Arnoldus Schytte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arnoldus Schytte
Født1769
Buksnes
Død27. april 1834
Bodø
Beskjeftigelse Prest, politiker
Nasjonalitet Norge
Prost i Bodø
1808–34
ForgjengerErik Schytte
EtterfølgerMagnus Fredrik Steen
Stortingsrepresentant
1824–1826
1827–1829
1830–1832
ValgkretsNordlandenes amt
Bodin prestgård (bygd 1750[1]) var med unntak av studieårene Arnoldus Schyttes hjem i nesten 60 år, fra faren tiltrådte som sokneprest i Bodø i 1776 til 1834. Fotografi fra 1890, huset ble revet få år senere.
Bodin kirke fra ca. 1250 Schytte var prest her fra 1793 til 1834.

Arnoldus Schytte (født 1769 i Buksnes, død 27. april 1834 i Bodø) var en norsk prost og stortingsmann.

Han tilhørte en gammel nordlands presteslekt. Farfaren med samme navn hadde vært sokneprest på Vega og i Lødingen, og faren, Erik Schytte, var prost i Bodø og titulær professor i teologi. Erik Schytte hadde mot farens vilje studert medisin og blitt stadsfysikus i Bergen, men så føyet sin far og studert teologi. Han ble sokneprest i Buksnes i 1761 og senere prost i Lofoten og Vesterålen, før han i 1776 tiltrådte som sokneprest og prost i Bodin. Hans mor var Anna Jentoft fra Buksnes, av Erik Schytte beskrevet som en «en meget from og føielig hustru». Arnoldus hadde tre søsken. Broren Hartvig var sjømann og døde i Afrika i ung alder. Søsteren Lucie Bonsach Schytte gift med Jacob Klæbo, han ble senere sokneprest i Skjerstad. Den yngste søsteren Sara Rasch Schytte ovrlevde to enktemenn og var gift tre ganger, først med fogd i Salten Jon Rygh, så med fogd, senere amtmann Johan Ernst Berg og tilsist med distrikstlege Johan Friedrich Winter.[2]

Arnoldus ble student i 1788 og cand. theol i 1791, og ble personell-kapellan hos sin far i 1793. Han etterfulgte så sin far som sogneprest i Bodø etter dennes død i 1808 og ble først konstituert som prost, dette ble stadfestet i 1818.[3]

Schytte var også engasjert i handel, og en velstående mann. Da Stortinget vedtok å opprette Norges Bank i 1816 ble det skrevet ut en særskilt sølvskatt, Schytte betalte da 120 Spd. som var mer en for eksempel amtmann Johan Ernst Berg og faktor Christian Albrecht Jackhelln.[4] Schytte var også fra 1804/05 byen eneste postekspeditør.[5] Han hadde handelsforbindelser med Trondhjem og arbeidet for at Bergen ikke skulle være enerådende i nordlandshandelen.[6] Han støttet opp om Trondhjemsborgernes handelsinitiativ som førte til dannelsen av Det Trondhjemske Handels- og Fiskerietablissement, blant annet ved å gi et lån på 199 Spd. da en handelsskute fra Trondheim forliste. Brevene fra grosserer Vogelsang viser at han regnet Schytte som en betrodd støttespiller.[7] Schytte kom imidlertid i konflikt med Etablissementets første faktor Hans M. Geelmuyden. Konflikten dreide seg om alt fra forhold i handelen til at Geelmuydens hester hadde kommet inn på prestegårdsengen., og ble etterhvert såpass ubehagelig at Schytte vurderte å søke seg bort til et nytt kall i Overhalla.[8] Geelmuyden forlot imidlertid Bodø, mens Schytte ble værende. Også i forhold til den nye faktoren, Jackhelln, kom Schytte først dårlig ut av det, men her roet gemyttene seg.[9] Schytte spilte en mindre rolle i den såkalte Bodøsaken, blant annet bodde Carl Johan Gerss en tid i prestegården.[10] Det kan synes som om hans handelsinteresser til tider har kommet i konflikt med hans prestekall, i kallsboken for Bodin heter det blant annet

