Peter Vogelius Deinboll
- For sabotøren fra Kompani Linge, se Peter Deinboll
| Peter Vogelius Deinboll | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. jan. 1783[1][2][3] København | ||
| Død | 13. mai 1874 (91 år) Vestre Aker | ||
| Beskjeftigelse | Entomolog, prest, politiker, botaniker | ||
| Embete |
| ||
| Barn | August Thorvald Deinboll | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Peter Vogelius Deinboll (født 8. januar 1783, død 13. mai 1874) var en dansk prest, stortingsrepresentant og entomolog. Han bodde det meste av sitt voksne liv i Norge og virket som prest i Øst-Finnmark, på Løten på Hedmark, og i Molde i Romsdal. Hans interesse for politikk førte han til Stortinget som representant for Finnmark. For sin store innsats ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Presten[rediger | rediger kilde]
Deinboll var en periode i Norge fra 1802, som huslærer på Eiker. Men flyttet tilbake til København. Senere flyttet han igjen tilbake til Norge og tok embedseksamen ved Universitetet i Christiania i 1815.
Han ble i 1816 sendt til Finnmark som sogneprest. Da han ankom Vadsø fant han en nesten ubeboelig prestebolig. Han ble i 1819 pålagt å også styre Østfinnmark prosti og reiste så å si hele tiden. Avstandene var enorme. Senere ble prostiet delt i seks prestegjeld.[4]
Fra 1824 var Deinboll sogneprest i Løten, og fra 1830 til 32 hadde han den unge Andreas Nordvi, senere handelsmann og arkeolog, boende hos seg der.[5] Deinboll var sogneprest i Bolsøy (med Molde) fra 1832 til 57.[6] I Romsdal gjorde han seg blant annet bemerket for sitt positive syn på den lavkirkelige aktiviteten til haugerørsla.[7] Han hadde vennskapsrelasjoner med bønder, deriblant stortingsmann Ole Larsson Meeg, fra 1836 Ole Larsson Qvam, far til senere statsminister Ole Anton Qvam.[8]
I 1845 startet han sammen med Joseph Jervell Religionsblad for Menigmand.
Politikeren[rediger | rediger kilde]
Hans interesse for politikk førte han til Stortinget som representant for Finnmark fra 1821 til 26.
Entomologen[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp i København og ble tidlig interessert i biologi og særlig insekter. I ungdommen møtte han ved en tilfeldighet den danske entomologen Niels Tønder Lund, og fikk se hans insektsamling. Trolig var dette en stor inspirasjon.[4]
På sine reiser samlet han insekter. Hans insektsamling finnes på Naturhistorisk museum i Oslo og utgjør en av de eldste samlingene ved museet.
Da han i 1816 ble konstituert som sogneprest i Vadsø, ble samlingen overlatt til Jens Rathke. Meningen var at den skulle til inngå i universitetssamlingen i Christiania. Dette skjedde først i 1833, da hadde samlingen økt en god del fra de opprinnelige 3 600 artene den bestod av. Det er usikkert om den da inkluderte arktiske arter fra Finnmark. Lenge trodde man at Deinbolls insektsamling var tapt, da den var sporløst forsvunnet i over 100 år. Det var Leif Reinhardt Natvig som klarte å oppspore store deler av samlingen. Deinboll skrev ikke selv noen om sin samling, men den ble omtalt av andre, blant annet Johan Wilhelm Zetterstedt som omtalte den som …en skön och wäll ordnad Insekt-Samling ….[9]
Deinboll var også hobbybotaniker, og planteslekten Deinbollia er oppkalt etter ham.[10]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Han ble for sin innsats som forfatter utnevnt til ridder av St. Olavs orden den 21. august 1847.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Peter Deinboll, Store norske leksikon-ID Peter_Deinboll[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 191[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Peter_Deinboll, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sømme, L. 2004. Side 33
- ^ Halvorsen, Jens Braage: «Nordvi, Andreas Georg», i Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1884, 4. bind. Kristiania: Den norske forlagsforening, 1896, s. 302.
- ^ Skifte, Ola (25. februar 2020). «Peter Deinboll». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 29. mai 2021.
- ^ Golf, Olav (1996). Haugianisme og folkeopplysning. Oslo. ISBN 8299381703.
- ^ Farstad, Eli Morken (2019). «Myndige bønder frå Romsdals amt 1833-1842: Ein nærstudie av seks stortingsrepresentantar og verknaden av haugerørsla». Besøkt 23. oktober 2020.
- ^ Zetterstedt J.W. 1840.
- ^ a b Erlandsen, Andreas (1844–55). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift. Christiania/Levanger. s. 496.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Sømme, L. & Hansen, L.O. (bilderedaktør). 2004. Entomologiens historie i Norge. Norsk entomologisk forening * 1904-2004 - Norsk entomologisk forening, Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. 326 sider. ISBN 82-996923-1-8
- Zetterstedt J.W. 1840. Resa gjenom Sweriges og NorrigesLappmarker, Förrättad År 1821. Andra delen. Berlingska Boktrykkeriet, Lund. 231 sider.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- (no) Norsk entomologisk forening
| Smaalenenes Amt |  | |
|---|---|---|
| Akershus Amt | ||
| Hedemarkens Amt | ||
| Christians Amt | ||
| Buskeruds Amt | ||
| Jarlsberg Grevskab |
| |
| Laurvig Grevskab | ||
| Bratsberg Amt | ||
| Nedenæs og Raabygdelagets Amt | ||
| Lister og Mandals Amt |
| |
| Stavanger Amt |
| |
| Søndre Bergenhus Amt | ||
| Nordre Bergenhus Amt |
| |
| Romsdals Amt |
| |
| Søndre Trondhjems Amt | ||
| Nordre Trondhjems Amt | ||
| Nordlands Amt | ||
| Finmarkens Amt | ||
| Frederikshald | ||
| Frederiksstad | ||
| Moss | ||
| Christiania | ||
| Drammen | ||
| Kongsberg | ||
| Tønsberg og Holmestrand | ||
| Laurvig og Sandefjord | ||
| Skien og Porsgrund | ||
| Kragerø og Øster-Risør | ||
| Arendal | ||
| Christianssand | ||
| Stavanger | ||
| Bergen | ||
| Christianssund og Molde | ||
| Trondhjem | ||