(433) Eros

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
(433) Eros
WholeEros.jpg
Oppdagelse
Oppdaget av G. Witt
Oppdaget 13. august 1898
Oppdaget fra Urania
Overgangsnavn 1898 DQ og 1956 PC
Oppkalt etter Eros
Gruppe amor-asteroide
Baneparametre
Epoke 2454600,5 JD (14. mai 2008)
Aphel 266,765 mill. km (1,783 AE)
Perihel 169,500 mill. km (1,133 AE)
Store halvakse 218,133 mill. km (1,458 AE)
Eksentrisitet 0,223
Omløpstid 643,119 d (1,76 år)
Midlere anomali 327,924°
Inklinasjon 10,831°
Lengda til oppstigende knute 304,376°
Perihelargument 178,674°
Fysiske egenskaper:
Dimensjoner 16,84 km
Rotasjonsperiode 5,270 t
Overflaterefleksjon 0,250
Spektralklasse S (Tholen)
S (SMASS)
Absolutt størrelsesklasse 11,16

(433) Eros (overgangsnavn: 1898 DQ, tidligere kalt 433 Eros, av gresk: Ἔρως) er en silikatholdig asteroide (S-type-asteroide). Den er en nærjordasteroide og regnes derfor ikke som en del av asteroidebeltet eller «hovedbeltet» i solsystemet. Den er den nest største av nærjordasteroidene, og er i størrelse bare overgått av 1036 Ganymed. Den er en av Amor-asteroidene, en gruppe jordnære asteroider som er navngitt etter asteroiden 1221 Amor.

(433) Eros ble oppdaget den 13. august 1898 av den tyske astronomen Carl Gustav Witt fra sitt observatorium Urania Sternwarte i Berlin. Samme dato ble den oppdaget av den franske astronomen Auguste Honoré Charlois. Witt publiserte oppdagelsen først, og er derfor kreditert som oppdageren. Asteroiden er oppkalt etter Eros, den greske guden for kjærlighet.

(433) Eros er den mest studerte av asteroidene. Studiene har vært viktige for bestemmelsen av parallakse, astronomisk enhet og massen til Jorden og månen. Den var den første asteroiden som hadde et romskip i bane rundt seg, som også landet på selve asteroiden. NEAR Shoemaker gikk inn i en bane rundt asteroiden den 14. februar 2000, og landet på overflaten 12. februar 2001 for å foreta kjemiske analyser.

Asteroiden har en høyst irregulær form og måler 34.4×11.2×11.2 km. En karakteristisk bøy på midten gjør at den sett fra polene ligner på en banan eller en peanøtt. Dens masse er 6,687 x 1015 kg, som tilsvarer en timilliontedel av månens masse. Overflaten har en gyldenbrun farge, er tungt belagt med kratere og er dekket med et 10–100 meter tykt lag av regolitt.

(433) Eros er også en Marskryssende asteroide, og den første som ble oppdaget. Når den befinner seg i sitt aphelium, er asteroiden 1.783 AE fra solen – utenfor store halvakse til planeten Mars (1.52368 AE). Asteroidens minste avstand til solen (perihel) er mellom 1.017 og 1.3 AE. Banen har et potensiale til å perturberes av interaksjoner med gravitasjon. Integrasjoner av dynamiske systemer tyder på at (433) Eros kan utvikle seg til å bli en jord-kryssende asteroide, som kan krasje med jorden. Skadene av et slikt nedslag vil være sammenlignbart med Chicxulubkrateret i Yucatánhalvøya i Mexico, som noen forskere knytter til utryddelsen av dinosaurene. Estimerte tidsskalaer på dette scenario varierer fra 2 millioner til 108–109 år.

Observasjonshistorie[rediger | rediger kilde]

Oppdagelsen[rediger | rediger kilde]

Carl Gustav Witt, oppdageren av (433) Eros.

Oppdagelsen av (433) Eros blir kreditert den tyske astronomen Carl Gustav Witt.[1] Han fotograferte asteroiden om natten den 13. august 1898 fra observatoriet Urania Sternwarte i Berlin. Han registrerte den som et himmellegeme med tilsynelatende størrelsesklasse 11 mens han foretok astrometriske målinger av posisjonen til asteroiden 185 Eunike. Det nyoppdagede objektet ble avbildet på et fotografi med to timers eksponering i nærheten av stjernen β Aquarii i stjernetegnet Vannmannen.[2]

Samme natt tok også den franske astronomen Auguste Honoré Charlois bilder av asteroiden fra sitt observatorium i Nice. Oppdagelsen ble imidlertid ikke publisert før noen dager etter Witts publikasjon, og Witt er derfor blitt kreditert som oppdageren. Denne forsinkelsen er gjerne blitt forklart med at Charlois glemte å undersøke de fotografiske platene i dagene like etter natten da de ble fremkalt. Den 14. august falt på en søndag, og den etterfølgende 15. august på en festdag. Det er blitt foreslått som en forklaring at Charlois tok fri og dermed glemte å undersøke de eksponerte bildene.[1] Årsaken til forsinkelsen var imidlertid mest sannsynlig et teknisk problem med teleskopet, som hadde feilet i å skrelle bort virkningen av Jordens bevegelser, og dermed produserte bilder som er mindre skarpe. Dette forholdet ble avdekket i 2002, og betyr at den franske astronomen idag anerkjennes som en uavhengig oppdager.[3]



[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Scholl, Hans; Schmadel, Lutz D. (2002). «Discovery Circumstances of the First Near-Earth Asteroid (433) Eros». Acta Historica Astronomiae (engelsk), 15, s. 210–220. 
  2. ^ Donald K.pp. 417-418 Yeomans, Donald K. Yeomans1995 pp. 417-418 , 1995.
  3. ^ Se lenke til nettsiden Jet Propulsion Laboratory i eksterne lenker
  4. ^ Michel, P.; Farinella, P.; Froeschlé, Ch. (25. april 1996). «The orbital evolution of the asteroid Eros and implications for collision with the Earth». Nature, 380 (6576), s. 689–691. Bibcode:1996Natur.380..689M. doi:10.1038/380689a0. Besøkt 13. mars 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]