Smak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Smak er dyrs og menneskers evne til å kjenne visse kvaliteter ved mat, drikke og andre stoffer ved hjelp av tunge, gane og svelg. Smak er en av de fem «klassiske» sansene sammen med lukt, hørsel, syn og følesansen (berøringssansen, likevektssansen eller det somatosensoriske systemet). Begrepet omfatter også den egenskapen ved et stoff som påvirker sanseorganene i munnen og dermed opplevelsen; smak er basert på den kjemiske sammensetningen av det som smakes. Alle sansefunksjonene er knyttet til sentralnervesystemet.[trenger referanse] Cellene som registrerer smak (smaksløkene) er hos mennesker plassert på tungens overflate og bakerst i halsen. Tre ulike nerver sender impulser fra smaksløkene til smakssenteret i hjernen.[trenger referanse]

Grunninndeling av smaker[rediger | rediger kilde]

Som en generell regel er smak delt i de grunnleggende smakene søtt, surt, bittert, salt og umami.[trenger referanse] Plasseringen av smaksløkenetungen er ikke viktig, til tross for den vanlige misoppfatningen om at det finnes et «smakskart» hvor forskjellige smaker korresponderer med ulike områder på tungen.[trenger referanse]

I virkeligheten er de forskjellige typer smaksløker, som smaker hver av de fem grunnsmakene, fordelt over tungen,[1] dog ikke helt jevnt. For eksempel vil den fremste delen smake mer søtt, mens den bakre mer bittert.[trenger referanse] Hjernen spiller også en rolle for tungens smaksdistribusjon.[trenger referanse] Hvis, for eksempel, halve tungen er blokkert fra å sende signaler til hjernen vil det psykisk oppfattes som en dobling av hver smak, i stedet for en halvering.[trenger referanse]

Faktorer som påvirker smaksoppfattelse[rediger | rediger kilde]

Mange faktorer påvirker smaksoppfattelse, for eksempel:

  • Alder – sansen for søtt sies å være mange ganger sterkere hos barn[trenger referanse]
  • Hormonelle påvirkninger[trenger referanse]
  • Genetiske variasjoner[trenger referanse]
  • Temperaturen i munnen og på det som smakes på. Kalde smaksprøver oppfattes som bitrere enn varme, der søtt merkes lettere[trenger referanse]
  • Medisiner og kjemikalier som tas opp i kroppen kan gi smaksendring over tid. Endringene er sjelden permanente[trenger referanse]
  • Røyking flater ut smakene.[trenger referanse] Røykeslutt vil for mange innebære at smak og lukt blir tydeligere igjen etter en tid
  • Sinnstilstand. Ifølge enkelte forfattere[hvem?] kan det beste herremåltid smake sagmugg dersom en er nedstemt
  • Hva man har hatt i munnen like før. Sterke smaker kan forårsake at svakere smaker etterpå blir feiltolket, for eksempel smaker appelsin helt annerledes like etter at en har børstet tennene med tannkrem.[trenger referanse]
  • Lukt gir informasjon som svært ofte tolkes feilaktig som en smaksopplevelse på tunga. For eksempel vil smaken av pære og eple være vanskelig å skille uten luktesansen.[trenger referanse]
  • Synet spiller en rolle for smaken. For eksempel er det lite smaksfølelse ved røyking i et mørklagt rom.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ That Neat and Tidy Map of Tastes on the Tongue you Learned in School is all Wrong

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]