Andreas Landmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Andreas Landmark (født 14. april 1769 i Christiania, død 2. desember 1839 i Ørsta) var en norsk embedsmann og politiker.

Landmark var fødd i Kristiania, faren var en kunstvever innvandret fra Värmland i Sverige. Fra han var 13 år gammal, vokste han opp hos en morbror i Aurskog. I voksen alder var han fullmektig hos sorenskriver i Sunnfjord og i Nordfjord. Fra 1804 til 1829 var han futSunnmøre. Han var fogdSunnmøre og ellers innvalgt på Stortinget fra Romsdals amt 1821–1823. Landmark var et sentralt medlem av Syndmøre practiske Landhuusholdningsselskab.[1]

Han var bror av Nils Landmark og far til Jens Landmark, gift med Jacobine Caroline Wind og far til Andreas Landmark.[2]

Hele embetstiden som fut bodde Landmark på gården Brandal i Hareid. I Brandal sentrum ble det høsten 1977 avduket bauta til minne om Landmark.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Amdam, Rolv (red): Syndmøre practiske Landhuusholdningsselskab. Utgitt av Møre og Romsdal Landbruksselskap, 1973.
  2. ^ «Andreas Landmark – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 13. november 2015. 
  3. ^ Tidsskrift for Sunnmøre Historielag. Utgjeve av Sunnmøre Historielag, Sunnmøre Museum og Aalesunds Museum,1998

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]