Mars Reconnaissance Orbiter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Mars Reconnaissance Orbiter
Mars Reconnaissance Orbiter
Oppdraget
Fartøyets navn: Mars Reconnaissance Orbiter
Oppskyting: 12. august 2005
Cape Canaveral Air Force Station, Florida
Bærerakett: Atlas V-401
Jorda
Mars
Apoapsis: 44500 km
Periapsis: 426 km
Omløpstid: 35,5 time
[[Fil:{{{mannskapsbilde}}}|225px|Mars Reconnaissance Orbiter]]
Mars Reconnaissance Orbiter
Navigasjon
Forrige oppdrag
-
Neste oppdrag
-
Mars Reconnaissance Orbiter på Commons

NASA sin romsonde Mars Reconnaissance Orbiter (MRO) er et ubemannet flerrolle-romsonde, designet for å rekognosere og utforske overflaten av Mars fra bane rundt planeten. Romsonden ble bygget av Lockheed Martin til en kostnad av $720 millioner. Det ble skutt opp 12. august 2005, og kom i bane rundt Mars 10. mars 2006. Romsonden avslutte sin aerobremsing i atmosfæren og gikk i sin endelig bane i november 2006.

Romsonden lager vei for fremtidige romskip ved å følge med på det daglige været og overflateforholdene på den røde planeten, studere potensielle landingssteder og teste ut nytt telekommunikasjons-utstyr. MRO kan sende mere data tilbake til Jorden enn alle tidligere interplanetariske romferder til sammen, og romsonden vil også fungere som en relay-stasjon for fremtidige ferder[1]

MRO har selskap med 5 andre romsonder som studerer Mars: Mars Global Surveyor, Mars Express, Mars Odyssey, og de 2 mars-rovere i Mars Exploration Rover-programmet.

Innhold

[rediger] Hovedmål ved ferden

MRO vil gjennomføre vitenskapelige operasjoner i 2 år, fra november 2006 til november 2008. En av hovedmålene er å kartlegge Mars-overflaten med høy-resolusjons-kamera, for å kunne velge fremtidige landingssteder for andre ferder til planeten. MRO vil hjelpe planleggerene i å vurdere både vitenskapelig verdi og riski forbundet med potensielle landingssteder. Romsonden vil også være en relay-stasjon og sørge for navigasjons-data for disse fremtidige ferdene.

MRO vil bruke sitt vitenskapelige utstyr til å studere klima, vær, atmosfære og geologi, samt lete etter bevis for flytende vann i polar-områdene og under bakken. I tillegg vil MRO lete etter restene av de tapte romsondene Mars Polar Lander og Beagle 2[2].

MRO vil også være første steg i å etablere en internet protokoll for en annen planet i vårt solsystem. Etter at de viktigste punktene i de vitenskapelige operasjonene er avsluttet, vil romsondens utvidede oppdrag være å fortsette til bruk for fremtidige romsonder og mars-rovere[3].

[rediger] Instrumenter ombord

[rediger] Vitenskapelige instrumenter

Vitenskapelige instrument på MRO
HiRISE-kameraet

Se NASA sin oversikt:

  • HiRISE (The High Resolution Imaging Science Experiment). Kameraet er en 0.5 m reflekterende teleskop, det største på en romferd utenfor jordbane, og har en oppløsning på 1 μrad, eller 0.3 m fra en høyde av of 300 km. Til sammenligning er sateliter på ca 1 m.[4]
  • Context Imager (CTX) gir gråskala bilder (500 til 800 nm) opp til 40 km brede, men en pixel-oppløsning på 6 m. CTX er designet for å sørge for kontekst-kart for observasjoner av HiRISE og CRISM[5].
  • Mars Color Imager (MARCI) er en bred-vinklet, lav-resolusjons kamera som tar bilder av Mars-overflaten i fem synlige og 2 ultrafiolette bånd. Hver dag vil MARCI ta ca 84 bilder og tilslutt produsere et globalt kart med pixel-resolusjon på 1-10 km[6].
  • Compact Reconnaissance Imaging Spectrometer for Mars (CRISM) er et spektrometer for det synslige og nær-infrarøde spekteret. Dette vil gi detaljert mineralogiske kart av overflaten på Mars[7].
  • Mars climate sounder (MCS) er et spektrometer men en synlig/nær-infrarød kanal (0.3 til 3.0 μm) og åtte infrarød (12-50 μm) kanaler. Disse vil bli brukt til å måle temperaturer, vanndamp og vann-nivå[8].
  • Shallow Subsurface Radar (SHARAD) er designet for å samle inn data om underjordiske områder med is, stein og muligens flytende vann fra hele planeten. SHARAD er designet for å samarbeide med romsonden Mars Express sitt tilsvarende instrument, som har en lavere oppløsning men når mye dypere[9].

