Harald V

Harald V Norges Konge
Kong Harald V juni 2010
Navn:		Harald V
Valgspråk:		Alt for Norge
Regjeringstid:		17. januar 1991 –
Forgjenger:		Olav V
Født:		21. februar 1937 (76 år), Skaugum, Norge
Foreldre:		Olav V Märtha
Ektefelle‍(r):		Sonja Haraldsen
Barn:		Märtha Louise Haakon Magnus

Harald V (født 21. februar 1937 på Skaugum) er Norges Konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på over 600 år (den forrige var Olav IV Håkonson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.

Biografi

Familie

Kong Haralds foreldre var Olav V, Norges konge, og kronprinsesse Märtha, opprinnelig svensk prinsesse. Hans slekt, huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, er en linje av huset Oldenburg, som kom på tronen i både Danmark, Norge og Sverige på midten av 1400-tallet. Kongen er agnatisk etterkommer av Christian III av Norge, som regjerte mellom 1536 og 1559, og således har dagens kongeslekt sittet på den norske tronen før Haakon VII ble valgt til konge i 1905.

Første leveår

Den norske kongefamilien vinker til folkemassene i Oslo fra det britiske krigsskipet HMS Norfolk ved ankomsten til Oslo etter andre verdenskrig i mai 1945. Prins Harald lengst til venstre sammen med søstrene, bestefaren kong Haakon og foreldrene kronprins Olav og kronprinsesse Märtha.

Da prins Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, var dette den første norske prinsefødsel på 567 år.

Sine første tre leveår tilbragte prins Harald på Skaugum. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien, Stortinget og regjeringen fra Oslo med tog. På Elverum ble prinsen skilt fra sin far, kronprins Olav, da han sammen med sin mor, kronprinsesse Märtha, og sine to eldre søstre, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, ble evakuert til Sverige.

Etter at kampene i Norge var over, begynte forskjellige initiativer å versere i det tyskkontrollerte Norge om å skape et nazistkontrollert, reformert kongedømme med Harald som barnekonge. Kongen og regjeringen i London bestemte derfor at kronprinsfamilien skulle evakueres videre med skip til endelig sikkerhet i Amerikas forente stater, hvor de resten av krigen bodde i Pooks Hill, Maryland, like utenfor Washington D.C. Sammen med sin farfar, kong Haakon VII, sin mor og sine søstre, fikk prins Harald oppleve den triumfartede tilbakekomsten til Oslo 7. juni 1945.

Utdannelse

Prins Harald 1955

Da prins Harald kom hjem etter krigen, fortsatte han sin skolegang som alminnelig folkeskoleelev på Smestad skole i Oslo; fra foreldrenes side sikkert et bevisst brudd med gamle tradisjoner om kongelig privatundervisning, som må ha føltes unaturlige i den solidariske gjenoppbyggingstid for landet som alle, også kongefamilien, identifiserte seg med. Prinsen videreførte utdannelsen på Oslo katedralskole, hvor han avla examen artium som rødruss (realartium) i 1955. Samme år ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo, men tok i stedet utdannelse på Befalsskolen for kavaleriet på Trandum (1955–56), etterfulgt av studier på Krigsskolen (1957–59). I denne perioden tiltrådte han som nestkommanderende ved Kavaleriets rekruttskole på Trandum. Etter å ha fullført plikttjenesten, studerte han i perioden 1960–62 ved Balliol College ved Universitetet i Oxford, hvor han fullførte studier innen samfunnsvitenskap, historie og økonomi.

Kronprinsessens død

Kronprinsesse Märtha døde den 5. april 1954, etter flere års sykdom og tidvise fravær fra familien pga. behandling og rekonvalesens. Prinsen var midt i de mest sårbare ungdomsårene, og først i de senere år har kong Harald fortalt mer åpent om savnet og sorgen tapet av moren utløste.

Kronprins

Kong Haakon VII døde 21. september 1957, og dermed ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte allerede i 1958 som regent i kong Olav Vs fravær. I voksnere år markerte kronprins Harald seg som døråpner for norsk næringsliv og diplomati i en rekke internasjonale sammenhenger, samt som representant for Verdens villmarksfond WWF.

