Øl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rauchbier tappes fra en øltønne.

Øl er en form for alkoholholdig drikke brygget på korn.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

François Jaques: Bønder nyter øl på et vertshus i Sveits – 1923.

Ordet «øl» kommer av det norrøne ǫl, som i sin tur stammer fra germansk *alúþ- og er beslektet med det engelske ordet ale. Norrønt hadde også et annet ord, bjórr, et lånord fra vestgermansk *beura- og beslektet med blant annet tysk Bier, engelsk beer og fransk bière.[1]

I norsk middelalder ble sterkt mjød helst brukt til gjestebud, mens øl var en daglig drikk. Sterkt øl ble kalt bjórr, lett øl ble kalt munngått (eller damemunngått for den svakeste varianten).[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Øl er kjent fra oldtiden, og det første ølet ble trolig brygget for mer enn seks tusen år siden. I Gilgamesj-eposet sies om villmannen Enkidu at han «visste ikke hvordan man spiser brød, eiheller hadde han lært å drikke øl». Men snart tømte han syv begre med øl, «hans hjerte ble lett, hans ansikt glødet, og han sang av glede». I Mesopotamia var humle ukjent, så ølet holdt seg ikke, men måtte drikkes snart.[3] I Sumer rundt 2000 f.Kr. fantes det åtte slags byggøl og åtte slags hveteøl. Dette var tyktflytende, næringsrik drikke omtalt som «sterk» eller «rødbrun» eller «god mørk», populære også hos andre folkeslag. I det gamle Egypt drakk man heller øl enn vann som ofte var forurenset.[4]

I Norge hadde Gulatingsloven fra rundt år 1000 bestemmelser om streng straff for den som unnlot å brygge øl: «Ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til biskopen[5] I første omgang var altså boten på tre øre, det vil si verdien av en halv ku, men hvis en bonde fortsatte å se bort fra plikten til ølbrygging, steg straffen, og han kunne bli dømt utlegd og fratatt gård og grunn om han ikke hadde brygget øl til jul de siste tre årene.[6] Som regel ble da halvparten av eiendommen overført til kongen og den andre halvparten til biskopen. Gulatingsloven opererer også med begrepet «ølførhet»: Ingen kan erklæres umyndig så lenge han har sitt vett, er hestefør og ølfør.[7]

Laquote.svgEnno ei ølgjerd har me lova å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signa det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred. Um ikkje så vert gjort, skal det bøtast 3 merker til biskopen. Men um nokon sit soleis 3 vintrar at han ikkje gjer ølgjerdene eller greider dei bøtene som me har lagt på for kristendommen vår, og han verts sannskyldig i det eig kongen vår halvt, men halvt biskopen. Men han har høve til å gå til skrifte og gjera kyrkjebot og verta verande i Noreg. Um han ikkje vil det, skal han fara ut or landeigni (riket) åt kongen vår.Raquote.svg

Gulatingslovi (kapittel 7, Knut Robberstads oversettelse)[8]

I Norge ble det i høymiddelalderen importert en økende andel tysk øl og mjød. De første kommersielle bryggeriene ble etablert på 1500-tallet. Gulatingsloven hadde påbud om juleøl der mengden skulle tilsvare mannens og konens vekt i malt. Ved fødsler og gravferd («gravøl») ble det avholdt selskap med øl. «Barsel» er en forvanskning av ordet «barnsøl». I Bergen var det på 1500-tallet over 100 «ølstuer».[9][1]

tinget 7. juni 1627 i Kjelvik stevnet futen i Finnmark bergensborgeren Anders Hansen for å ha spedd ut ølet han solgte med sjøvann. Tre samer fra Porsanger vitnet om dette, og sorenskriveren skrev i tingboken: «Som de da fikk merke, var det blandet med sjø, og da de drakk derav, var de nesten forgiven [forgiftet]». Handelsmannen ble dømt til å fri seg med en tolvmannsed, dvs at elleve menn og han selv skulle sverge på hans uskyld, eller han måtte betale en stor bot.[10] Fusk med ølet var altså en alvorlig sak, for vanligvis var det bare ubotamål som stilte krav om tolvmannsed.[11]

I eldre tid ble norsk øl laget av bygg eller havre og tilsatt f.eks. bark for å gi brygget smak. Humle ble en del av oppskriften på 1100-tallet, og i dag finnes det rundt 40 sorter humle som brukes til ølbrygging.

