Tamhøns

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tamhøns
Tamhøns
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gallus gallus domesticus
Johann Friedrich Gmelin
Alt. navn: høns, tupper, høner m.m.
Artstilhørighet: rød jungelhøne, hønsefugler, fasanfamilien
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele verden
Raser:

Tamhøns (Gallus gallus domesticus), også kalt høns, er domestiserte hønsefugler som eksisterer som ulike raser. Hannen kalles hane, hunnen høne og avkommet kylling.

For tiden finnes det rundt 7 milliarder levende høns i verden, hvorav 3,3 millioner i Norge. Det finnes også rundt 500 forskjellige hønseraser i hele verden, men ikke mer enn 52 av dem er godkjent i Norge. De fleste hønsene finner vi i bur i store hønsehus. I Norge er det vanlig å ha mellom tre og seks høns i hvert bur, og flere enn 1 000 høns i hvert hønsehus.

Flertall av høne er høner eller høns. Høns kan også være en fellesbetegnelse for både hunndyr og hanndyr (haner) av hønsefugl. Avkommet til høns kalles kyllinger.

Høns blir hovedsakelig delt inn i tre grupper: eggleggere, kjøtthøns og rasehøns. I tillegg til denne gruppeinndelingen blir hønsene igjen inndelt i tunge raser, lette raser, og urdverger. Denne gruppeinndelingen er med på å få oversikt over hvordan dyrene er. (Se på kapittelet om Hønseraser lenger nede for utdypende artikkel.)


Fakta[rediger | rediger kilde]

  • Antall høner i Norge, 2007: Ca. 3,3 millioner
  • Andel burhøner, 2004: Ca. 85%
  • Antall besetninger, 2006: Ca. 3 000

I hver enkelt hønsebesetning kan det være over 2 000 høner.

Opphav[rediger | rediger kilde]

Rød bankivahøne er ikke en tam hønserase, men lever fritt rundt. Forskning viser at mange av dagens hønseraser stammer fra denne.

For cirka 8 000 år siden fant man i India og Sørøstasia ut at det var lettere å holde høns i fangenskap enn å spore opp egg og jakte på ville høns i jungelen. Høna ble altså domestisert i samtidige og uavhengige prosesser på minst to forskjellige steder.[1] For 2 000 år siden tror man hønsene hadde spredd seg til både Norge og Norden. I en jernaldergrav på Ystad er det funnet rester etter skjelett fra høns.

Man tror at høns først ble brukt som husdyr i India. Tamme høns kom til Norge for omtrent 2 000 år siden. Av de vanlige husdyrene er det høns som ble temmet sist.

Det lever fremdeles fire ville arter av hønseslekten; det er røde bankivahøns, ceylonhønsene, de grå jungelhønsene og javahøns. Ifølge Darwin stammer alle dagens hønseraser fra disse fire rasene. I første rekke er det røde bankivahøns, som har sin opprinnelse i jungelen mellom India og Bangladesh. Alle rasene lever vilt rundt i hele verden. Vi finner faktisk ville bankivahøns i Norge.

I hønseindustrien anvendes såkalte verpehybrider, som blant annet er avlet fram av leghorn for at de skal legge maksimalt med egg med minimal fôring. I dag brukes shaver, hy- line og lohman. Tidligere var norbird, hisex og isa-høns vanlig på hønseriene. Idag er det bare to klekkeri for verpehøns igjen, begge lokalisert på Jæren: Børge Undheim as og Steinsland & co.

Adferd[rediger | rediger kilde]

Hønemor med kyllinger

Hønene finner rugeplasser som er lune og godt skjult, lik reirene til andre fugler. Ei verpeferdig høne vil isolere seg, og kan forkaste flere rugeplasser før hun er fornøyd. Reiret blir dekket med kvist og strå. Høna legger omtrent ett egg per dag, vanligvis syv til tolv stykker til sammen, før hun legger seg til å ruge. Det tar cirka 21 døgn til kyllingene er klekkeferdige. I rugetida er hanen vaktsom og beskyttende. Men høna ruger alene, og forlater reiret bare i korte perioder, når hun skal spise eller bade. De siste dagene før klekkingen kan kyllingene pipe. Da klukker høna tilbake, og slik blir de kjent med hverandre.

1-dag gammel kylling

Kyllingene følger moren tett etter kort tid, og piler under vingene hennes så snart de oppfatter fare. Hønemor beskytter hele kullet ved å bre vingene over dem. Hun klukker på mange forskjellige måter til kyllingene sine. Slik informerer hun om hvor maten finnes, når fare truer, når det er hviletid og så videre. Høna mater ikke kyllingene sine som andre fugler, men hjelper dem med å finne maten.

Trær med lave greiner, eller vaglepinner, er den naturlige soveplassen. Her er de trygge for rovdyr.

Hane

Rangordningen hos høns er velkjent. Hanen er “sjef", og vagler seg øverst, deretter kommer de eldste og mest dominante hønene, videre yngre og mindre dominante høner. Nederst kommer kyllinger og unge haner.

