Primstav


Primstav eller rimstav er en flat, stavformet kalender laget av trevirke. Fra Møre kjenner vi også til benevnelsen ringstav, fordi den ellers rette staven der var ovalformet. Kalenderen er evigvarende (syklisk), fordi den ikke inkluderer bevegelige helligdager.
Opprinnelse og bruk[rediger | rediger kilde]
Benevnelsen primstav har sammenheng med de latinske uttrykkene prima og primatia lunee, og det norrøne ordet prim. Det første ordet i betydningen gyldentall, som er årets nummer i den 19-årige månesyklusen. De to neste i betydningen månens nytenning. Gyldentall forekommer sjelden på skandinaviske primstaver. Og ordet prim er det norrøne ordet for nymåne.
Primstaven stammer trolig fra den enda eldre runekalenderen, som er kjent siden 1200-tallet, men godt kan være enda eldre. Fra Norge kjenner vi til omkring 650 primstaver, som er datert fra slutten av 1400-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet. Primstaven var i bruk til det ble vanlig med trykte almanakker. Etter reformasjonen gikk den opprinnelige betydningen av mange tegn knyttet til katolske helgener i glemmeboken.[1] Til merkedagene var det ofte knyttet værtegn eller påminnelser om gårdsdriften, for eksempel ble været på vinterdagen (14. oktober) brukt som varsel om været til vinteren og 28. oktober ble blant annet kalt «fyrebod» fordi den bebudet vinteren.
Primstaven er typisk for Norge og Danmark. Den danske primstaven kan av og til ha streksiffer for markering av månens nyfase. En liknende kalender fra Sverige betegnes som runstav og skiller seg ut gjennom at dagene markeres med runeraden. Noen tilsvarende kalender er ikke kjent fra Island, men den danske streksiffertypen er kjent fra Tyskland og Mellom-Europa.
Utforming og merking[rediger | rediger kilde]
Primstaven var gjerne et flatt og langstrakt stykke trevirke på 50-80 cm i lengde og 4-6 cm i bredde. Det finnes også flere eksempler på ovale rammelignende primstaver. Primstaven har to sider (ringstaven en oval overside og underside) med kalenderopptegninger. Sommersiden gjelder fra 14. april til 13. oktober. Vintersiden fra 14. oktober til 13. april. Etter denne inndelingen falt midtvinterdagen 14. januar og midtsommerdagen 14. juli.[1]
På primstaven er dagene merket med en strek eller et hakk, og helligdager og merkedager er merket med spesielle tegn eller figurer. Noen staver har også ukemarkering, og noen har merke for nattevåke før visse høytider.
Primstavmerkene er stiliserte strekfigurer som til dels også finnes brukt i bumerker fra norske bønder, f.eks. øks, pil, kors og kvist.
Merkedager på den norske primstaven[rediger | rediger kilde]
Merkedagene på primstaven er trolig en blanding av hedenske og kristne merkedager, selv om sistnevnte nå er i flertall. Merkedagene kan ha ulike navn. Disse er skilt med komma i kolonnen for merkenavn. Hver merkedag har dessuten sitt eget merke, som også kan variere. Variantene er skilt med komma i kolonnen for primstavmerker.