[rediger] Tekniske instrumenter

  • MRO bærer også andre tekniske instrumenter. The Gravity Field Investigation Package måler variasjoner i Mars sitt gravitasjonsfelt. Instrumentpakken inneholder også sensitive akselerometre som ble brukt for å finne tettheten i atmosfæren under aerobremsing[10].
  • Electra er UHF-software til radiokommunikasjon med andre romskip når de nærmer seg Mars, lander eller opererer på overflaten[11].
  • Optical Navigation Camera tar bilder av Mars-månene Phobos og Deimos[12].

[rediger] 2006: I bane rundt Mars

[rediger] Ankomst og aereobremsing

Kunstnerisk fremstilling av MRO ifm aerobremsing

MRO begynte å gå inn i bane rundt Mars 10. mars 2006, og passerte over den sørlige halvkulen i en høyde av 370–400 km. De seks hovedmotorene til MRO' ble så avfyrt i 27 minutter for å bremse romsonden ned fra ~2,900 m/s til ~1,900 m/s[13].

Romsonden havnet så i en svært eliptisk polarbane med omløpsperiode på ca 35.5 time[14]. MRO befant seg nå i en bane med laveste punkt i banen på 426 km fra overflaten og det høyeste på 44,500 km fra overflaten.

30. mars 2006 begynte MRO så prosessen med aerobremse, en trestegs-prosedyre. Først ble motorene avfyrt for å senke banen slik at romsonden kunne bremses i atmosfæren. Så ble denne høyden holdt i 445 omløp av Mars for 5 jord-måneder for å redusere det høyeste punktet i banen bed til 450 km. Etter denne prosessen var komplett, ble motorene avfyrt for å løfte MRO opp fra mars igjen[15][16].

[rediger] Observasjonene og problemene begynner

Opportunity på kanten av Victoria-krateret, fotografert av MRO (3. oktober 2006)

Selv om bilder ble tatt av romsonden allerede i mars, var det først 29. september 2006 at MRO tok sine aller første bilder med høy oppløsning fra bane. På dette bildet sies det at objekter så små som 90 cm i diameter kan observeres. 6. oktober 2006 ble detaljerte bilder sluppet til media som MRO hadde tatt av Victoria-krateret med mars-roveren Opportunity synlig på kanten av krateret[17]. 16. oktober ble bilder av nordpolen på Mars sendt tilbake[18]

17. november 2006 annonserte NASA at MRO hadde suksessfullt fungert som en relay-stasjon for radio-sendinger fra mars-roveren Spirit tilbake til Jorden. I november 2006 begynte problemer å komme til syne ved bruken av to instrumenter ombord. En feil-mekanisme i MCS gjorde feil som førte instrumentet ute av stilling. Instrumentet er foreløpig ikke i bruk, mens problemet undersøkes. En økning i støy med resulterende dårlige pixels har blitt observert i flere HiRISE-bilder. En lengre oppvarmning av kameraet har redusert problemet.

4. desember 2006 tok MRO bilder av landingsstedene til Viking 1[19]. og Viking 2[20]. Ni dager senere, 13. desember, tok så MRO bilder av vinter-oppholdsstedet til mars-roveren Spirit[21][22]

[rediger] 2007

Se også NASA sin bilde-oversikt.

HiRISE-kameraet fortsetter å sende tilbake bilder med forbløffende klarhet, som har sørget for store oppdagelser. 11. januar 2007 tok MRO bilder av landingsstedet til Mars Pathfinder[23]. 15. februar 2007 annonserte NASA om observasjoner av MRO av Mars-terrenget som indikerte tilstedeværelsen av flytende karbondioksid eller vann på Mars-overflaten i nær geologisk fortid[24] [25]. 19. juli 2007 ble bilder av et nylig nedslagskrater i Tharsis-regionen på Mars frigitt[26]. I forbindelse med en stor støvstorm som raser over Mars i juni og juli 2007 tok MRO flere bilder for å se på situasjonen for de to mars-roverene Opportunity og Spirit[27].