Hakking blant høns er blitt framstilt som en naturlov. Det viser seg imidlertid at hvis arealet deres er forholdsvis stort, i et naturlig miljø, er det lite hakking. Når to individer blir aggressive, trekker den underlegne høna seg tilbake, ut av den dominantes nærområde.

Hønens intellekt[rediger | rediger kilde]

Høner kommuniserer, blant annet gjennom lydspråk. Det er identifisert over 20 lyder med spesifikt meningsinnhold.

Høner lærer av erfaring, og ved å bli lært opp av andre høner. Høner kan også lære indirekte gjennom å observere hva andre gjør. Undersøkelser har f.eks. vist at høner som har sett på video hvordan et problem løses, etterpå kan løse problemet selv på samme måte.

Det antas at høner kan forestille seg hvordan fremtiden vil bli. Høner som får valget mellom en liten belønning straks, eller en større belønning om en viss tid, vil nemlig som regel velge å vente på den største belønningen. Fordi hønene har nok selvkontroll til å avvise en liten belønning i påvente av noe bedre, fastslås det også at de har selvkontroll.

Høner husker informasjon, og setter sammen opplysninger slik at de kan gjøre gode valg om hvor de skal lete etter mat, hva de bør unngå, og så videre.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Hønseegg

I dagligtale er høne eller høns synonymt med hønsefuglarten Gallus gallus, den vanligste fuglen blant husdyrene. Den brukes hovedsakelig for sin eggproduksjon, men også til kjøtt. Det er vanligvis mest fortjeneste i salg av egg. I 1969 la en høne rundt 140 egg i året, mot 330 i dag. Til gjengjeld verper hun i bare ett år.

Burhøns er dyr som lever i fangenskap.

Verpehybridraser verper ca. 300–350 det først året. Rasehøns varierer det mye med – de bedre verper omkring 200 det første året. Etter det første halvannet året synker antallet egg med 15 % for alle raser. Høns trenger etter standardtallene 2,5 m² ute og høyst 11 høner per m² inne. Økologiske høns må ha minst 5 m² ute, og høyst 5 høner per m² innendørs. Burhøns har lov å gå så tett som 14 høner per m² (700 cm² per høne). Egg fra frittgående høns kommer fra høns som bare får lov til å gå innendørs, og da ikke i tradisjonelle bur.

Utegående høns får lov til å gå både ute og inne, men de er ikke nødvendigvis økologiske av den grunn. i Norge er de kun økologiske dersom de er merket med Debìo-merket.

Den norske dagligvarekjeden Rema 1000 vedtok i april 2010 å slutte med salg av egg fra burhøner innen år 2012.[2]

Hønseraser[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hønseraser

Det finnes ingen korrekt liste over alle hønserasene i verden, fordi det blir avlet nye veldig ofte, og fordi noen blir utryddet og mange ikke er kjent ennå. Listen om hønseraser inneholder bare de mest kjente hønserasene. Det finnes til sammen rundt 500 i hele verden.

Hønserasene blir delt inn i tre forskjellige grupper: tunge raser, lette raser og urdverger. Det er en praktisk inndeling som sier noe om rasene, men det kan være unntak. Tunge raser er ofte gode kjøttdyr, de verper middels bra eller dårlig. De har god rugelyst. De er også rolige, føyelige og lette å temme. Lette raser er gode verpere, de ruger sjelden, og de har livlig temperament. De kan oppleves som skvetne og redde. De vokser fort og er gode produksjonsdyr. Urdverger er hønseraser som det ikke finnes noe klart motstykke til; selv om noen av dem har nesten samme navn, er det også alt de har til felles.

I tillegg til denne gruppeinndelingen deler vi inn andre hønseraser i Ville høns og Andre hønsefugler. Ville høns er hønseraser som lever fritt rundt om i verden, og alle dagens hønseraser stammer trolig fra disse. Andre hønsefugler er hønsefugler som det ikke finnes noe spesiell rase av; selv om de har mye til felles med Gallus-slekten (Tamhøns), legger den litt annerledes egg og ser litt annerledes ut.

Godkjente farger[rediger | rediger kilde]

Import og eksport av levende kyllinger i år 2004[rediger | rediger kilde]

Land Import (antall)[3] Eksport (antall)[3]
Kina 1 236 000 19 187 000
Romania 16 178 000 260 000
Russland 11 724 000 1 351 000
Sverige 109 000 4 851 000
Tyrkia 1 821 000 4 155 000
Tyskland 105 789 000 111 604 000
Ukraina 11 827 000 1 802 000

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ West B., Zhou B-X. (1989). «Did chickens go north? New evidence for domestication» (PDF). World’s Poultry Science Journal 45 (3): 205–218. doi:10.1079/WPS19890012.
  2. ^ Fjørfe nr. 3, 2010
  3. ^ a b FAOSTAT: Søkeskjema

Kilder[rediger | rediger kilde]