Nikšić
| Nikšić | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Никшић | |||||
 | |||||
| |||||
| Land |  Montenegro | ||||
| Tidssone | CET | ||||
| Postnummer | 81400 | ||||
| Areal | 2 065 km² | ||||
| Befolkning | 75 282 (2003) | ||||
| Bef.tetthet | 36,46 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 647 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
| Politikk | |||||
| Borgermester | Nebojša Radojičić | ||||
Posisjonskart   Nikšić Nikšić (Montenegro) | |||||
 Nikšić 42°47′N 18°56′Ø | |||||
Nikšić (serbisk: Никшић) er en by i det vestlige Montenegro, der elven Zeta har sitt utspring i innsjøene Krupacko og Slansko. Byen ligger på Niksic-sletta nedenfor trebjesafjellet, 50 km nordvest for hovedstaden Podgorica.
Nikšić er landets nest største by med 58.212 innbyggere (2003. Folketallet i hele kommunen - som er den største i areal i Montenegro - er 75.282), hvorav om lag 63% montenegrinere og 27% serbere. Om lag 2% er muslimer og 1% sigøynere.
Nikšić er den største byen i den historiske regionen Gamle Hercegovina.
Historie og kultur[rediger | rediger kilde]
Niksic ble grunnlagt av goterne på 300-tallet, under navnet Anagastum. Det var da grensefort mot det Østromerske rike, grensen gikk like øst for området fra 395. Her finnes også mange rester av den illyriske og senere den romerske perioden. Et eget Kultursentrum med bymuseum har håndskrift- og dokumentsamlinger fra byens historie i middelalderen.
Senere ble navnet omskrevet til Onogošt, og fortet var aktivt gjennom skiftende herskere helt til tyrkernes ankomst på 1400-tallet. I middelalderen bodde alle innbyggerne innenfor bymuren, som fortsatt kan sees flere steder.
Med befrielsen fra tyrkerne i 1877 kom Niksic under innflytelsen og planene til Kong Nikola I om et nytt Montenegro. Den første byplan fra 1883 ble tegnet av ingeniør Josip Slade på oppdrag fra kong Nikola. Begge verdenskrigene brakte ødeleggelse, men etter krigen er byen utvidet til et sentralt industrielt sentrum i Montenegro.
Niksic er en utpreget kulturby med en rekke festivaler, bokmesser og litteratursentra. Byen har flere medier og TV-stasjoner. Det er fire videregående skoler og et filosofisk fakultet i byen. Sistnevnte har røtter i en lærerskole i Cetinje (1947), som etablerte seg i Niksic i 1963. Her tilbys studier opp til doktorgradsnivå.
Transport og økonomi[rediger | rediger kilde]
Niksic har bauxitt-gruver, et stålverk (Nikšićka Željezara) og bryggeri (Nikšičko Pivara). Industrien har overlevd delprivatisering og konkurranseutsetting etter oppløsningen av Jugoslavia. De økonomiske omstillingen har vært tøff, med nedskalering av arbeidsstokken særlig ved stålverket.
Motorveien E-762 går sørover til Podgorica, og det er også en godsjernbane som frakter bauxitt til et aluminiumsverk i hovedstaden. Det er planer om å elektrifisere jernbanen og starte passasjerdrift. Niksic har flyplass ved Stedim 20 km vest for sentrum.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (cnr) Offisielt nettsted
- (en) Nikšić – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Niksic Faculty of Philosophy
