Den hellige ånd
 | Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Treenigheten |
| Bibelen |
| Gudshus |
| Presteskap |
| Hovedretninger |
| Kristen ikonografi |
| Andre emner |
| Kristendommen i Norge |
Den hellige ånd, på latin Spiritus Sanctus, er innen kristen teologi den tredje personen i Den hellige treenighet. Ånden eller talsmannen har ifølge Det nye testamentet en rekke funksjoner eller embeter, og det er først og fremst ut fra Jesus Kristus egen forklaring i Johannesevangeliet vi forstår hva Åndens oppgaver er. Kirker som ikke bekjenner seg til treenighetslæren, regner Den hellige ånd for å være en manifestasjon av Guds ånd, en kraft, og ikke en egen person i teologisk forstand. Læren om Den hellige ånd kalles pneumatologi.
Siden 200-tallet har kirken feiret pinse til minne om Den hellige ånds komme og grunnleggelsen av kirken.
Den hellige ånd i Det gamle testamente[rediger | rediger kilde]
Ånden i Det gamle testamente i Bibelen er ikke «kristen» på samme måte som i Det nye testamente. Det gamle testamente er eldre og er historisk forut den kristne forståelsen av Den hellige ånd. Likevel er det flere steder hvor ånden nevnes. I korte trekk er det snakk om tre forskjellige bruksområder vi møter begrepet ånd. To er relevante for Det nye testamentes forståelsen av ånden som Guds hellige Ånd.
- Det hebraiske ordet for ånd, ruach, kan også bety vind eller pust (Salme 148,8; Esek 1,4). Herrens ånd derimot er alltid Guds (JHWHs) personlige aktør, og betyr Guds handling i verden (1. Mos 2,7; Dom 11,29; Salme 139,7).
- Det gamle testamente ser frem til en ny tidsalder, Gudsåndens tidsalder (Jes 11,2; 44,3; Esek 36,27f; Joel 2,28f).
- Ånden i 1. Mosebok 1,1ff omtaler ånden som beveger seg over urhavet. Han er en veldig kraft som svever over vannene. I en klassisk kristen lesning av dette stedet leses ånden som Guds skapende kraft. Noen trekker den slutning at hele treenighetslæren vært funnet til stede i 1. Mos 1. Gud taler sitt ord – stemmen og luften er en og samme handling. Innenfor en historisk tolkning er ikke dette holdbar eksegese. Det kan til og med tolkes dit hen at Ånden her ikke skal tolkes som Guds skapende ånd, men som Guds destruktive ånd (jf Jes 40,
