Smak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Smak er dyrs og menneskers evne til å kjenne visse kvaliteter ved mat, drikke og andre stoffer ved hjelp av tunge, gane og svelg. Smak er en av de fem «klassiske» sansene sammen med lukt, hørsel, syn og følesansen (berøringssansen, likevektssansen eller det somatosensoriske systemet). Begrepet omfatter også den egenskapen ved et stoff som påvirker sanseorganene i munnen og dermed opplevelsen; smak er basert på den kjemiske sammensetningen av det som smakes. Alle sansefunksjonene er knyttet til det perifere nervesystemet.[1] Cellene som registrerer smak (smaksløkene) er hos mennesker plassert på tungens overflate og bakerst i halsen. Tre ulike nerver sender impulser fra smaksløkene til smakssenteret i hjernen.[2]

Grunninndeling av smaker[rediger | rediger kilde]

Som en generell regel er smak delt i de grunnleggende smakene søtt, surt, bittert, salt og umami.[3] Plasseringen av smaksløkenetungen er ikke viktig, til tross for den vanlige misoppfatningen om at det finnes et «smakskart» hvor forskjellige smaker korresponderer med ulike områder på tungen.[2]

I virkeligheten er de forskjellige typer smaksløker, som smaker hver av de fem grunnsmakene, fordelt over tungen,[4] dog ikke helt jevnt. For eksempel vil den fremste delen smake mer søtt, mens den bakre mer bittert.[2] Hjernen spiller også en rolle for tungens smaksdistribusjon.[2]

Faktorer som påvirker smaksoppfattelse[rediger | rediger kilde]

Mange faktorer påvirker smaksoppfattelse, for eksempel:

  • Alder – sansen for søtt sies å være mange ganger sterkere hos barn[5]
  • Genetiske variasjoner[6]
  • Temperaturen i munnen og på det som smakes på.[4]
  • Medisiner og kjemikalier som tas opp i kroppen kan gi smaksendring over tid. Endringene er sjelden permanente[7]
  • Røyking flater ut smakene.[8] Røykeslutt vil for mange innebære at smak og lukt blir tydeligere igjen etter en tid
  • Sinnstilstand. Depresjoner kan påvirke oppfattelsen av smaker. [9]
  • Hva man har hatt i munnen like før.[4] Sterke smaker kan forårsake at svakere smaker etterpå blir feiltolket, for eksempel smaker appelsin helt annerledes like etter at en har børstet tennene med tannkrem.[10]
  • Lukt gir informasjon som påvirker smaksopplevelse på tunga.[6] For eksempel vil smaken av pære og eple være vanskelig å skille uten luktesansen.[11]
  • Synet spiller en rolle for smaken. [4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Det perifere nervesystemet på NHI.no». Norsk Helseinformatikk AS. Besøkt 14. februar 2017. 
  2. ^ a b c d «Artikkel om smakssansen». Store Norske leksikon. 29. april 2016. Besøkt 14. februar 2017. 
  3. ^ «Smaken for umami». forskning.no. 10. juni 2011. Besøkt 14. februar 2017. 
  4. ^ a b c d «Søtt Salt Surt Bittert Umami». Opplysningskontoret for frukt og grønt. Besøkt 14. februar 2017. 
  5. ^ Drewnowski mfl. (2012) Sweetness and food preferences. Journal of Nutrition 142, 1142S–1148S. }}
  6. ^ a b «Smakens ville veier». NMBU. 14. januar 2016. Besøkt 14. februar 2017. 
  7. ^ «Smaksforandringer ved cellegift og strålebehandling». Pasienthåndboka. 13. mai 2014. Besøkt 14. februar 2017. 
  8. ^ «Slik ødelegger røyking smakssansen». ABC Nyheter. 20. august 2009. Besøkt 14. februar 2017. 
  9. ^ «Depresjon nedsetter smakssansen». Illustrert vitenskap. 1. september 2009. Besøkt 14. februar 2017. 
  10. ^ «Derfor smaker appelsinjuice vondt etter tannpuss». forskning.no. 18. juni 2013. Besøkt 14. februar 2017. 
  11. ^ «Smak og lukt - to sider av samme sak». Geitmyra. Arkivert fra originalen 2017-06-06. Besøkt 14. februar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]