Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 3. utgave i 16 bind og to årbøker

Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon (kort Store norske leksikon, forkortet SNL) er en generell encyklopedi som oppstod i 1978, da forlagene Aschehoug og Gyldendal slo sin leksikonvirksomhet sammen. Utgiveren Kunnskapsforlaget har fremdeles de to forlagene som hovedeiere. Forlaget definerte verket som et nasjonalleksikon. I dag finnes leksikonet utelukkende i gratis nettutgave. Det blir utgitt av Store norske leksikon AS, og er ikke lenger eid av Kunnskapsforlaget.

Nedgangen i den kommersielle leksikonbransjen på 1990-tallet rammet Kunnskapsforlaget hardt, og lenge var det tvil om man ville klare å utgi en fjerde papirutgave av leksikonet.[1] Etter at stiftelsen Fritt Ord bevilget ti millioner kroner i 2002[2] kunne man sette igang produksjonen, og forlaget oppga i februar 2006 at man hadde solgt 7 500 sett av leksikonet.

Den fjerde utgaven av SNL utkom fra januar 2005 til april 2007; den består av 16 bind, på om lag 12 000 sider og med om lag 150 000 artikler 2 000 tabeller, 800 kart og 15 000 illustrasjoner.

Nettutgavens historie[rediger | rediger kilde]

SNL kom i nettutgave fra 2000. I uke 12 i 2009 hadde SNL 22 000 unike brukere i snitt hver dag, og lå på 49. plass blant Norges mest besøkte nettsteder, ifølge TNS Gallup. SNL hadde 7 959 registrerte brukere. Antall oppslagsord var rundt 155 000.[3]

SNL åpnet den 24. februar 2009 for en ny publikasjonsform, kalt Store norske leksikon 2.0, der det ble åpnet for brukermedvirkning. Da ble leksikonet åpent og gratis, kildekoden ble sluppet, og hvem som helst kunne legge til innhold. Kvalitetssikret innhold ble skilt ut fra brukerskapt.

Den siste papirutgaven kostet 12 900 kroner, nettabonnementet kostet ca. 600 kroner.[4] Den ideelle stiftelsen Fritt Ord bevilget støtte på 10 millioner kroner som gjorde det mulig for Kunnskapsforlaget å utgi 4. utgave av Store norske leksikon og 29 millioner for Norsk biografisk leksikon (NBL). Nettutgaven inkluderte også artikler fra Store medisinske leksikon og 5 800 artikler fra NBL, men disse artiklene er lenket til, ikke integrert i SNL-artiklene.

Totalt er det brukt 100 mill. kr på SNL i årene 2005-2009, på tross av dette gikk virksomheten med underskudd.[trenger referanse] Kunnskapsforlaget søkte Kulturdepartementet om syv millioner kroner per år i fem år, men dette ble avslått.

Den 11. mars 2010 bekjentgjorde Kunnskapsforlaget at de ville legge ned nettleksikonet fra 1. juli 2010.[5] Stiftelsen Fritt Ord tilbød den 13. mars 2010 å overta SNL dersom de fikk offentlig støtte. Kulturminister Anniken Huitfeldt har sagt at «det er uaktuelt for staten å overta ansvaret for 'Store Norske Leksikon'».[6]

Fritt Ord og Sparebankstiftelsen overtar[rediger | rediger kilde]

Stiftelsen Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR overtok eierskapet til snl.no 1. juli 2010 og i perioden 2011–2013 brukte de to to stiftelsene og Norsk faglitterær forfatterforening 31,5 millioner kroner på en fornyelse av Store norske leksikon. Anne Marit Godal overtok jobben som daglig leder og hovedredaktør for SNL fra våren 2011.[7] Fra våren 2013 stiftet Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DnB NOR og Det Norske Videnskaps-Akademi den ideelle organisasjonen Store norske leksikon AS som skal ha utgiveransvaret for leksikonet på permanent basis.

Utgaver[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Store Norske Leksikons vekst og fall», Dag og Tid, 17. november 2001
  2. ^ «Fritt Ord redder Store norske leksikon»
  3. ^ «Tror Wikipedia vil knuse Google», Kampanje, 1. august 2008
  4. ^ «Store Norske Leksikon», Aftenposten Fakta, 17. september 2008
  5. ^ Pressemelding fra Kunnskapsforlaget 11. mars 2010
  6. ^ Overtar ikke Store norske leksikon, Nrk.no
  7. ^ «Mobiliseringen som virket», artikkel i Aftenposten, 4. november 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]