Dansk øl ble brygget med pors og malurt, inneholdt lite alkohol og smakte surt. Folk kjøpte derfor heller tysk øl om de hadde råd, siden det var brygget med humle.[12]

Norsk øl brygges i dag vanligvis på humle og malt av bygg. Enkelte ølslag bruker hvete. Noen ølsorter bruker andre eller flere tilsetninger enn humle. Tradisjonen med juleøl holdt seg lokalt frem til innpå 1900-tallet, men har overlevd bare øverst i Telemark og Hallingdal, innerst i fjordene på Vestlandet - og i Stjørdal, der ølet har mye røyksmak pga måten maltet er tørket på. Kveik har mer fruktsmak, og gjærer på få dager. På primstaven er juledag merket med et ølhorn, og 13. januar når julen er over, markeres med et ølhorn snudd opp ned. Øl laget på tradisjonelt vis har en alkoholprosent på mellom 6,5 og 12 %.[13] Av den grunn ble det fra 1993 forvist til Vinmonopolet, mens man utviklet et svakere juleøl som kunne selges fra butikk.[14] I vikingtiden «drakk» man jul.[15]

Humle er den dyreste ingrediensen i ølbrygging, og var blant annet avgjørende ved brygging av India Pale Ale, som ble brygget i Storbritannia og nådde frem til salgsstedet i India ca. tolv måneder senere. Det høye humleinnholdet gjorde smaken overveldende bitter i ferskt øl, men når det kom frem etter å ha krysset ekvator to ganger, var smaken mildnet til noe som av flere beskrives som «hvitvin».[16]

Fatøl brukes i dag ofte om øl lagret på tanker. Tradisjonelt dreide det seg om øl lagret på eikefat. Denne lagringen gjorde at ølet fikk en noe dypere farge enn pils, og mer utpreget smak.

I Norge er det tradisjon for lokale bryggerier, selv om større selskaper i stor grad har tatt over. Det største norske bryggeriet er i dag Ringnes, som i sin tur er eid av danske Carlsberg. Andre store bryggerier er Hansa og Aass. Mesteparten av ølet som blir solgt i Norge er norskbrygget pilsnerøl. Mest solgt er danske Tuborg.[17]

Renhetsloven[rediger | rediger kilde]

I 136 år var norsk ølbrygging underlagt «Renhetsloven» av 12. oktober 1857. Den norske loven hadde sin opprinnelse i det tyske «Reinheitsgebot» som ble innført i Bayern 23. april 1516.[18] Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstilling av øl enn de klassiske: Byggmalt, humle og vann. Senere er gjær kommet med. Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl» av 1912. Renhetsloven er ofte misforstått som et middel for å sikre ølets kvalitet, dette stemmer ikke. Renhetsloven var mer et politisk pressmiddel for å sikre at hvete og andre kornslag var forbeholdt matvarer.[trenger referanse]

12. mars 1987 besluttet Den europeiske unions domstol at den tyske renhetsloven ikke skulle gjelde for internasjonal handel med øl.[19] I Norge ble loven opphevet i 1994, men fremdeles (2005) brygger de fleste norske bryggerier sitt øl kun på de fire klassiske ingrediensene. Enkelte har tatt i bruk billigere ingredienser, som ris, mais eller sukker, til erstatning for noe av maltet.

Overgjæret, undergjæret og spontangjæret øl[rediger | rediger kilde]

Øl deles inn i to hovedkategorier, lager og ale, der gjærtypen er blant faktorene som skiller de to. Lager, med pils som den vanligste undergruppen, er undergjæret, mens ale lages med overgjæring.

