Fridtjof Nansen-klassen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fridtjof Nansen-klassen
Fr Nansen frigates Oslo.JPG
KNM «Fridtjof Nansen» (v) og «Helge Ingstad» (h) til kai i Oslo, april 2010.
Karriere
Land Flag of Norway, state.svg Norge
Type Fregatt
Verft Navantia, Ferrol
Byggeperiode 2003–2010
Skip planlagt 5
Skip bygget 5
Tekniske data
Deplasement 5 200 tonn fullt lastet
Lengde 134 m
Bredde 16,8 m
Dypgang 7,6 m
Framdrift 2 × BAZAN BRAVO 12V 4,5 MW dieselmotorer
1 × GE LM2500 21,5 MW gassturbin
Hastighet 26+ knop
Rekkevidde 4 500 nm ved 16 knop
Bestykning Mk 41 VLS for missiler NSM sjømålsmissil
1 x 76 mm OTO Melara Super Rapid-kanon
4 x 12,7 mm Browning M2HB-mitraljøser
4 × 324 mm torpedorør for Sting Ray-torpedoer
Synkeminer
4 x Sea PROTECTOR
Sensorer AN/SPY-1F (luft/overflate)
CAPTAS MK II V1 aktiv/passiv tauet sonar
MRS 2000 skrogmontert sonar
Kommandokontroll Link 16, Link 11
Mannskap 123 (55 befal + 32 vervede + 36 lærlinger og vernepliktige)
Fly NH-90-helikopter

Fridtjof Nansen-klassen er det norske Sjøforsvarets nye fregattklasse, og ble bygget på det spanske verftet Navantia (tidligere kalt Bazan). Totalkostnaden på hele prosjektet som inkluderer fem fregatter og seks NH90-helikoptre er 21 milliarder kroner. Fregattprosjektet er det største investeringsprosjektet i Forsvaret noensinne. Fregattene dekker pennantnumrene F 310 til 314, og er oppkalt etter kjente norske oppdagere: Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det første leverte skipet, KNM «Fridtjof Nansen» (F 310), i Oslo.

Den første fregatten KNM «Fridtjof Nansen» ble sjøtestet og gikk for egen maskin 27. juni 2005. Det spanske verftet som bygger fregattene er for tiden i dype økonomiske problemer, og etter flere forsinkelser[1] ble fartøyet overlevert 5. april 2006[2][3] og seilte inn Oslofjorden 1. juni 2006.

Fregatt nummer to, KNM «Roald Amundsen» ble sjøsatt og døpt 25. mai 2005 og overlevert til Sjøforsvaret 21. mai 2007 [1]. «Roald Amundsen» har flere endringer i forhold til «Fridtjof Nansen», den viktigste er at den har kommunikasjonssystemet «Link 16». Kutting av det første stålet til den femte fregatten KNM «Thor Heyerdahl» startet 19. april 2005.

Strategi[rediger | rediger kilde]

Fridtjof Nansen-klassen skiller seg fra den førti år gamle Oslo-klassen på en rekke måter. Fartøyene er langt større og tyngre, og har i tillegg langt flere elektroniske og automatiske systemer. Fartøyenes store, lange flater har til oppgave å redusere fartøyenes radarsignatur, det vil si å gjøre fartøyet vanskeligere å oppdage på radar, samt vanskeligere å lede radarstyrte våpen mot. «Nansen»-klassen er 38 meter lengre enn Oslo-klassen, og stikker to meter dypere.

Man har også gått bort fra dampkjeler til framdrift, til fordel for dieselmotorer og gassturbiner. Etter politiske vedtak har målene for Norges sjøforsvar endret seg siden den kalde krigen, de nye målene er ment å bli reflektert i fregattene.

Fregattene er fortsatt de eneste plattformene i den norske marinen med evne til å jakte ubåter. Som ledd i utviklingen av denne evnen, har de nye fregattene alle mulighet til å bære med seg NH-90 helikoptre, som vil ha dyppesonar og egne lettvektstorpedoer. Sammen med nytt sonarutstyr gjør dette fregattene langt mer effektive til anti-ubåtkrigføring enn Oslo-klassen.

Fartøyer[rediger | rediger kilde]

Pennantnummer Navn Kjølstrekking Sjøsatt Satt i tjeneste
F 310 KNM «Fridtjof Nansen» 9. april 2003 3. juni 2004 5. april 2006
F 311 KNM «Roald Amundsen» 3. juni 2004 25. mai 2005 21. mai 2007
F 312 KNM «Otto Sverdrup» 25. mai 2005 28. april 2006 30. april 2008
F 313 KNM «Helge Ingstad» 28. april 2006 23. november 2007 29. september 2009
F 314 KNM «Thor Heyerdahl» 23. november 2007 11. februar 2009 18. februar 2011

Bilder[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]