Kvadraturen (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′38,779″N 10°44′33,018″Ø

Kvadraturen
Kirkegata 7  Foto: Mahlum
Kirkegata 7
Basisdata
Navn Kvadraturen
([1][2])
Bydel Sentrum
Kommune Oslo
Grenser til Vika, rest-Sentrum, Bjørvika, Akershus festning
Innbyggere 529
Arbeidsplasser 25 000
Navngivning I bruk i nyere tid
Navnebakgrunn «Kvartalerne»

Kvadraturen er et strøk i sentrum av Oslo. Navnet har i nyere tid blitt benyttet på den del av byen som kong Christian IV grunnla ved Akershus festning etter bybrannen i Oslo 1624. Dette er dermed det eldste eksisterende strøket i Oslo, og var frem til bygrensen ble utvidet i 1794 den eneste ikke-militære bebyggelsen i Christiania. Etter å ha vært «det eneste» sentrum i byen i flere hundre år fikk Kvadraturen etter hvert konkurranse fra andre deler av Oslo sentrum, og har i de senere år utviklet seg til en kontor- og administrasjonby som i dag har 25.000 arbeidsplasser.

Christian IVs byplan[rediger | rediger kilde]

Etter brannen i Oslo i 1624 bestemte kongen at byen av forsvarshensyn skulle flyttes til motsatt side av Bjørvika, hvor den ville være beskyttet av Akershus festning, som skulle inngå i et forsvarsanlegg med voller og bastioner rundt byen. Innenfor vollene realiserte kongen langt på vei en byplan etter renessansens idealer om geometrisk orden. Byen fikk navnet Christiania.

I eldre tid ble området betegnet som «Kvartalerne» for å skille det fra tilgrensende strøk med en mindre regelmessig byplan. Strøket skiller seg fremdeles tydelig ut både i terrenget og på kartet ved sine rette og jevnbrede gater som avgrenser rettvinklede kvartaler. Denne tydelige strukturen var opphavet både til det særnorske ordet kvartal og det senere navnet Kvadraturen.

Kart over Christiania, antagelig fra 1648, av Isaac van Geelkerck.

Området ligger mellom Akershus festning og Karl Johans gate, med de mellomliggende øst-vestgående gatene Rådhusgata, Tollbugata og Prinsens gate. Vinkelrett på disse finner vi fra vest mot øst Øvre Vollgate, Nedre Vollgate, Akersgata, Øvre Slottsgate, Nedre Slottsgate, Kongens gate, Kirkegata og Dronningens gate. Sistnevnte gate var opprinnelig den ytterste mot havnen og Bjørvika, men allerede mot slutten av 1600-tallet ble den langgrunne stranden utfylt og tatt i bruk til byggetomter til nye kvartaler som ble anlagt etter samme rutenettsplan som i den opprinnelige Kvadraturen. Området ble følgelig forlenget østover med tre nye tverrgående gateløp: Skippergata, Fred Olsens gate, og Strandgata. Strøket avgrenses i dag i øst av Langkaigata som regnes som Bjørvika.

Rådhusgata 7 fra 1647 er at av de best bevarte murhus fra Christian IVs tid. Det hadde opprinnelig karnapper og høye gavler, men ble ombygget da det gikk over fra å være privatbolig til rådhus. I dag er det «Forfatternes Hus»

For å hindre fremtidige brannkatastrofer ble gatene gjort uvanlig brede for sin tid, hele 24 alen (15 m). Kongen påbød også alle fornemme og formuende innbyggere å oppføre murhus, men tillot jevne borgere å bygge i utmurt bindingsverk. Begge byggemåter var kostbare og fremmede for norsk byggeskikk. Derfor gikk det sent med gjenreisningen, og mange trosset murtvangen og bygget ulovlige tømmerhus i lafteverk. Først etter en ny storbrann i 1708 ble murtvangen gjennomført. Bindingsverk ble den mest utbredte byggemåten.