Idrettslige interesser

Medaljeoversikt
Konkurrerte for  Norge
Seiling
Verdensmesterskap i seiling
Gull	Kiel 1987	En-tonn
Sølv	1974	5,5m
Sølv	1984	5,5m
Bronse	San Francisco 1988	En-tonn
Bronse	2004	IMS
Europamesterskap i seiling
Gull	2005	IMS

Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker flere ganger. Kronprinsen deltok på det norske OL-laget og bar Norges flagg ved åpningen av de Olympiske leker i Tokyo i 1964. Han vant seilasen om den skandinaviske Gullpokalen i 1968, og vant Kieler-regattaen i 1972. Han ble nr. to i Verdensmesterskapet i halvtonnsklassen i 1982. Sommeren 1987 ble han verdensmester med sin nye båt, entonneren «Fram X», som han fikk i gave til 50-årsdagen fra norsk næringsliv. I 1988 vant han sammen med båt og mannskap bronsemedalje i VM i San Francisco. I 2005 vant kong Harald og hans mannskap Europamesterskapet i havseiling med båten «Fram XV». I 2007 mottok Harald V Holmenkollmedaljen sammen med dronning Sonja. I januar 2011 mottok han Norges idrettsforbunds hederspris for 2010.

Kong Harald er en ivrig jeger. Blant de mest trofaste deltagerne i Kongens jaktlag er samfunnstopper som Stein Erik Hagen og Gerhard Heiberg. Det knyttes betydelig prestisje til å delta i Kongens jaktlag.

Ekteskap og familieliv

I mars 1968 ble det offentliggjort at kongen hadde gitt sitt samtykke til ekteskap mellom kronprins Harald og Sonja Haraldsen fra Vinderen i Oslo. Forut for dette hadde paret kjent hverandre gjennom ni år. De giftet seg 29. august 1968 i Oslo Domkirke.

Kong Harald V

Dronning Sonja og kong Harald under bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og Daniel Westling i 2010.

Kongeparet og kronprinsparet under et besøk på Austråttborgen juni 2006

Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i Nidaros domkirke søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958, og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.

Under den nordlige signingsferden i Finnmark året etter holdt kongen den 3. august 1992 en tale i Kiberg der de norske partisanene som kjempet på russisk side under andre verdenskrig ble rehabilitert. Denne talen blir holdt for å være blant de viktigste innenrikspolitiske taler kong Harald har holdt.

Under naturkatastrofer i Norge har kongen ved flere anledninger besøkt de berørte stedene for selv å danne seg et nærmere inntrykk av forholdene, og også for å gi moralsk støtte til befolkningen.

I sin regjeringstid har kong Harald V holdt en konsekvent, moderniserende linje både når det gjelder kongedømmets formelle organisasjon og dets personlige innhold. I tillegg til reform av Slottets organisasjon, er det også gjennomført full åpenhet om budsjettene ved hoff, stab og slott. Massemedia har i kong Haralds regjeringstid kunnet oppleve en ny og hittil ukjent tilgang til kongefamilien og deres medarbeidere og miljøer.

Da det daværende kronprinsparets egne barn begynte å bli voksne, holdt foreldrene den konsekvente linje at barna selv måtte få velge kjærester – og at disse alltid var velkomne gjester på Skaugum.

Kongen og dronning Sonja har ledet en storstilt oppussing av Oslo slott; den ble møtt med mye kritikk til å begynne med, for å være for overdådig, men denne kritikken har stort sett forstummet etterhvert som offentligheten gjennom de offentlige omvisningene på Åpent Slott har fått se hva som er blitt gjort med statens viktigste representasjonsbolig og statsoverhodets bolig.

Sykdom

Sykdomsfravær i 2003–04

1. desember 2003 ble det annonsert at kong Harald V hadde fått blærekreft. Han ble operert på Radiumhospitalet 8. desember samme år. Kongens sykdomsforløp ble gjenstand for en til da, i kongelige sammenhenger, ukjent åpenhet fra Slottets side. Det kan ha skyldtes kongens erfaringer med spekulasjonene rundt hans egen mors mangeårige sykdom, som i offentligheten aldri ble omtalt som «kreft», en sykdom det på 50-tallet fremdeles heftet skam og uvitende undring og stillfarenhet ved.

Kronprins Haakon fungerte som regent i kongens sykdoms- og rekonvalesensperiode. Kongen gjenopptok sine plikter som monark 13. april 2004. Kongen, som tidligere hadde vært en kjent storrøyker, stumpet røyken etter dette. Flere mulige alternative resultater av operasjonen ble i tiden før kong Haralds friskmelding kjent for offentligheten; resultatet av dette må sies å være privat.

Sykdomsfravær i 2005

Den 17. mars 2005 annonserte Slottet at kongen skulle opereres for subvalvulær aortastenose, en hjertesykdom. Kongen måtte sette inn en kunstig hjerteklaff.

Kongen ble operert den 1. april for aortastenose ved Rikshospitalet. Professor Odd Geiran ledet operasjonen. Ved operasjonen ble en av kransarteriene byttet ut, og aortaklaffen ble byttet ut med en biologisk. Den 10. april måtte kongen igjen opereres. Væske hadde samlet seg rundt kongens hjertepose etter operasjonen ti dager tidligere. Operasjonen ble betegnet som vellykket.

