Diffusjonisme
Diffusjonisme er et begrep innenfor kulturantropologi og kulturgeografi som omhandler spredning av kulturelle elementer og kultursystemer. Kulturell diffusjon, som første gang ble begrepsfestet av Alfred L. Kroeber i sin innflytelsesrike avhandling Stimulus Diffusion, dreier seg om spredning av for eksempel ideer, stiler, religioner, teknologier, språk og lignende mellom individer, enten innenfor en enkelt kultur eller fra en kultur til en annen. Den er forskjellig fra diffusjonen av innovasjoner innenfor en enkelt kultur. Diffusjon på tvers av kulturer er et godt attestert og også et ukontroversielt fenomen. For eksempel er praksisen med jordbruk allment antatt å ha spredt seg fra et sted i Midtøsten til hele Eurasia for mindre enn 10 000 år siden, etter å ha blitt adoptert av mange eksisterende kulturer.
Idéen om transkulturell diffusjonisme har stått spesielt sterkt i Tyskland og Østerrike. Det fremste navnet i Tyskland innen den geografisk-antropologiske retningen var Friedrich Ratzel. Han rettet spesiell fokus på folkvandringer. Han var blant annet sterk motstander av tanken om at kulturelle fenomener kan oppstå parallelt ulike steder på jorden, og forklarte likheter som resultat av migrasjon og kulturlån. I Østerrike ble diffusjonsteoriene frontet av Fritz Graebner og Wilhelm Schmidt. De stilte metodiske krav til forskningen som gikk ut på at det skulle tas hensyn til form-, mengde- og kontinuitetskriterier når det skulle fastslås om kulturkontakter hadde funnet sted. Ved hjelp av disse metodene kunne man ringe inn kulturkretser.
I Storbritannia sto navn som W.H.R. Rivers, Grafton Elliot Smith og William James Perry i spissen for den diffusjonistiske skolen. Ettersom diffusjonismen forestilte seg mennesket som bare sjelden i stand til innovasjon mente for eksempel Smith at all kulturutvikling begynte i Egypt. De nåværende kulturformene var bare variasjoner eller i verste fall degenereringer av en virkelig høykultur. Rivers gjennomførte også feltstudier, blant annet deltok han i en ekspedisjon til Torresstredet i 1898.
Typer[rediger | rediger kilde]
Det finnes fire hovedtyper av kulturell diffusjon:
- Utvidende diffusjon: en nyskapning eller idé som utvikles i et kildeområde og som fortsatt er sterk der, og samtidig spres utover til andre områder.
- Forflytningsdiffusjon: en idé eller innovasjon som beveger seg inn i nye områder og forlater sin opprinnelse eller kilde.
- Hierarkisk diffusjon: en idé eller innovasjon som sprer seg ved å flytte fra større til mindre steder, ofte med lite hensyn til avstanden mellom stedene og ofte påvirket av sosiale eliter.
- Smittsom diffusjon: en idé eller innovasjon basert på person-til-person kontakt innen en gitt befolkning.
Mekanismer[rediger | rediger kilde]
Interkulturell diffusjon kan skje på mange måter. Immigranter vil ofte ta med seg sin kultur. Ideer kan bæres av transkulturelle besøkende som handelsreisende, oppdagelsesreisende, soldater, diplomater, slaver, og innleide håndverkere arbeidskraft. Teknologisk diffusjon har ofte skjedd ved at et samfunn har lokket til seg dyktige forskere eller arbeidere med høy lønn eller annen oppmuntring. Transkulturelle ekteskap mellom to nabokulturer har også bidratt. Spredningen kan skje gjennom brev eller bøker (og i moderne tid gjennom andre medier i tillegg).
Diffusjonsmekanismene kan deles inn i tre kategorier:
- Direkte diffusjon er når to kulturer ligger svært nær hverandre geografisk, noe som resulterer i inngifte, handel og også krigføring. Et eksempel på direkte diffusjon er mellom USA og Canada, hvor de som bor på grensen mellom disse to landene engasjere seg i hockey, som startet i Canada, og baseball, som er populært i amerikansk kultur.
- Tvunget diffusjon oppstår når en kultur underlegger seg (for eksempel ved ved erobringer) en annen kultur og tvinger sine egne skikker på det erobrede folket. Et eksempel på dette kan være tvunget kristning av urbefolkningen i Amerika av de spanske, franske, engelske og portugisiske erobrerne.
- Indirekte diffusjon skjer når trekk har gått fra en kultur gjennom et mellomledd til en annen kultur, uten at de første og siste kulturer noen gang har vært i direkte kontakt. Et eksempel kan være meksikansk mat i Canada, siden et stort område (USA) ligger imellom.
Direkte diffusjon var svært vanlig i antikken når små grupper av mennesker levde i tilstøtende områder. Indirekte diffusjon er svært vanlig i dagens verden på grunn av massemediene og oppfinnelsen av internett.