kongens fortjenstmedalje
Kongehusets 100-årsmedalje stripe.svg
Kongehusets 100-årsmedalje
Olav Vs 100-årsmedalje stripe.svg
Kong Olav Vs 100-årsmedalje
Forsvarsmedaljen med 3 stjerner stripe.svg
Forsvarsmedaljen med tre stjerner
Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med 1 stjerne stripe.svg
Forsvarets INTOPS-medalje med stjerne
Vernedyktighetsmedaljen Hæren med 3 stjerner.svg
Hærens vernedyktighets-medalje med tre stjerner
UNIFIL ribbon bar.svg
FN-medaljen (UNIFIL) med 3-tall
FNs fredsprismedalje 1988 stripe.svg
FNs fredsprismedalje 1988
Norges veteranforbund for internasjonale operasjoners hederstegn stripe.svg
NVIOs hederstegn i sølv
Oslo militære samfunds hederstegn stripe.svg
Oslo Militære Samfunds hederstegn i sølv
Forsvarets seniorforbunds hederstegn stripe.svg
Forsvarets seniorforbunds hederstegn i gull
AUT Honour for Services to the Republic of Austria - Bronze Medal BAR.png
Ærestegnet for fortjenester, Østerrike [a]
National Order of Merit - Commander (Brazil) - ribbon bar.png
Den nasjonale fortjenstorden, Brasil
– kommandør
Order «Madarskii vsadnik».png
Order of the Madara Horseman
– 1. klasse
Order of Civil Merit (Spain) - Crosses.svg
Den sivile fortjenstorden, Spania
– offiserskors
POR Ordem do Merito Comendador BAR.svg
Fortjenstordenen, Portugal
– kommandør
Det Militære Skarpskyttermerke.png
Det militære skarpskytter-merke
Green ribbon bar - general use.svg
Norges idrettsforbunds idrettsmerke
OSMTH Scandinavian Grand Priory ribbon.png
Tempelherre-orden

Notis[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ukjent grad, båndstripe for laveste grad vist.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Sven Gj. Gjeruldsen og Egil Vindorum: Retningslinjer for ordener og medaljer, Oslo: Det kongelige hoff, 2005.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Norges statskalender 2008.
  2. ^ Norges statskalender 1993, Oslo: Grøndahl Dreyer, seksjon 260.
  3. ^ Offisielle programmer for NMT i perioden
  4. ^ "Frimurerbladet" 04-2021 s. 7
  5. ^ "Årsrapport Oslo Militære Samfund 2021", s. 3
  6. ^ Kongehuset, tildelinger
  7. ^ "Sjekkposten" 3-2005, s. 7
  8. ^ "Medlemskontakt" 2-2017, s. 9