Kronprinsen fungerte som regent i kongens sykdoms- og rekonvalesensperiode. Kongen gjenopptok sine konstitusjonelle plikter 7. juni 2005.

Offisielle plikter

Harald V sin signatur (R=Rex, latin for konge) i fjellet ved Lindesnes fyr

Foto: KEN

Kong Harald i 2010, iført Hærens gallauniform.

Kongen leder formelt statsråd. I henhold til Grunnlovens ordlyd innehar kongen stor politisk makt, men i tråd med konstitusjonell sedvane er hans myndighet i dag svært begrenset og hovedsakelig seremoniell.

Kongen var inntil 21. mai 2012 etter paragraf 4 i Norges grunnlov Den norske kirkes formelle overhode. Ved grunnlovsendring 22. mai 2012, som omorganiserte forholdet mellom staten og kirken, falt dette bort. Kongen har pleid å delta ved åpningen av hvert nytt kirkemøte og ved innsettelser av nye biskoper.

Representasjonsoppgavene som statsbesøk i utlandet, vertskap for utenlandske statsoverhoder og innenlandske besøk legger beslag på store deler av kongens timeplan. Ved statsbesøk er kongen en viktig spydspiss for både offentlige norske myndigheter såvel som for private næringsforetak, kulturliv og organisasjoner i Norge. Kongen har så langt (pr 2010) mottatt 34 utenlandske statsoverhoder til statsbesøk i Norge og kongen har avlagt 38 statsbesøk i utlandet.

Kongen fører også en omfattende korrespondanse med andre statsoverhoder og egne borgere.

Ordensherre

Kongen er som regjerende monark stormester av de norske ordener, Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden, og utnevner selv nye bærere av storkors, kommandører og riddere.

Beskytterskap

Kong Harald er den høye beskytter av følgende organisasjoner og institusjoner:

The American-Scandinavian Foundation The Anglo Norse Society Festspillene i Bergen Det Frivillige Skyttervesen Kreftforeningen Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Lions Clubs International – Norge Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern Nasjonalforeningen for folkehelsen Nordmanns-Forbundet

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Naturvernforbund Norges Tekniske Vitenskapsakademi Norge-Amerika Foreningen Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Norges Militære Kameratforeningers Forbund Norges Orlogforbund Norsk Anchorite Klubb

Den Norske Lutherske Mindekirke i Minneapolis Det Norske Bibelselskap Norske Reserveoffiserers Forbund Det norske Skogselskap Redningsselskapet Sjømannskirken Sons of Norway Foundation Stiftelsen Harmonien Stiftelsen Offshore Northern Seas

Titler

Sivile titler

Kong Harald er æresdoktor i juss (1985) ved University of Strathclyde Business School (1985) i Skottland og ved Waseda-universitet i Japan (2001), samt æresstyremedlem (honorary fellow) ved Balliol College (University of Oxford) i Storbritannia.

Militære titler

Kongen har ifølge Grunnloven «høieste Befaling» over Forsvaret. Han har militær grad som firestjernes general i Hæren og Luftforsvaret mens han i Sjøforsvaret er admiral (fra 1977). Han er dessuten æresoberst (Colonel-in-Chief) av Green Howard-regimentet i Storbritannia.

Dekorasjoner

Kongen er innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner.

Norske dekorasjoner

 

• Storkors med kjede av St. Olavs Orden
• Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden
• St. Olavsmedaljen
• Forsvarsmedaljen med laurbærgren
• Kongehusets 100-årsmedalje
• Kong Haakon VIIs minnemedalje
• Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955
• Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje
• Kong Olav Vs minnemedalje
• Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982
• Kong Olav Vs 100-årsmedalje
• Forsvarsmedaljen med tre stjerner
• Hærens vernedyktighetsmedalje med tre stjerner
• Krigsdeltagerforbundets hederstegn
• Norges Røde Kors hederstegn
• Norske Reserveoffiserers Forbunds hederstegn
• Sjømilitære Samfunds fortjenstmedalje i gull
• Norges Skytterforbunds hederstegn
• Norges idrettsforbunds 100-årsmedalje
• Norges Skytterforbunds minnemedalje i gull
• Oslo Militære Samfunds hederstegn i gull

Utenlandske dekorasjoner

 

