Hopp til innhold

Amstel (øl)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amstel
Org.formAksjeselskap
BransjeØlbrygging
Etablert1870
Eier(e)Heineken
MorselskapHeineken
HovedkontorZoeterwoude
LandNederland
Produkt(er)øl
Nettsted Offisielt nettsted (en)

Amstel brygges av Amstelbrouwerij (norsk Amstelbryggeriet). Fra 1870-71 til 1980 lå bryggeriet på Mauritskade i Amsterdam, Noord-Holland i Nederland. Bryggeriet og ølet har fått navn etter elven Amstel som har sitt utløp i Amsterdam.

I 1872 brygget Amstelbryggeriet 10 000 hektoliter pils. Til brygging og lagring ble is tatt fra kanalene i Amsterdam og lagret i spesielle kjellere med doble vegger.

I begynnelsen ble Amstel hovedsakelig solgt og drukket i Amsterdam. Etter at det hadde blitt kjent og ble drukket i hele Nederland ble det i 1883 for første gang eksportert til Storbritannia og tidligere Nederlands-Indië.

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

I 1892 ble Beiersche Bierbrouwerij de Amstel, opprettet av firmaet De Pesters, Kooy en Co., et aksjeselskap. I 1915 var produksjonen tyve ganger større enn i 1892, og i 1926 utgjorde Amstel en tredjedel av den totale eksporten av øl fra Nederland.

I 1941 overtok Amstel og Heineken kapitalen til det amsterdamske bryggeriet Van Vollenhovens Bierbrouwerij på Hoogte Kadijk. Dette bryggeriet ble stengt i 1961.

Aktiviteter i utlandet

[rediger | rediger kilde]

Amstel bygget et bryggeri i Surinam i 1954, og var et år senere det første nederlandske bryggeriet som eksporterte boksøl. Total eksporterte Amstel da 101 000 hektoliter.

I 1958 begynte et jordansk bryggeri å brygge øl i samarbeide med Amstel, og i 1960 ble det tredje Amstelbryggeriet utenfor Nederland satt i drift på Curaçao, De nederlandske Antiller. I Libanon begynte Almazabryggeriet å produsere øl under lisens fra Amstel i 1962, og i 1963 ble bryggerier bygget i Puerto Rico og Hellas.

Amstelbryggeriet ble i 1968 overtatt av konkurrenten Heineken, og i 1980 stengte Amstelbryggeriet i Amsterdam NED produksjonen. SOM ble flyttet til Zoeterwoude i Zuid-Holland.

Etter flyttingen ble bryggerilokalene på Mauritskade revet, og den eneste bygningen som står igjen er hovedkontoret frA 1930. Denne brukes i dag av Hogeschool van Amsterdam, i fasaden sees arbeider av billedhuggeren Gerarda Rueter.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]