[rediger] Referanser

  1. ^ "Spacecraft Parts: Telecommunications". NASA's MRO website. Besøkt May 28, 2006.
  2. ^ Mars Reconnaissance Orbiter Overview. Mars Reconnaissance Orbiter Website. Besøkt February 11, 2005.
  3. ^ Mission Timeline: Communications Relay. Mars Reconnaissance Orbiter Website. Besøkt May 28, 2006.
  4. ^ "Google Earth FAQ" Google Earth Website.
  5. ^ MRO Context Imager (CTX) Instrument Description. Malin Space Science Systems website. Besøkt 06 June, 2006.
  6. ^ "Spacecraft Parts: Instruments: MARCI". MARCI website. Besøkt June 2, 2006.
  7. ^ CRISM Instrument Overview. CRISM Instrument Website. Besøkt April 2, 2005.
  8. ^ Spacecraft Parts: Instruments: MCS. CRISM Instrument Website. Besøkt May 28, 2006.
  9. ^ KOMO-TV News Staff (August 12, 2005). NASA Launches Mars Orbiter.KOMO-TV
  10. ^ Spacecraft Parts: Gravity Field Investigation Package. Mars Reconnaissance Orbiter Website. Besøkt May 28, 2006.
  11. ^ Spacecraft Parts: Electra. Mars Reconnaissance Orbiter Website. Besøkt February, 2005.
  12. ^ Spacecraft Parts: Optical Navigation Camera. Mars Reconnaissance Orbiter Website. Besøkt February, 2005.
  13. ^ "Spaceflight Now" MRO Mission Status Center. Besøkt March 12, 2006.
  14. ^ "New Mars Orbiter Ready for Action". Space.com. Besøkt May 28, 2006.
  15. ^ Mission Timeline: Aerobraking. Mars Reconnaissance Orbiter: The Mission. Besøkt May 28, 2006.
  16. ^ Mars Orbiter Successfully Makes Big Burn. Besøkt August 30, 2006.
  17. ^ Mars orbiter looks down on rover
  18. ^ NASA - Mars Polar Cap During Transition Phase Instrument Checkout 16.10.06
  19. ^ NASA - Viking Lander 1 (Thomas A. Mutch Memorial Station) Imaged from Orbit 04.12.06
  20. ^ NASA - Viking Lander 2 (Gerald A. Soffen Memorial Station) Imaged from Orbit 04.12.06
  21. ^ NASA - Spirit's Tracks around 'Home Plate' 13.12.06
  22. ^ NASA - Spirit's Winter Work Site 13.12.06
  23. ^ NASA - Mars Pathfinder Landing Site and Surroundings 11.01.07
  24. ^ NASA - Light-Toned Bedrock Along Cracks as Evidence of Fluid Alteration 15.02.07
  25. ^ NASA - Ridges as Evidence of Fluid Alteration 15.02.07
  26. ^ NASA - A Fresh Crater Drills to Tharsis Bedrock 19.07.07
  27. ^ NASA - Series of Storms Shrouds Mars in Dust 20.07.07

[rediger] Eksterne lenker

Romsonder i solsystemet
Under utvikling: Planet-C | LRO | IBEX| Gaia | LCROSS | ExoMars | Juno | Neptune Orbiter
Aktive i verdensrommet:
- Sol-studier: TRACE | ACE | RHESSI | Hinode | SOHO | Ulysses | STEREO |
- Merkur: MESSENGER | - Venus: Venus Express |
- Kometer og asteroider: Dawn | Rosetta | Deep Impact | Hayabusa | Stardust |
- Månen: Chandrayaan-1 | SELENE |
- Mars-overflaten: Spirit | Opportunity | Phoenix |
- Mars-bane: Mars Express | Mars Odyssey | Mars Reconnaissance Orbiter |
- Det ytre Solsystemet: - Saturn: Cassini-Huygens | - Pluto: New Horizons |
- Det ytre rom: Voyager 1 | Voyager 2 |
Tidligere: Luna (58-76) | Venera | Mars | Zond | Ranger (61-65) | Fobos | Mariner | Viking 1 | Viking 2 | Pioneer Venus 1 | Pioneer 10 (72-05) | Pioneer 11 (73-05) |Surveyor | Lunar Orbiter | Giotto | Magellan | Galileo (89-03) | Clementine (94) | Mars Pathfinder (96-98) | Lunar Prospector (98-99) | NEAR Shoemaker | SMART-1 | Genesis | Mars Climate Orbiter | Mars Global Surveyor | Sakigake | WMAP
Teknologi: Radioisotopgenerator | R-7 rakett


Personlige verktøy
Opprett en bok