Ølagent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ølagenten var vanligvis lager- og salgsrepresentant for ett av de større bryggeriene og førte brus og leskedrikker i tillegg.

Etter at forbudstiden ble slutt i 1927/28 ble styring av alkoholomsetning for øl overlatt den enkelte kommune med edruskapsnemnda som kontrollorgan. Kommunestyrene kunne vedta totalforbud, mens avstemningsflertall i en folkeavstemning kunne løfte dette. Utover landet ble etterhvert mange ordninger innført. Noen lot en agent ha eneretten til ølsalg.