Sommerhalvåret[rediger | rediger kilde]
Merkedag | Merkenavn | Primstavmerke |
---|---|---|
14. april | Sommermål, sommerdag, sommernatt | Løvtre, gren |
16. april | Magnusmesse, tredjedag sommer | Pil, øks, halvt kors |
23. april | Jørgensdag | Kors, hest |
25. april | Markusmesse, Markusdagen, store gangdag | Blad på en kvist, fjærpenn, fugl |
1. mai | Gauksmesse, lille gangdag | Gjøk, dobbelt kors |
3. mai | Korsmesse vår | Stort kors |
15. mai | Hallvardsmesse, Hallvardsvaka, hallsok | Møllestein, prikker (såkorn) |
18. mai | Eriksmesse | Aks, sverd, krone |
22. mai | Bjørnevåk | Bjørnefot |
25. mai | Urbanus | Møkkagreip |
3. juni | Rasmusdagen, skoklefallsdagen | Bor |
8. juni | Medardus og Gilardus | Fiskekrok |
9 .juni | Kolumbamesse, Kolbjørn med laksen | Fisk |
17. juni | Botolvsmesse, botsok | Bispestav, kors |
21. juni | Sommersolverv | Sol |
22. juni | De ti tusen riddere, de ti tusen martyrer | Timeglass |
24. juni | Sankthans, Jonsmesse, Jonsok | Sol, timeglass |
29. juni | Petersmesse, Persok, Peter med gullnøkkelen | Nøkkel, blomst |
2. juli | Syftesok | Bispestav |
8. juli | Tredjevaka, Kjell fut, Kjell sviebygg, Seljemannamesse, Sunniva Virginis | Ljå |
10. juli | Knutsmesse, knutsok, Knut med ljåen, Kong Knut | Krone, rive, ljå |
12. juli | Kari med riva | Rive[2] |
14. juli | Midtsommerdag | Sol, tre[1] |
20. juli | Marit Vassause, Margretemesse, Mari(t)messe | Hjul, «M», kors med glorie |
22. juli | Mari stol, magdalidagen, magdalimesse | Krone med kors, beger |
25. juli | Jakobsmesse, Jakob våthatt | Kors, sverd, hatt |
29. juli | Olsok, Olafsvaka | Øks (Olavsøks eller Olavsbile) |
1. august | Peters lenker, Peder vindfells dag, Per vinkel | Nøkkel |
3. august | Vesle olsok, Olsok siare, Translatio Olavi | Øks (mindre enn olsokøksa) |
10. august | Larsok, Lavransvaka | Rist |
15. august | Marimesse førre, våre frue dyre, Marias himmelfart | Krone eller kvinnefigur |
24. august | Barsok, Bartholomeusmesse, bardonsok, Berdon bukkekniv, Bertel brytestrå | Øks, kniv eller et kors |
29. august | Vergismesse, Johannes halshogg | Sverd (verge) |
1. september | Eidismesse, Kvernknarren | Kvernstein |
8. september | Marimesse siare, vår frue siare, morsmesse | Krone, «M», sauesaks |
14. september | Korsmesse høst | Kors |
21. september | Mattismesse høst, Mattheusmesse, Mattisdag, (høstjevndøgn) | Øks |
29. september | Mikkelsmesse, mikeli | Lur, vekt |
4. oktober | St. Frans | Halvkors |
7. oktober | Britemesse | Bok, hus |
9. oktober | Dinesmesse, Deinets dag | Fisk, flagg, bispestav |
Vinterhalvåret[rediger | rediger kilde]
Merkedag | Merkenavn | Primstavmerke |
---|---|---|
14. oktober | Vinternettene, vinterdag, vinternatt | Tre uten blader, (pave)hanske |
18. oktober | Lukasmesse, Lukas våtmann | Kors, okse, slaktebenk |
21. oktober | Ursula, 11 000 jomfruer | Kvinnefigurer, krone, pil, palme, ring |
28. oktober | Simonsmesse, Simon og Judas | Kors med to sett armer, gren med to blader |
1. november | Allehelgensdag, helgemesse, aldermesse | Kors, omvendt skip |
2. november | Alle sjelers dag | Menneskefigur |
11. november | Mortensmesse, Mortensdag | Gås, bispestav, drikkehorn[1] |
21. november | Marioffer (Presentatio Mariae) | Hode med krone eller glorie |
23. november | Klemetsmesse, båtsok, Klemet kirkebygger, Klemet saueskjærer | Anker, kirke, pavekrone |
25. november | Karimesse, Karenmesse, Kari med rokken | Sverd, kors, hjul |
30. november | Andersmesse, Anders fisker | Andreaskors, revesaks, fiskekrok |
4. desember | Barbromesse, Barbrodøgnet | Kors, tårn, sverd, «B» |