• Storkors av Leopoldsordenen, Belgia
• Storkors med kjede av Sydkorsordenen, Brasil
• Storkors av Stara Planina-ordenen, Bulgaria
• Ridder med kjede av Elefantordenen, Danmark
• Storkommandør av Dannebrogordenen, Danmark
• 1. klasse med kjede av Terra Mariana-korsets orden, Estland
• Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden, Finland
• Storkors av Æreslegionen, Frankrike
• Storkors av Frelserens orden, Hellas
• Det greske kongehusets 100-årsjubileumsmedalje, Hellas
• Storkors av Den islandske falkeorden, Island
• Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, Italia
• Storkors med kjede av Krysantemumsordenen, Japan
• Storkors med kjede av Al-Hussein bin Ali-ordenen, Jordan
• Storkors av Jugoslavias store stjernes orden, Jugoslavia
• Kong Tomislavs stororden, Kroatia
• Storkors av Trestjerneordenen, Latvia
• Storkors med kjede av Vytautas den stores orden, Litauen
• Storkors av Den nassauske husorden av den gylne løve, Luxembourg
• Storkors av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden, Luxembourg
• Minnemedaljen for Storhertug Jean og Storhertuginne Josephine-Charlottes bryllup, Luxembourg
• Storkors av Den nederlandske løves orden, Nederland
• Storkors av Oranje husordens kroneorden, Nederland
• Den gylne arks orden, Nederland
• Dronning Beatrix' innsettelsesmedalje, Nederland
• Storkors av Den hvite ørns orden, Polen
• Storkors med kjede av Santiago av sverdets orden, Portugal
• Storkjede av Infante Dom Henriks orden, Portugal
• Storkors av Avizordenen, Portugal
• Storkors av Stjerneordenen, Romania
• 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden, Slovakia
• Ordenen for eksepsjonelle fortjenester, Slovenia
• Kjede av Ordenen det gylne skinn, Spania
• Storkorskjede av Karl IIIs orden, Spania
• Ridder av Hosebåndsordenen, Storbritannia
• Det kongelige Victoriakjedet, Storbritannia
• Storkors av Den kongelige Victoriaordenen, Storbritannia
• Ridder med kjede av Serafimerordenen, Sverige
• Kong Gustaf Vs 90-årsmedalje, Sverige
• Kong Carl XVI Gustafs 50-årsmedalje, Sverige
• Storkors av Det gode håps orden, Sør-Afrika
• Storkors med kjede av Chula Chom Klao-ordenen, Thailand
• Storkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Tyskland
• Storkors med kjede av Republikken Ungarns fortjenstorden, Ungarn
• Storstjerne av Ærestegnet for fortjenester, Østerrike
• Den olympiske orden i gull

Biografi

• Harald V av Per Egil Hegge
• Kong Harald V - seileren som ble en av gutta av Jon Amtrup

Se også

• Arvefølgen til den norske tronen
• Stamtavlen til Harald V
• Liste over Norges monarker – fra Harald Hårfagre til Harald V
• Liste over statsbesøk under Harald V
• Kongeskipet Norge – det ene av verdens to gjenværende kongeskip

Wikiquote: Harald V av Norge – sitater

Opphav

Mannslinje

Norske monarkers navn står med fet skrifttype.

Mannslinje

Elimar I av Lerigau Elimar II av Lerigau, d. 1142 Christian I, greve av Oldenborg, d. 1167 Moritz, greve av Oldenborg, d. 1209 Christian II, greve av Oldenborg, d. 1233 Hans I, greve av Oldenborg, d. 1275 Christian III, greve av Oldenborg, d. 1285 Hans II, greve av Oldenborg, d. 1314 Conrad I, greve av Oldenborg, 1300–1347 Christian V, greve av Oldenborg, 1340–1423 Dietrich, greve av Oldenborg, 1398–1440 Christian I av Danmark og Norge, 1426–1481 Frederik I av Danmark og Norge, 1471–1533 Christian III av Danmark og Norge, 1503–1559 Hans II, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg, 1545–1622 Alexander, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg, 1573–1627 August Philipp, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck, 1612–1675 Frederik Louis, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck, 1653–1728 Peter August, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck, 1696–1775 Karl Anton August, prins av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck, 1727–1759 Frederik Karl Ludwig, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck, 1757–1816 Frederik Wilhelm, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, 1785–1831 Christian IX av Danmark, 1818–1906 Frederik VIII av Danmark, 1843–1912 Haakon VII, Norges Konge, 1872–1957 Olav V, Norges Konge, 1903–1991 Harald V, Norges Konge, f. 1937

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Harald V – bilder, video eller lyd

• kongehuset.no - om Kong Harald
• kongehuset.no - Kong Haralds taler
• Aftenposten: Her er ditt liv, kong Harald
• Interaktiv tidslinje: Kong Harald V (Aftenposten)
• (en) Harald V – Profil og resultatoversikt i olympiske konkurranser på sports-reference.com.

Forgjenger:  Olav V

Norges Konge (1991–)

Etterfølger:  Sittende konge