Vollene rundt byen ble oppgitt etter en brann i 1686, og byen fikk vokse nokså planløst utover forbi den gamle voll-linjen. Noen mindre områder fikk etter hvert handelsrett og ble dermed innlemmet i byen: Vaterlands Storgade (Storgata og Brugata) i 1784, enkelte tomter på østsiden av Dronningens gate ved krysset med Store Vognmandsgade i 1794, og eiendommer langs nordsiden av Grensen i 1819. Men først i 1839 ble større arealer innlemmet: Forstedene Vaterland og Fjerdingen, Youngs løkke (sør for Hausmanns gate), eiendommer langs Møllergata, Grubbegata og Akersgata, men ikke forstaden Hammersborg. På vestsiden av byen ble arealene øst for Arbeidergata, Sverdfegergaden og Præstegaden (nedre del med omtrent samme trasé som Rosenkrantz gate) innlemmet.[1] Den neste store byutvidelsen i 1859 omfattet hele Bymarken og dermed forstedene Pipervika, Hammersborg, Bergfjerdingen og Sagene, og arealer øst for Akerselva, med forstedene Grønland og Gamlebyen.

Sentrum i en storby[rediger | rediger kilde]

Kart fra omkring 1900.

I forbindelse med Kristianias sterke ekspansjon på 1800-tallet ble bebyggelsen i Kvadraturen for en stor del fornyet. Beliggenheten mellom jernbanestasjoner, havn og industri, sammen med en sterk befolkningsvekst, bidro til økende tomtepriser. Dette gjorde det lite lønnsomt å bevare bygårder i én eller to etasjer. Bare hus av murverk kunne påbygges; hus av bindingsverk og lafteverk måtte rives dersom eierne ville utnytte tomtene mer lønnsomt. Særlig mot slutten av 1800-tallet ble bybildet sterkt forandret da eldre bygårder ble erstattet av «forretningspalasser» i fire og fem etasjer, med rikere fasadeutforming. Noen fasader ble kledd med huggen stein og fikk speilglassruter og ornamenter i smijern. Byggevirksomheten i den første jobbetiden i 1890-årene sluttet brått med kristianiakrakket i 1899.

Siste del av 1800-tallet førte også til en utflytting fra Kvadraturen til leiegårds- og villabebyggelsen i de nyere bydelene. Boligene ble fortrengt fra sentrum av kontorer, lager og småindustri. Men Kvadraturen besto som byens beste handelsstrøk til etter midten av 1900-årene. Byutvidelsen vestover etablerte Karl Johans gate som et promenadestrøk og et konkurrerende sentrum for uteliv. Særlig etter 1900 trakk Nationaltheatret og nye kinoer fornøyelseslivet vekk fra Kvadraturen. I etterkrigstiden forsvant også mye av varehandelen, og Kvadraturen har i senere år hovedsakelig fungert som en kontor- og administrasjonby.[2] Det finnes i dag 25.000 arbeidsplasser i Kvadraturen.[3]

Trikk og trafikk[rediger | rediger kilde]

Briskebylinjen (Blåtrikken) var Skandinavias første elektriske trikkelinje. Den ble åpnet i 1894 mellom Jernbanetorget og Briskeby, og gikk dermed gjennom Kvadraturen. Både Prinsens gate og Tollbugata har vært brukt til trikke- og busskjøring, og tilbake i 1926 var det toveis trikk i Prinsens gate. Fra 1940 ble østgående trikk flyttet over i Tollbugata, og i de senere årene har det kjørt trikk, buss og biler i blandet trafikk i både Prinsens gate og Tollbugata. Strekningen gjennom Kvadraturen omtales nå av Oslotrikken som Søndre streng, siden den er den sydlige av de to øst-vest-strekningene som går gjennom Oslo sentrum.

De siste årene har Oslo kommune laget en helhetlig plan for fordelingen av trafikken i de øst-vest-gående gatene: Prinsens gate skal kun ha trikketrafikk (begge retninger) - dette åpnet i februar 2017; Tollbugata vil få all busstrafikk (begge retninger); mens sykkelnettet legges til Rådhusgata.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Tollbugata 10, oppført i Christian IVs tid av Norges kansler Jens Bjelke, ombygget ca. 1765 av stiftamtmann Caspar Herman Storm. Krigsskolen holdt til her fra 1802 til 1969. Idag representasjonslokaler for forsvaret
  1. ^ Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886, Christiania 1892, s. 3–6.
  2. ^ Forord av Knut Walle-Hansen, Rognerød s. 7
  3. ^ Ruter.no[død lenke] – Fjordtrikken – sammendragsrapport (side 8). Publisert februar 2010.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]