Nils Landmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nils Landmark
Født11. mars 1775[1]
Oslo
Død29. oktober 1859[1] (84 år)
Fjaler
Søsken Andreas Landmark
Barn Johan Widing Heiberg Landmark, Johan Daniel Stub Landmark, Johan Theodor Landmark, Anthon Thomas Landmark
Utdannet ved Københavns Universitet
Beskjeftigelse Sorenskriver, grunneier, politiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Ridder av St. Olavs Orden (1851), ridder av Nordstjerneordenen (1821)

Nils Landmark (født 11. mars 1775 i Kristiania, død 29. oktober 1859 i Fjaler) var en norsk sorenskriver, proprietær og politiker.

Han var sønn av kunstvever Nils Svensson fra Värmland, som tok navnet Landmark og innvandret til Norge i ung alder, og dennes norske hustru Karen Andersdatter Killerud. Faren døde i 1782, og moren hadde ikke råd til å forsørge deres seks barn. Nils ble satt bort til en velstående slektning eller svoger av moren, bakermester Schiøberg. I 16-årsalderen flyttet han inn hos sorenskriver Johan Daniel Stub i Nordfjord, som hans eldre bror Andreas Landmark var fullmektig for. Stub skal ha betalt for Nils Landmarks opphold ved Københavns Universitet, hvor han tok juridisk eksamen i 1797. Deretter ble han fullmektig hos Stub, som var gammel og syk, og i 1799 ble Landmark bemyndiget til å styre embedsforretningene. Han bestyrte også i et par år Sunnfjord sorenskriverembede.[2][3]

Stub døde i 1802, og i 1804 flyttet Landmark fra Nordfjord til Sunnfjord, hvor han ble fullmektig for den nye sorenskriver Ludvig Rennord. Landmark ble konstituert som sorenskriver etter Rennords død i 1806, og i 1808 ble han endelig utnevnt til sorenskriver. Han satt i embedet til utgangen av 1852. Han var jordbruksinteressert og kjøpte storgården Tysse i Holmedal, som ble drevet som et mønsterbruk for moderne jord- og hagebruk.[2][3]

Landmark var innvalgt på Stortinget fra Nordre Bergenhus amt 1821–1823, samtidig som broren, og var sekretær i Stortinget og visesekretær i Odelstinget i 1821. Nils Landmark var medlem av hele 15 komiteer, hvorav formann i to og sekretær i fem.[2][3]

Nils Landmark ble utnevnt til ridder av Nordstjerneordenen i 1821.[2] I 1851 ble han også utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for embedsvirksomhet og for nidkjærhet ved utførelsen av offentlige verv».[4]

Han var farfar til sogneprest Jonas Rein Landmark og oldefar til filosof Johan Daniel Landmark.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, 525
  2. ^ a b c d e Landmark, A. (1924). Landmark. Stamtavle over en norsk slegt. Kristiania: Cammermeyers boghandel. s. 84–90. 
  3. ^ a b c Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 525–526. 
  4. ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947. Utgitt av Ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 153.