Johan Mølmann Lysholm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Mølmann Lysholm
Johan Mølmann Lysholm (1763 - 1839) (2746360361).jpg
Født12. juni 1763
Trondheim
Død13. juli 1839 (76 år)
Trondheim
Barn Henrik Lysholm
Beskjeftigelse Forretningsdrivende, politiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Ridder av Dannebrogordenen

Johan Mølmann Lysholm (født 12. juni 1763 i Trondhjem, død 13. juli 1839 samme sted) var en norsk kjøpmann, industrigründer og politiker. Som politiker hadde han flere kommunale verv og var 2. representant til Stortinget for Throndhjem i 1818–1820 og 4. representant i 1821–1823.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Skikken med å gi barn et for- eller etternavn som mellomnavn, kom til Norge fra Danmark. Navnet kunne være hentet utenfor familien, for å ære en person, eller det kunne være hentet innenfor familien.[1] Navnet Mølmann viser i Johans tilfelle ikke til et familienavn innenfor Lysholm-slekten, men er hentet utenfra. Mølmann var, som Lysholm, en av de velhavende kjøpmannsslektene i Trondhjem, med opphav i Flensborg.

Johan Mølmann Lysholm ble født inn i Trondhjems handelspatrisiat, det såkalte Søgadepatrisiatet. Foreldrene var kjøpmann og kanselliråd Henrik Nicolaisen Lysholm (1724–1770) og Anna Catharina Tønder (1735–1804) fra Tønder. Faren og farbroren hadde innvandret til Trondhjem fra Flensborg, som så mange kjøpmenn i byen på 1600- og 1700-tallet. Johan var yngst i en søskenflokk på fire, og hadde to eldre søstre og en bror.

Da Johan var sju år, døde faren. Moren giftet seg fire år etter med den 16 år yngre kjøpmannen, justisråd Alexander Hammond Friedlieb (1751–1792), som hun, ifølge riksarkivar Koren, hadde vært fadder for da han ble døpt.[2]

Kort tid etter farens død flyttet Johan til en moster og hennes mann, sogneprest til Byneset, Albrecht Midelfart. De var barnløse, og ønsket at han skulle vokse opp hos dem.[3]

Johan fikk sin første skolegang på prestegården. Da han var ni år, ble han sendt til Flensborg for å få videre utdannelse. Hans eldre bror, Nicolai, hadde da allerede gått på skole der i to år. I tillegg til fag som latin, tysk og fransk, fikk guttene danseundervisning.[4] Johan Mølmann ble også konfirmert i Flensborg. Deretter bodde brødrene noen år i Hamburg, og hadde praksis i et av byens handelshus.[3]

I 1782 kom Lysholm tilbake til Trondhjem, og i 1788 giftet han seg med prestedatteren Cecilie Catharina Fabricius (1771–1843). De fikk barna Henrik Lysholm (1790–1860), som ble borgermester i Trondhjem (1848–1860), direktør i Norges bank og stortingsmann, og Johan Mølmann Lysholm (1800–1874).

Handel, industri og bergverk[rediger | rediger kilde]

I 1784 ble både Nicolai og Johan Mølmann Lysholm tatt opp som kompanjonger i stefarens handelsfirma Alexander Friedlieb & Co. Etter at stefaren døde i 1792, fortsatte brødrene driften av firmaet. De drev en stor og omfattende forretning i slutten av det 18. og begynnelsen av det 19. århundre.[5]

Johan Mølmann ble etter hvert den ledende i firmaet, ettersom Nicolai ofret seg mer og mer for fabrikken Lysholmsminde, som var anlagt på hans initiativ. Den lå i bydelen Lade, ved Trondheimsfjorden, på gården Devles grunn. Den første virksomheten de anla, var et trankokeri i 1791. Det hadde vært et rikt sildefiske i fjorden i noen år, men dette varte ikke, så trankokeriet ble snart ulønnsomt. De startet isteden et såpekokeri, og etter hvert anskaffet de apparater og utstyr og utviklet anlegget til et kjemisk laboratorium, som blant annet kunne levere ulike såpetyper, salt og fargestoffer. Da denne fabrikken sto ferdig, var den landets største anlegg i sin bransje.[5]

Etter at broren døde i 1814, var Johan Mølmann Lysholm eneinnehaver av firmaet. Det var økonomiske nedgangstider etter 1814, og i 1826 måtte firmaet nedlegges.[2] Lysholm arbeidet senere som postmester (1829–1831), og i 1831 ble han beskikket som måler, veier og vraker, en stilling som i hovedsak var forbeholdt eldre kjøpmenn, som sinekyre.[6][3]