SitatHans Virksomhed som Religionslærer og Sjelesørger findes hæderlig anerkjendt af hans Foresatte, dog synes det som om det undertiden har maatte lide under de forskjellige private ockonomiske sysler, hvormed han var BeskjæftigetSitat
– Kallsboken, [11]

Han var interessert i lokal historie, og fremmet blant annet en teori om at Raud den rame egentlig hadde hatt tilhold i Bodø.[12] Biskop Mathias Bonsak Krogh var en god venn av Schytte, og de brevvekslet flittig (Krogh hadde sete i Alstahaug). Bare Kroghs brev er bevart, Schytte hadde uttrykkelig bedt om at hans brev måtte brennes.[13]

I krigsårene 1811–12 tok Schytte og biskop Krogh, sorenskriver Alexander Holst og flere i samarbeid med Det Kongelige Selskap for Norges Vel initiativ til lokale sogneselskaper i Nordland som skulle avhjelpe krigsnøden ved å oppfordre til dyrking av hamp, kålrabi og poteter. Schytte ble formann for Bodø sogneselskap.[14] Interessen for utviklingen av landbruket kom også til uttrykk gjennom at Schytte forfattet en lengre avhandling om jordbruket i Salten som han fikk trykket i tidsdkriftet Budstikken i 1817.[15]

Arnoldus Schytte ble valgt til Stortinget for Nordlandenes amt tre ganger, for periodene 1824-26, 1827-29 og 1830-32. Han var vararepresentant i perioden 1821-23 og møtte i 1822 for Johan Ernst Berg.[16] I boken Bodø by 1816-1966 omtaler Axel Coldevin Schytte som stortingsmann som «en god talsmann for sin landsdel» og en som «gjorde meget for skole og folkeopplysning».[17] At Schytte var opptatt av skole og folkeopplysning kommer også fram gjennom at han av en av prestene biskop Krogh utpekte som «særlig skikket til å ta seg av og lære opp ungdom til «skolehodldere»»[18]

Schytte var gift med Kirsten Berg Hoff, enke etter Andreas Hoff som hadde vært sokeprest i Saltdalen. Hun døde i 1803, og de hadde ingen barn.[19] Han etterlot sin boksamling, ca 13 000 bind, og det meste av sin formue, 12 000 Spd., til Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. Pengene var avsatt til stipendier for studenter fra Nordland, og har blitt kjent som det Schytteske legat. Universitetet reiste i 1851 en minnestøtte på Schyttes grav. [16] Han testamenterte også henholdsvis 150 og 60 Spd. til en industriskole i Bodø og til sognebiblioteketet samme sted.[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ludvig-Filip rommet». Salten Museum salten.museum.no. Besøkt 28. juni 2013. [død lenke]
  2. ^ Bodin bygdebok, s.246–253
  3. ^ Ifølge Lindstøl s. 776 ble han «adjungert som [farens] eftermand i embedet i 1797, utnævnt i 1818, samtidig provst, efter en tid at ha været konstituert som saadan». Ifølge Coldevin (1966) s. 125, note 1 ble han sogneprest i 1808. Det synes rimelig å anta at han da også ble konstituert som prost.
  4. ^ Coldevin (1966) s. 115
  5. ^ Coldevin (1966) s. 555
  6. ^ Kiil (1989), s.22.
  7. ^ Kiil (1989) s, 22–24
  8. ^ Kiil (1989), s. 61–62
  9. ^ Kiil (1989), s.68–69
  10. ^ Kiil (1989), s.94
  11. ^ Bodin bygdebok (1961), s. 252
  12. ^ Bodin bygdebok (1961) s.108f
  13. ^ Kiil (1989), s.63
  14. ^ Coldevin (1966) s.262–63
  15. ^ Bodin bygdebok (1961), s.277
  16. ^ a b Lindstøl s. 776
  17. ^ Coldevin (1966), s. 283
  18. ^ Bodin bygdebok (1961) s. 219
  19. ^ Bodin bygdebok, s. 253
  20. ^ Coldevin (1966) s.125 n1

Litteratur[rediger | rediger kilde]