6. desember | Nilsmesse, Nikolausdagen | Bispelue, bispestav, «N» |
8. desember | Maria unnfangelsesdag, vår frue ventedør | Kronet hode, bok |
9. desember | Anna matris Mariae, Anna røytrauv, (Anna) pissihose, Annadagen | Kvinnehode |
13. desember | Lussimesse, Lussinatt, Luciadagen | Bål, lys |
21. desember | Tomasmesse I[3], Tomas brygger | Tønne, kors, hånd |
22. desember | Vintersolverv | Sol |
23. desember | Tollesmesse, Sjursmesse, lille julaften, vaskenatt | Halvkors |
25. desember | Juledag, Natalis Christi | Drikkehorn, kandelaber, tønne, sol |
28. desember | Barnedag, barnemesse | Lite kors, (sverd) |
1. januar | Nyttårsdag, åttendedagen | Solhjul, timeglass, kirke |
6. januar | Helligtrekongersdag, trettendedagen | Tre kors, tre kroner, tre menn |
7. januar | Eldbjørgdag, ildbergingsdag, St. Knut | Kors |
11. januar | Brettemesse, brokkismesse, brykkesmesse | Øks, hest |
12. januar | Midtvinterdag, hökunótt | Prikker (snø) |
13. januar | Tjuendedagen, Knutsdag, avfaredag, gamle nyttårsdag | Øks, klokke, tønne, omvendt drikkehorn |
14. januar | Midtvinterdagen (hedensk jul)[1] | |
17. januar | Antonsmesse | Kors, gris |
20. januar | Brødremesse | Øks, to piler i kors |
25. januar | Pålsmesse, Pål med bogen, Pål skytter | Bue, sverd, fisk |
2. februar | Kyndelsmesse, kindermesse, kjærmesse, lysenes messe, missa candelarum | Syvarmet lysestake, lilje, kronet hode |
3. februar | Blåsmesse, Blåsius | Horn, båt for fulle seil |
5. februar | Ågotsmesse, musedagen | Mus, kors |
22. februar | Peters stol, Per varmestein, Per heitstein | Nøkkel, stein |
24. februar | Mattismesse vår, Mattis | Øks, (omvendt) «M» |
9. mars | De førti riddere | Halv sol |
12. mars | Gregormesse, Gregoriusdagen, Gregusmesse, Groårsmesse | Fugl (due) |
17. mars | Gjertrudsmesse, Gjertrudsdagen | Rokkesnelle, lilje, bjørkekvist, kapell |
18. mars | Petrus martyr, Per pekk i vatn | Pigghakke |
21. mars | Bendiksmesse, Bendik/Bent prøvesvin, (vårjevndøgn, jamvår) | Halvt kors |
25. mars | Maria bebudelsesdag, vårfrumesse, Marimesse, vårmesse | Krone, kvinnefigur, hode, tre |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Visted, K. og H. Stigum (1971): Vår gamle bondekultur. 3.utgave (to bind). Oslo: Cappelen.
- ^ Randi Ekrem side 101
- ^ Tomasmesse II, femtedag jul eller 29. desember (lat. Thome epicopi & maryris), er til minne om erkebiskop Thomas Becket som ble drept i Canterbury katedralen i 1170. Slik været ble denne dagen skulle det bli i fem uker fremover. Blir ikke normalt avmerket på primstaven.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon Oslo 1970, Ny utgave: Bergen 1981
- Hans Cappelen. «Bumerker i Norge – en oversikt», i Anders Bjønnes m.fl. (red.): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
- Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir, 2011. ISBN 978-82-519-2564-8
- Randi Ekrem (1992). Primstaven: tradisjonar og merkedagar. Ålesund: R. Ekrem. ISBN 8299269105.
- K. og Jon Haukanes. Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944
- Amund Helland: «Gammel norsk tidsregning og primstaven», i Topografisk-statistisk beskrivelse over Bratsberg amt. Første del. Kristiania: Aschehoug, 1900, s. 476–501.
- Norvald Losnegard. Primstaven : gamle minne- og merkedagar 1999 Setesdalsforlaget ISBN 82-91820-47-3
- L. Strømme. Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Beskrivelse av primstaven
- Kaare Hovinds primstavarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket, Dorabiblioteket Arkivert 24. juli 2015 hos Wayback Machine.
- Primstav og folketro