Ole Lånke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Lånke
Født14. juni 1760
Lånke i Nord-Trøndelag
Død10. april 1844 (83 år)
Lånke i Nord-Trøndelag
Beskjeftigelse Gårdbruker
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
1821–1823
ValgkretsNordre Trondhjems amt

Ole Olsen Lånke (født 14. juni 1760 i Lånke i Nord-Trøndelag, død 10. april 1844 samme sted) var en norsk gårdbruker og politiker som var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) 1821–1823.

Han ble født på Søndre Geving i Lånke (daværende skriveform: Lunke) i Stjørdalen som sønn av gårdbruker Ole Olsen Geving (Slungård) og Berit Hemmigsdatter Bye. Etter at faren døde i 1775, giftet moren seg på nytt med Nils Hjelseng, som drev gården videre. Ole Lånke fikk skjøte på gården av stefaren i 1793 og solgte den til svogeren i 1799.[1] Han giftet seg i 1799 med Marit Bersvendsdatter, enke på gården Stor-Lånke, som Ole Lånke bygslet inntil han fikk skjøte på den i 1838. Hennes datter fra første ekteskap var gift med eidsvollsmann og stortingsmann Petter Johnsen Ertzgaard og mor til ordfører Johan Ertzgaard. Ole og Marit Lånke fikk to sønner; den ene vokste opp, men døde tidlig og etterlot seg hustru og små barn. Ved siden av gårdsdriften var Ole Lånke snekker og glassmester.[2]

Lånke påtok seg en rekke tillitsverv i Stjørdalsbygdene. Han var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1821–1823, og satt i fem stortingskomiteer. Han hadde imidlertid forfall til Stortinget i 1822 på grunn av sykdom, og sorenskriver Peder Klykken møtte som suppleant (varamann).[2][3]

Lånke var en skrivefør mann og kjent som poet. Blant annet skrev han en hyllestsang til kong Carl Johan da han reiste gjennom Stjørdalen i 1835. Lokalhistoriker Ivar Nilssen Værnesbranden fant brev til Lånke fra stortingmenn som Jacob Hoel, Anders Aasved og Orm Hansen Øverland. Han brevvekslet med biskop Peder Olivarius Bugge, og han kjente prest og stortingsmann Peter Vogelius Deinboll.[2] Han bidro med sin kunnskap om selbudialekten til John Neergaards agitasjonsskrift Ola-boka.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]