Smak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Smak er er dyrs og menneskers evne til å kjenne visse kvaliteter ved mat, drikke og andre stoffer ved hjelp av tunge, gane og svelg. Smak er en av de fem sansene sammen med lukt, hørsel, syn og følesansen (berøringssansen, likevektssansen eller det somatosensoriske systemet). Begrepet omfatter også den egenskapen ved et stoff som påvirker sanseorganene i munnen og dermed opplevelsen; smak er basert på den kjemiske sammensetningen av det som smakes. Alle sansefunksjonene er knyttet til sentralnervesystemet. Cellene som registrerer smak (smaksløkene) er hos mennesker plassert på tungens overflate og bakerst i halsen. Tre ulike nerver sender impulser fra smaksløkene til smakssenteret i hjernen.

Grunninndeling av smaker[rediger | rediger kilde]

Som en generell regel er smak delt i de grunnleggende smakene søtt, surt, bittert, salt og umami. Plasseringen av smaksløkenetungen er ikke viktig, til tross for den vanlige misoppfatningen om at det finnes et «smakskart» hvor forskjellige smaker korresponderer med ulike områder på tungen.

I virkeligheten er de forskjellige typer smaksløker, som smaker hver av de fem grunnsmakene, fordelt over tungen, dog ikke helt jevnt. For eksempel vil den fremste delen smake mer søtt, mens den bakre mer bittert. Hjernen spiller også en rolle for tungens smaksdistribusjon. Hvis, for eksempel, halve tungen er blokkert fra å sende signaler til hjernen vil det psykisk oppfattes som en dobling av hver smak, i stedet for en halvering.

Faktorer som påvirker smaksoppfattelse[rediger | rediger kilde]

Mange faktorer påvirker smaksoppfattelse, for eksempel:

  • Alder – sansen for søtt sies å være mange ganger sterkere hos barn
  • Hormonelle påvirkninger
  • Genetiske variasjoner
  • Temperaturen i munnen og på det som smakes på. Kalde smaksprøver oppfattes som bitrere enn varme, der søtt merkes lettere
  • Medisiner og kjemikalier som tas opp i kroppen kan gi smaksendring over tid. Endringene er sjelden permanente
  • Røyking flater ut smakene. Røykeslutt vil for mange innebære at smak og lukt blir tydeligere igjen etter en tid
  • Sinnstilstand. I følge enkelte forfattere kan det beste herremåltid smake sagmugg dersom en er nedstemt
  • Hva man har hatt i munnen like før. Sterke smaker kan forårsake at svakere smaker etterpå blir feiltolket, for eksempel smaker appelsin helt annerledes like etter at en har børstet tennene med tannkrem
  • Lukt gir informasjon som svært ofte tolkes feilaktig som en smaksopplevelse på tunga. For eksempel vil smaken av pære og eple være vanskelig å skille uten luktesansen.
  • Synet spiller en rolle for smaken. For eksempel er det lite smaksfølelse ved røyking i et mørklagt rom.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]