Johan Georg Ræder
| Johan Georg Ræder | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. aug. 1751 Meldal | ||
| Død | 13. nov. 1808 (57 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Barn | Ditlev Ræder, Jacob Thode Ræder, Philip Ræder, Johan Christopher Ræder, Anna Margrethe Ræder Ulfers | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen | ||
Johan Georg Ræder (født 2. august 1751 i Meldal, død 13. november 1808) var en norsk offiser.
Han var sønn av kaptein ved 2. throndhjemske Regiment Johan Christopher Ræder og dennes annen hustru Cathrine Riiber. Ræder fikk sin militære oppdragelse i København, hvor han gjennomgikk de første militære grader ved Kongens Regiment. 1769 ble han sekondløytnant og 1782 premierløytnant ved dette regimentet, som han først forlot da han ble kaptein og sjef for romsdalske Kompagni av 2. throndhjemske Regiment 1787. Han ble ved dette regimentet inntil sin død.
Under den kortvarige krigen med Sverige 1788 fulgte Ræder sitt regiment til Kongsvinger, men det kom ikke til noen kamp. Som sjef for romsdalske kompani bodde han på sin gård Nes, nær Veblungsnes. Her ble han også boende etter at han 1804 var utnevnt til major og sjef for regimentets 2. grenaderbataljon. Han ble i 1806 forflyttet til sjef for 3. bataljon og tok da bopel på Orkdalsøra.
Ved fredsbruddet med England i august 1807 måtte han som sjef for regimentets grenaderbataljon rykke i garnison i Trondheim. Bortsett fra et kort besøk i hjemmet ved nyttår 1808 ble dette et farvel for alltid. Hans bataljon marsjerte nemlig til sørover i første halvdel av mars, da krigen med Sverige også brøt ut.
Ræder og hans styrke gjennomførte en særdeles vellykket 14 dagers marsj fra Trondheim til Elverum. Ferden foregikk i frost, på dårlige veier og ofte med slett innkvartering. Vel fremme rykket bataljonen straks på forpost. Katastrofen ved Trangen 25. april avsluttet denne felttogepisoden. Den fremrykkende svenske styrken, en bataljon av Dalregimentet under oberst Karl Pontus Gahns kommando, ble fullstendig tilintetgjort. Æren for dette utfallet tilfalt i særlig grad Ræder, fordi han var den, som kraftigst tilrådde kampen, og fordi han som eldste tilstedeværende offiser hadde ledelsen av hovedangrepet. Mindre heldig ledet han angrepet ved Mobekk, nær Kongsvinger, 18. mai samme år. Flere uheldige omstendigheter førte her til at trøndernes angrep ble slått tilbake med tap.
Utpå høsten, da været ble kaldt og rått, og fienden hyppigere foruroliget forpostene, ble tjenesten besværlig og helsenedbrytende. Ræder, som nå var utnevnt til oberstløytnant, ble syk. Sykdommen utviklet seg til nervefeber, og av dette døde han. Han etterlot enken Catharina Margrethe Lind (1762–1820) og 9 barn. Han var svigerfar til eidsvollsmannen Frederik Heidmann.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Dansk biografisk Lexikon
- C. O. Munthe: Oberstløytnant Johan Georg Ræder 1751 -1808. Særtrykk av Historisk tidsskrift 4. Rekke 6. bind. Kristiania 1909
- Oberst Jacob Thode Ræders barndoms- og ungdoms erindringer. Gyldendalske boghandel, Nordisk forlag København 1912