Undergjæret øl[rediger | rediger kilde]

Undergjæring vil si at gjæren faller til bunn i tanken og jobber seg oppover (bryter ned sukkerartene fra maltet). Tankene er derfor koniske i bunnen, hvilket gjør det enkelt å fjerne gjæren. Undergjæret øl gjærer langsomt (alt fra 6 uker til 6 måneder) ved lav temperatur (3,5-15 grader celsius). Metoden ble først benyttet i Bayern i Tyskland, der ølet ble lagret i kalde huler. Metoden ble først vitenskapelig dokumentert da Emil Hansen ved Carlsberg bryggeri i Danmark lyktes i å isolere en enkelt gjærcelle i 1840.

Øltyper - undergjærede[rediger | rediger kilde]

  • Pilsner
  • Märzenøl    
  • Vienna lager

Overgjæret øl[rediger | rediger kilde]

Overgjæret øl gjærer hurtig (typisk 5-12 døgn) ved omkring 18-22 grader celsius. Det kalles overgjæret fordi gjæren ligger som et lag på toppen av ølet under gjæringen, i motsetning til undergjæret hvor gjæren fermenterer fra bunn til topp. Ølet ferdigmodnes oftest på flaske eller fat. Overgjæret øl har som regel en sterkere aroma grunnet den varme gjæringen og særlige gjærstammer. Overgjæring er mindre egnet til å omdanne sukker til alkohol, og vil derfor etterlate mer restsukker.

Øltyper - overgjærede[rediger | rediger kilde]

Spontangjæret øl[rediger | rediger kilde]

Spontangjæret øl gjæres ved villgjær i luften, uten at vørteren tilsettes eget gjær. Typisk spontangjæret øl er belgisk lambic og geuze.

Verdens sterkeste øl[rediger | rediger kilde]

I 2009 lanserte det skotske bryggeriet BrewDog ølet Tactical Nuclear Penguin med en alkoholstyrke på 32%.[20] Dette ble regnet som verdens sterkeste øl fram til da, etter at det tyske bryggeriet Schorschbräu hadde hatt et øl med en styrke på 31 %. Schorschbräu svarte da med Schorschbock, et brygg på 40 %, noe som var rekorden i to uker, fram til BrewDog produserte ølet Sink the Bismarck med en alkoholstyrke på 41 % .[21] Schorschbräu svarte da med en versjon av Schorschbock på 43 %[22] BrewDog tok tilbake ledelsen med ølet The End of History på 55 %,[23] og sa samtidig at de med dette gav seg i konkurransen.[24] Schorschbräu svarte med Schorschbock 57 % finis coronat opus.[25] I 2012 kom så det skotske bryggeriet Brewmeister med ølet Armageddon på 65 %, som nå er verdens sterkeste øl.[26]

Bryggeriet Koelscip har laget to øl på 45 og 60 % som kom inn mot slutten av kappløpet, men disse blir ikke anerkjent i alle ølkretser, da det har blitt reist tvil om de er blandet med brennevin.[27][28].

Disse ølene er ikke brygget til så høy styrke, men destillert ved hjelp av nedfrysing og opptining, en prosess som gjør at en ikke ender med kun sprit, men også store deler av det opprinnelige ølet, for eksempel karbohydrater av forskjellig slag og ikke minst humle.[29]

Ølmerker/bryggerier/ølguide[rediger | rediger kilde]

Europa[rediger | rediger kilde]

Tyskland[rediger | rediger kilde]

Andre[rediger | rediger kilde]

Utenfor Europa[rediger | rediger kilde]

Mexico[rediger | rediger kilde]

En flaske og et glass med det meksikanske ølmerket Negra Modelo.

USA[rediger | rediger kilde]

