Bryggeri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fra malteriet ved Frydenlunds bryggeri i 1890-årene

Et bryggeri er en næringsmiddelbedrift som fremstiller øl, sider eller mineralvann.

Et ølbryggeri består tradisjonelt av malteri, bryggerhus, gjærkjeller, lagerkjeller, tapperi og øllager.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bryggerinæringen har lange tradisjoner i de fleste land. Man vet om bryggerivirksomhet så langt tilbake som år 4000 f.Kr. i Babylon. I middelalderen forbedret munkene i Europa produksjonsmetodene, og la grunnlaget for industriell virksomhet.

Fram til ca. 1840 ble det bare produsert overgjæret øl, men etter at Emil Hansen ved Carlsberg bryggeri i Danmark gjorde produksjonen av undergjæret øl mulig, overtok denne metoden det meste av det industrielle markedet.

Bryggerivirksomheten i Norge[rediger | rediger kilde]

Fra produksjonslokalene i et mindre og moderne bryggeri (Nøgne Ø). Ulike faser i «bryggerhuset» til høyre. Lagringstanker («lagerkjeller») til venstre

I 1776 fikk Christian Stabell kongelig bevilling til å starte et «skipsølbryggeri» i Christiania. Dette skal være det første norske ølbryggeriet man kjenner til. Før denne tid var alt norsk øl brygget som hjemmebrygg, etter metoder fra middelalderen. Fra ca. år 1800 ble det startet flere bryggerier, men de gikk etterhvert konkurs. I Jens Krafts «Norges Beskrivelse» fra 1820 nevnes ikke et eneste bryggeri. I 1821 startet Jørgen Young et bryggeri i Christiania. I 1837 ble det overtatt av Christian Schou, og fikk etterhvert betegnelsen Schous bryggeri. I 1843 ble det her startet produksjon av undergjæret øl (bayersk øl), noe som gjorde såvel produksjon som lagring langt enklere.

Betydningen av den nye typen øl fremgår av et sitat fra det omfattende verket «Norge i det nittende aarhundrede»:

«Hvilken Betydning man i Begyndelsen af 40-Aarene tillagde Anlægget af Bayersk-Øl – SCHOUS og YTTEBORGS i Kristiania – finder sit Udtryk i det karakteristiske Træk, at Storthingsmændene med gamle Ueland i Spidsen den 17. Mai 1845 begav sig ud til den over Schous Iskjælder udenfor Nybroen opførte Ølpavillion for at smage paa den nye Vare, som havde vundet meget Bifald».

Den nye produksjonsmåten førte til at det utover på 1840- , 1850- og 1860-tallet ble etablert en rekke nye bryggerier over hele landet. Mange av disse nye bryggeriene gikk imidlertid konkurs, eller ble kjøpt opp av konkurrenter. Konkurransen om markedet, og behovet for rasjonell produksjon og transport førte til at antallet bryggerier stadig sank frem mot siste århundreskifte.

Antall bryggerier:

  • 1857 – 343 bryggerier.
  • 1890 – 46 bryggerier.
  • 1987 – 15 bryggerier.

Mikrobryggerier[rediger | rediger kilde]

I de senere år er det imidlertid startet mange nye, små bryggerier for produksjon av spesialøl, for eksempel bryggeriet Nøgne Ø i Grimstad. Etter at alkoholloven ble endret i 2003 er det også anlagt flere mikrobryggerier i forbindelse med gårdsturisme og opprettelse av «bryggeripub»er med salg av eget brygg. Det er nå flere bryggerier i alle de største byene i Norge, og det er bryggerier i så godt som alle fylker.

Det eldste norske bryggeriet i drift er Aass bryggeri, som ble anlagt i 1834.

Markedsfordeling[rediger | rediger kilde]

64 prosent av ølen som drikkes i Norge er norsk, hvorav småbryggeriene står for 2 prosent. Markedet domineres fullstendig av gigantene Ringnes (danskeid) og Sarpsborg-eide Hansa Borg. Ringnes lager merkene Ringnes, Frydenlund, E.C. Dahls, Lysholmer, Tou, Nordlandspils, Arendalspils, Tuborg og Carlsberg i Norge. Hansa Borg lager Hansa, Borg, CB, Fredrikstad, Heineken og Nøgne Ø. De tre mellommstore bryggeriene er Mack, Aass og Grans. Mens Ringnes omsetter for over 3 milliarder og Hansa Borg over 1, har de tre mellomstore en samlet omsetning på 800 millioner kroner. Videre på listen over de ti største bryggeriene ligger Arendals, Berentsens, Lervig, Grünerløkka Brygghus og Haandbryggeriet. Men da er vi nede på bryggerier med langt under 1 prosent av Ringnes' omsetning.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Bryggerihistorie
  • «Norge i det nittende aarhundrede», Bind II, s. 315-316, 1900.

Se også[rediger | rediger kilde]