Christian Krohg (politiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christian Krohg
Født15. jan. 1777[1][2]Rediger på Wikidata
Gjerdrum
Død10. nov. 1828[3][2]Rediger på Wikidata (51 år)
Christiania
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Stortingspresident
  • Norges finansminister (1816–1816)
  • ekstraordinær professor
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1814, Søndre Trondhjems amt, 1814–1814)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1821–1823, Søndre Trondhjems amt, 1821–1823)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1824–1826, Søndre Trondhjems amt, 1824–1826)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1827–1829, Søndre Trondhjems amt, 1827–1829)
  • Norges justisminister (1817–1818)
  • Norges kirke- og undervisningsminister (1816–1817)
  • Norges indreminister (1816–1816)
  • Norges politiminister (1817–1817)
  • Norges politiminister (1818–1818)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1815–1816) Rediger på Wikidata
FarGeorg Anton Krohg
BarnGeorg Anton Krohg
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
UtmerkelserNordstjerneordenen

Christian Krohg (født 15. januar 1777 i Gjerdrum, død 10. november 1828 i Christiania) var en norsk politiker og jurist, nevø og svigersønn til Nicolai Frederik Krohg, sønn til Georg Anton Krohg, far til Georg Anton Krohg.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Krohg stammet fra en bondeslekt fra gården Krogen i Høland, derfra navnet, hvis skrivemåte omkring 1800 ble endret fra Krogh til Krohg, for å skilles fra den adelige slekt von Krogh. Både hans far Georg Anton Krohg og hans farbror Nikolaj Frederik Krohg var offiserer, og begge har knyttet sine navn på en fortjenstfull måte til den store nybygning av Norges veinett som fant sted i siste halvdel av 1700-tallet.

Han tok juridisk embetseksamen ved Københavns Universitet 1797.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble 1800 ansatt som adjunkt ved dette universitetet. I 1803 ble han utnevnt til ekstraordinær juridisk professor, og beholdt dette embetet ett år før han ble assessor ved Stiftsoverretten i Trondheim. 1814 ble han utnevnt til professor i lovkyndighet ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo), men tiltrådte aldri dette embetet. Han møtte som representant for Søndre Trondhjems Amt på det første (overordentlige) Storting. I november 1814 ble han utnevnt som medlem av den nye regjeringen. Han tiltrådte i februar året etter, først som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, deretter som leder ymse departementer i Christiania, blant annet 2. departement. Han var statsråd inntil han etter eget ønske trådte ut i oktober 1818.[4]

Monumentet Krohgstøtten, som ble reist til minne for Christian Krohg, litografi fra 1835 av Peter Frederik Wergmann

Av Riksforsamlingen på Eidsvoll ble han valgt til medlem av komitéen som skulle utarbeide forslag til ny «almindelig civil og criminel lovbog», i samsvar med grunnlovens §94. Da han trådte ut av regjeringen i 1819 overtok han alene ansvaret for å utarbeide et slikt lovforslag.[5] Arbeidet trakk i langdrag og lovforslaget ble flere ganger utsatt. Dette førte til at tilliten til Krohg ble mindre. I 1828, etter at en tidsfrist satt av justisdepartementet ikke ble overholdt, fremmet regjeringen forslag om å nedsette en ny kommisjon, uten Krohg som deltaker. Forslaget ble oppfattet som en stor ydmykelse og Krohg tok i 1828 sitt eget liv.[6] En ny kriminallov ble først vedtatt i Stortinget i 1842 og en samlet sivil lovbok ble aldri vedtatt.

Han møtte som representant for Søndre Trondhjem Amt på alle Storting 1821–1828. En periode var han også stortingspresident.

Han var leder for konstitusjonskomiteen og førte i pennen innstillingen som gjorde Stortinget i stand til å forkaste unionskongens, det vil si Karl Johans, grunnlovsforslag i 1824. Innstillingen er datert 17. mai dette året. På grunn av denne innsatsen ble Krohg en helt for mange. Han døde under ulykkelige omstendigheter i 1828. Det kom da snart inn forslag om å reise et monument over ham. Forslaget fikk støtte av blant andre Henrik Wergeland.

Det ble reist en minnestøtte over ham ved Nybrua i OsloKrohgstøtten. Den ble avduket 17. mai 1833. Henrik Wergeland holdt tale før avdukingen, og støtten var i flere år et midtpunkt i nasjonaldagsfeiringen i byen. Krohg er gravlagt på Vår Frelsers gravlund.

Han var farfar til sin navnebror maleren og forfatteren Christian Krohg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 514[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Oppr. Krogh, Norsk biografisk leksikon ID Christian_Krohg_-_1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 514-515[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Jan Debes: Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyer 1950.
  5. ^ Niels Stockfleth Schultz: Sørgetale holden i det kongelige norske videnskabers selskab over Christian Krohg (1828)
  6. ^ Norsk biografisk leksikon, «Christian Krohg»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]