Andre[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b De Caprona, Yann (2013). Norsk etymologisk ordbok. Oslo: Kagge Forlag. s. 488. 
  2. ^ En salig rus?: rus og røyk, bruk og misbruk i historien : Bryggens museum 3.5 1991 - 22.3 1992. Bergen: Bryggens museum. 1991. s. 3. ISBN 8290289421. 
  3. ^ Alok Bannerjee: «Verdens eldste oppskrift på øl», Realm of history 22. september 2017
  4. ^ Ben Mauk: «When was beer invented?», Science 18. januar 2013
  5. ^ «Gulatingsloven - om ølbrygging»
  6. ^ Sverre Bagge (2005): Mennesket i middelalderens Norge, Oslo: Aschehoug, 82-03-23282-5, s. 101
  7. ^ Nils Retterstøl (1998): Menneskesinnets irrganger, Oslo: Millennium, ISBN 82-517-8927-3, s. 124
  8. ^ Gulatingslovi. Oslo: Samlaget. 1969. s. 20. 
  9. ^ En salig rus?: rus og røyk, bruk og misbruk i historien : Bryggens museum 3.5 1991 - 22.3 1992. Bergen: Bryggens museum. 1991. s. 3, 9-12. ISBN 8290289421. 
  10. ^ Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: Norsk historie (s. 187), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4
  11. ^ Norsk historisk leksikon, 2004-utgaven
  12. ^ Bundgaard, Peder (1996): København – du har alt, København: Borgen, ISBN 978-87-2-10049-96, s. 19
  13. ^ Kjersti Busterud: «Har brygget øl til jul i minst tusen år», Bergensavisen 18. desember 2021
  14. ^ [https://www.klikk.no/side3/vitenskap/smak-av-fremtidsjul-6977236 Henning Skjørsæter: «Smak av fremtidsjul», Vi Menn 26. november 2020
  15. ^ «Det sterkeste julesymbolet»
  16. ^ O'Hare, Mick (2006): Fins det noen som spiser veps?, Oslo: Kagge, ISBN 82-489-0627-2, s. 199-201
  17. ^ Pedersen, Vidar: «Norges ti mest solgte øl», Godtdrikke.net
  18. ^ «500 Jahre Reinheitsgebot: Von wegen Einheitsgebot». derStandard.at. Besøkt 22. april 2016. 
  19. ^ EuGH, Rs. 178/84 vom 12. März 1987 – Reinheitsgebot für Bier Arkivert 21. august 2011 hos Wayback Machine.
  20. ^ «World's strongest' beer with 32% strength launched», BBC News 26. november 2009. Lest 11. juli 2013
  21. ^ Brewdog: One Beer Too Many? - The Drink Business.
  22. ^ «Schorschbräu regains lead with 43 % ABV beer, TV report stirs up controversy», Beerpulse.com. 19. mai 2010
  23. ^ «BrewDog Unveils the World's Strongest, Squirreliest Beer Ever», Eater. Lest 12. juli 2013
  24. ^ «The End of History» Arkivert 29. oktober 2012 hos Wayback Machine., Brewdog.com. Lest 12. juli 2013.
  25. ^ «The World’s 10 Strongest Beers», The Drinks Business. Lest 12. juli 2013.
  26. ^ «The World’s 10 Strongest Beers», The Drinks Business. Lest 12. juli 2013.
  27. ^ «New Leader Emerges In Battle of Strongest Beer?», Brookstone Beer Bulletin. Lest 12. juli 2013
  28. ^ «Koelschip prøver at narre ølverden igen?», Beerticker.dk. Lest 12. juli 2013
  29. ^ «Durabelig kamp om verdens sterkeste øl». NTB. Dagens Næringsliv. 4. mars 2010. Arkivert fra originalen 5. mars 2010. Besøkt 5. mars 2010. «Skottenes siste bidrag i kappestriden er en øltype med det talende navnet Sink the Bismarck, som har en alkoholstyrke på hele 41 prosent, farlig nær det man finner i skotsk whisky. Schorschbraeus siste bidrag bærer navnet Schorschbock og holder 40 prosent, men de tyske bryggerne hevder å ha mer på lager. [...] Schorschbraeus bryggerimester Georg Tscheuschner stiller samtidig spørsmål ved det skotske ølet, og anklager BrewDog for å ha jukset ved å lagre det på gamle whiskyfat for å få opp alkoholprosenten. – Jeg vil at konkurransen skal være rettferdig, sier Tscheuschner, som om kort tid lover å presentere et «ekte» øl med en alkoholprosent på hele 45.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Johnsen, Vidar og Mortensen, Hylje (2009): Norsk øl. Tun forlag . ISBN 978-82-529-3286-7
  • Vogt, Nils red.(1921): Scous bryggeri. Mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921. Kristiania.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]