Rosetta (romsonde)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rosetta
Rosetta
Skisse av romsonden Rosetta underveis mot kometen Tjurjumov-Gerasimenko
COSPAR ID 2004-006A
Operatør ESA
Masse Banesonde: 2 900 kg
Landingsfartøy: 100 kg
Oppdrag Gå i bane rundt, og lande på en komet
Destinasjon 67P/Tjurjumov-Gerasimenko
Oppskytning 2. mars 2004
Oppskytningsfartøy Ariane 5G+ V-158
Landing
Dato november 2014 (planlagt)
Banesonde
Satellitt rundt 67P/Tjurjumov-Gerasimenko
I bane mai 2014 (planlagt)
Perege 200 kilometer (planlagt)
Komet (Hale Bopp, ikke 67P/Tjurjumov-Gerasimenko)

Rosetta er en romsonde sendt opp av ESA som skal møte kometen 67P/Tjurjumov-Gerasimenko når den er langt fra Solen. Ved Jupiters avstand er kometen en fredelig isklump og Rosetta vil sette ned landeren Philae. Rosetta vil slå følge med kometen idet den nærmer seg Solen og når kometen utvikler hale pga. fordampning, vil Rosetta kunne følge prosessen.

Rosettas hastighet i forhold til kometen er lav, så Rosetta behøver ikke være pansret som de andre kometsondene Giotto og Stardust.

Rosetta er oppkalt etter Rosettastenen som var med på å avsløre hieroglyffenes hemmeligheter og Philae er oppkalt etter en obelisk som gjorde det mulig å tyde Rosettastenen. Håpet er at sonden skal avsløre noen av solsystemets hemmeligheter og hjelpe oss å danne et bilde av hvordan solsystemet så ut før planetene ble dannet.

Siden sollyset er svakt i Jupiters avstand (5 ganger Jordens avstand fra solen) har alle andre romsonder som befinner seg så langt ute hatt radioisotopgeneratorer framfor solceller. Rosetta vil være den første romsonde som får elektrisitet fra solceller så langt fra Solen. Dette stiller store krav til strømforsyningen som det danske firmaet Terma har levert.

Rosetta skulle opprinnelig ha vært skutt opp til kometen 46P/Wirtanen i januar 2003, med ankomst i 2011, men da løfteraketten Ariane 5G+ ble satt ut av drift i noen måneder, var planetenes stillinger endret, så en annen komet måtte finnes.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

  • 26. februar 2004 – Oppskyting fra Fransk Guyana.
  • 4. mars 2005 – Første passering af Jorden.
  • 26. februar 2007 – Passering av Mars.
  • November 2007 – Andre passering av Jorden.
  • 5. september 2008 – Passering av 2867 Šteins (asteroide).
  • November 2009 – Tredje passering av Jorden.
  • 10. juli 2010 – Passering 21 Lutetia (asteroide).
  • November 2014 – Philae lander på 67P/Tjurjumov-Gerasimenko
  • November 2014 til desember 2015 – følge kometen rundt solen.

Med passering menes tett forbiflyvning uten å gå i kretsløp. Passering av planeter er for å bygge opp hastighet og passering av asteroider er for observasjon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]