Knut Haugland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Knut Haugland
Knut Magne Haugland
Født 23. september 1917
Tinn i Telemark
Død 25. desember 2009 (92 år)
Oslo
Yrke Museumsdirektør, offiser
Nasjonalitet Norsk

Knut Magne Haugland (født 23. september 1917 i Tinn, død 25. desember 2009 i Oslo) var en norsk offiser, oppdager og museumsbestyrer. Under andre verdenskrig gjorde han tjeneste i Kompani Linge og deltok i Vemork-aksjonen mot den tyske produksjonen av tungtvannRjukan. Han var med på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon i 1947.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Haugland var utdannet ved radiolinjen på Ingeniørvåpenets befalsskole. Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok han i kampene ved Narvik som sjef for radiotroppen til Bergartilleribataljon nr. 3.

Fra desember 1940 til august 1941 var Haugland praktikant ved Høvding Radiofabrikk i Oslo samtidig som han tok skipsradiosertifikat klasse 1. Han var allerede da involvert i motstandsarbeidet. 7. august 1941 ble han arrestert av Statspolitiet, men greide å flykte. Han tok seg til Storbritannia via Sverige og ble innrullert i Kompani Linge.

19. oktober 1942 ble Haugland sammen med Claus Helberg, Jens-Anton Poulsson og Arne Kjelstrup sluppet i fallskjerm over Hardangervidda som fortropp for Vemork-aksjonen (operasjon Grouse). Haugland var da fenrik og Grouses radiomann. Formålet for aksjonen var å stanse tyskernes produksjon av tungtvann ved Norsk Hydros fabrikk ved VemorkRjukan. Angrepet på Vemork-anlegget, operasjon Freshman, ble iverksatt en måned senere, men endte i katastrofe. Begge glideflyene og et av trekkflyene som skulle lande britiske soldater havarerte. De som overlevde havariet, ble kort etter henrettet av tyskerne. Grouse måtte nå overvintre på Hardangervidda under svært harde forhold, inntil de i februar 1943 ble forsterket med seks sabotører fra Kompani Linge (operasjon Gunnerside). Natt til 28. februar 1943 lyktes de i å ta seg inn Vemork-anlegget, der de sprengte tungtvanncellene og ødela 900 kilo tungtvann.

Etter aksjonen mot Vemork-anlegget oppholdt Haugland seg i to måneder på Hardangervidda, før han tok seg til Oslo for å trene opp radiotelegrafister for Milorg. I august 1943 tok han seg via Sverige til London for å skaffe radiodeler. Samtidig tok han nye kurs i radiotelegrafi ved brigaden i Skottland, hvor han møtte Thor Heyerdahl. Det var her han først fikk høre om Heyerdahls teorier rundt polynesisk migrasjon og planen om å krysse Stillehavet i en båt laget av balsatre. Den 18. november returnerte han til Norge sammen med Gunnar Sønsteby.

Haugland ble arrestert av GestapoKongsberg. Han ble utsatt for hard mishandling, men klarte å unnslippe og ta seg til Oslo, hvor han gjenopptok sitt arbeide med å utdanne radiooperatører og opprette radiostasjoner. Haugland opererte selv en radiostasjon på loftet over Kvinneklinikken på Rikshospitalet for Milorg. Stasjonen ble peilet av tyskerne, som 1. april 1944 omringet bygningen. I ildstrid med tyskerne der fire tyskere ble skutt klarte Haugland mirakuløst å unnslippe, og tok seg igjen til Storbritannia via Sverige.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble Haugland adjutant for Generalinspektøren for Hærens Samband. I 1947 fikk han permisjon for å delta som radiotelegrafist på Kon-Tiki-ekspedisjonen. I perioden 194849 var han nestkommanderende for Tysklandsbrigadens samband. Deretter var han tilknyttet Forsvarsstaben. I 1952 ble han overført til Luftforsvaret, hvor han inntil 1963 var sjef for elektronisk etterretning i Nord-Norge. Haugland ble i 1977 utnevnt til oberstløytnant.

Haugland var bestyrer for Kon-Tiki Museet i Oslo fra 1949 til 1960, og for Norges Hjemmefrontmuseum fra 1963 til 1983.

Biografien om Haugland, Operatøren, utkom september 2008, ført i pennen av ham selv og Svein Sæter. Denne er utgitt på Cappelen Damm forlag.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sin krigsinnsats ble Haugland i 1943 tildelt Krigskorset med sverd.[1] I 1944 ble han tildelt Krigskorset med sverd for andre gang.[1] Han ble også tildelt Deltagermedaljen med rosett[2] og Haakon VIIs 70-årsmedalje.[2] Haugland ble hedret med det britiske Military Cross i 1943 og Distinguished Service Order i 1944.[2] Han ble tildelt den franske Æreslegionen i 1948, Croix de Guerre i 1947, Croix de Guerre avec Palme i 1948 og Médaille commémorative de la guerre 1939–1945.[2] Av USA ble han dekorert med Frihetsmedaljen med bronsepalme.[2] I 1985 ble Haugland tildelt den sovjetiske Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945.[2]

I 1988 ble Haugland utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som museumsbestyrer.[2] Han mottok også Forsvarsmedaljen med tre stjerner.[2]

I forbindelse med «Kon-Tiki» og statsbesøk i etterkrigstiden ble Haugland tildelt en rekke utenlandske ordener. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av Vasaordenen, ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen og ridder av Den islandske falkeorden[2]. Han ble tildelt fortjenstkors av første klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, ble utnevnt til kommandør av den belgiske Leopoldsordenen og 4. klasse (følgesvenn) av Thailands krones orden.[2] Han var offiser av den iranske Homayounordenen, mottok stort ærestegn i gull av det østerrikske Ærestegnet for fortjenester og den peruanske Ordenen for utmerkede tjenester.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gjems-Onstad, Erik Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren (1995) Grøndahl Dreyer.
  2. ^ a b c d e f g h i j k Sæter, Svein Operatøren (2008) Cappelen Damm.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]