Han hadde interesser i både Røros og Ytterøens kobberverk,[5] og satt i direksjonen («Overdirektionen») for Røros Kobberværk i perioden 1812–1820.[7]

Politikk[rediger | rediger kilde]

I mars 1814, var det valg av representanter for Trondhjem til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Johan Mølmann Lysholm ble valgt, sammen med justitiarius Rogert. Begge nektet å motta valget. Valgstyret nektet å innvilge nektelsen, og foretok loddtrekning mellom kandidatene. Resultatet ble at Rogert ble Trondheims representant, sammen med Peter Schmidt junior. Lysholm har i sine etterlatte papirer skrevet at Nicolai, hans bror og kompanjong, var meget syk, og at dette var årsaken til at han «måtte frasi seg dette hedershverv».[8]

Han representerte Trondhjem på Stortinget i 1818, og ble valgt også i 1821. Han var da en tid medlem av Lagtinget. Til det overordentlige Storting i 1822 meldte han forfall.[3]

Børs og bank[rediger | rediger kilde]

Lysholm var en av initiativtagerne til å få opprettet Trondhjems børs. Han var også medlem av den første børskomiteen i byen.

Ved nyttårstider 1823 konstituerte fem av byens borgere seg som bankkomité, og opptok arbeidet med å få en sparebank til byen. I mai samme år ble banken etablert. Lysholm ble innvalgt i bankens første direksjon.

Rederivirksomhet og eksport[rediger | rediger kilde]

Johan Mølmann og Nicolai Lysholm eksporterte fiskevarer og importerte kolonialvarer som kaffe og sydfrukter. For at kjøpmennene i Trondhjem skulle få hånd om mest mulig av fiskehandelen på Nordland, ble Trondhjems Handel- og Fiskerietablissement etablert på Hundholmen i Nordland i 1803. Dette var et firma som ble startet for å eksportere fiskevarer til utlandet. Johan M. Lysholm var en av direktørene.[9]

Brødrene var interessert i rederidrift, og noen av skipene som seilte fra Hundholmen til utlandet, tilhørte dem. I årene etter oppstart ble det dårlige tider – og negativt resultat for interessentene, men selskapet hadde likevel betydning. Stedet var anlagt som eksporthavn, og i 1816 ble Bodø anlagt på Hundholmen.[5]

Omdømme og heder[rediger | rediger kilde]

At han ble utnevnt til å være en av Trondhjems eligerte menn, var ønsket som representant ved riksforsamlingen på Eidsvold, og ble valgt til både kommunale og statlige verv, som for eksempel forlikskommisær, viser at Johan Mølmann Lysholm var en vel ansett mann.

SitatHan gikk alltid meget soignert klædt og var den siste som gikk med silkestrømper og sko. Ikke bare disse ytre attributter, men også ellers blev han nok i den almindelige bevissthet stående som en representant for de store handelsherrer i det foregående århundreSitat
– B. Geelmuyden i 1894[10]

Han var medlem av Selskapet for Norges Vels distriktskommisjon nordenfjells, og han var ridder av Dannebrogordenen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Navn og oppkalling - Slektshistorie Kaas». slektenkaas.com. Besøkt 9. mai 2019. 
  2. ^ a b Thaulow, Chr. (1919). Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (omfattende ca. 1300 Personer) : afsluttet omkring 1876. I kommission hos Holbæk Eriksen. s. 333. 
  3. ^ a b c d Schmidt, Olaus (1938). «Lysholm, Johan Mølmann». Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. s. 558–561. 
  4. ^ Lysholms selvbiografi, i manus, sitert i Schmidt (1938)
  5. ^ a b c d Johansen, O.J. (1936). Den tusenårige by ved Nidelven. [s.n.] s. 244–246. 
  6. ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, D: Biografier L–Ø. Kristiania. s. 570. 
  7. ^ Dahle, H. C. (1894). Røros kobberværk: 1644-1894. Trondhjem: s.n. 
  8. ^ Nicolai Lysholm døde senere samme år.
  9. ^ Bull, Ida (1998). De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet. Trondheim: Historisk institutt, NTNU. s. 39, 63, 149, 296, 297. ISBN 82-7765-027-2. 
  10. ^ Geelmuyden, B. (1894). Throndhjemske Erindringer fra Trediveaarene. Christiania.