Månelanding

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John Young på månen i 1972.

Månelanding er en hendelse der et romfartøy lander på overflaten av en planets naturlige satellitt. I dette tilfellet refererer det spesielt til landingen på overflaten til vår planets måne, Jordas måne Luna. Dette omfatter både bemannede og ubemannede fartøyer. Det første menneskeskapte fartøy som nådde Månens overflate var Sovjetunionens Luna 2 13. september 1959. USAs Apollo 11-tokt var det første bemannede romfartøy som landet på Månen den 20. juli 1969.

Typer landinger[rediger | rediger kilde]

Hardlandinger[rediger | rediger kilde]

Hardlanding er hvor fartøyet krasjer på månen. USA hadde flere landinger med romsonder i perioden 1958 til 1965, Ranger-programmet. De hadde også Pioneer-programmet, men ingen av disse var vellykkede med landing. Sovjetunionen hadde også flere landinger i perioden 1958 til 1966 med Luna-programmet. ESA, Japan, India og Kina har også hatt hardlandinger.

Ubemannet kontrollert landing[rediger | rediger kilde]

I perioden 1966 til 1968 hadde USA flere månelandinger med Surveyor-programmet. Surveyor 1 (30. mai 1966) er den første kontrollerte månelanding fra USA. Sovjet hadde flere landinger med Luna-programmet. USA har med Constellation-programmet planlagt ny ubemannet landing på månen.

Bemannet kontrollert landing[rediger | rediger kilde]

Amerikanske NASA hadde seks bemannede månelandinger i perioden 1969 til 1972. Første bemannede månelanding var 20. juli 1969, og første person som gikk på månen var Neil Armstrong på samme ekspedisjon. Totalt (pr 2009) har 12 mennesker gått på månen. Alle disse månelandingene ble utført av romfartøy i det amerikanske Apollo-programmet. Kostnadene er beregnet til 25.4 milliarder amerikanske dollar. USA har med Constellation-programmet planlagt nye bemannede landinger på månen.

Personer som har vært på månen[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]