Belgisk øl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Belgisk øl
TypeØlstil
OpprinnelseBelgia

Belgisk øl produseres i nærmere 1 500 forskjellige sorter, og ved bruk av fire forskjellige gjæringsmetoder. Enkelte landsdeler kan være kjent for bestemte ølsorter.

Trappistøl blir produsert av klostre knyttet til trappistordenen, og gir støtte til veldedige formål. Belgisk øl blir brukt i matlagingen i hjemmet og på restaurant. Det blir også brukt i den industrielle matvareproduksjonen, som for eksempel ved øl-vasket ost. Flere organisasjoner arbeider for et ansvarlig ølkonsum. Bærekraft har blitt en del av ølkulturen, blant annet gjennom gjennvinnbar forpakning og redusert vannforbruk i produksjonen. Fra 1980-årene har antallet mikrobryggerier vokst betydelig.[1]

Belgisk øl produseres etter fire ulike gjæringsmetoder, noe som gir store variasjoner:[2]

  1. spontangjæring, som gir unike ølslag i Europa, blant annet øltypene lambic, geuze og kriek.
  2. overgjæring, som brukes for å lage trappistøl, lyst øl og en rekke spesialøl.
  3. blandet gjæring, som brukes for å lage mørkt øl
  4. undergjæring, som brukes for pilsner-typen.

Ulike institusjoner gir i Belgia utdannelse i zythologi, ølkunnskap eller ølstudier. Zythos var et sterkt gresk ingefærøl fremstilt av byggmalt.[3]

Belgisk ølkultur ble i 2016 oppført på UNESCOs liste over den immaterielle kulturarv.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «UNESCO - Beer culture in Belgium». ich.unesco.org (engelsk). Besøkt 11. juli 2023. 
  2. ^ «Immaterieel Cultureel Erfgoed Vlaanderen». web.archive.org. 10. september 2017. Arkivert fra originalen 10. september 2017. Besøkt 11. juli 2023. 
  3. ^ «Mack's bryggeri gjennom 75 år : 1877-1952». www.nb.no. s. 9. Besøkt 11. juli 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]