Mars Reconnaissance Orbiter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mars Reconnaissance Orbiter
Mars Reconnaissance Orbiter
Mars Reconnaissance Orbiter
COSPAR ID 2005-029A
Operatør NASA / JPL
Masse 2180 kg, hvorav 1149 kg drivstoff
Oppskytning 12. august 2005
Cape Canaveral Air Force Station, Florida
Bærerakett Atlas V-401
Banesonde
Satellitt rundt Mars
Apogeum 44 500 km
Perege 426 km

Mars Reconnaissance Orbiter (MRO) er en ubemannet romsonde, utviklet av NASA for å utforske overflaten av Mars fra bane rundt planeten. Romsonden ble konstruert av Lockheed Martin til en kostnad av 720 millioner USD, og skutt opp 12. august 2005. Etter sju måneders ferd nådde den Mars den 10. mars 2006, men trengte et par måneder på nedbremsing i atmosfæren før den nådde sin endelige stabile bane rundt planeten i november 2006.

Romsonden baner vei for fremtidige romferder til Mars gjennom å kartlegge vær og overflateforhold på den røde planeten, studere potensielle landingssteder og teste ut nytt telekommunikasjonsutstyr. MRO kan sende mer data tilbake til Jorden enn alle tidligere interplanetariske romferder til sammen, og romsonden vil også fungere som en relaystasjon for fremtidige ferder.[1]

MRO har selskap med 5 andre romsonder som studerer Mars: Mars Global Surveyor, Mars Express, Mars Odyssey, og de 2 mars-rovere i Mars Exploration Rover-programmet.

Hovedmål med ferden[rediger | rediger kilde]

MRO vil gjennomføre vitenskapelige operasjoner i 2 år, fra november 2006 til november 2008. En av hovedmålene er å kartlegge Mars-overflaten med høy-resolusjons-kamera, for å kunne velge fremtidige landingssteder for andre ferder til planeten. MRO vil hjelpe planleggerene i å vurdere både vitenskapelig verdi og riski forbundet med potensielle landingssteder. Romsonden vil også være en relay-stasjon og sørge for navigasjons-data for disse fremtidige ferdene.

MRO vil bruke sitt vitenskapelige utstyr til å studere klima, vær, atmosfære og geologi, samt lete etter bevis for flytende vann i polar-områdene og under bakken. I tillegg vil MRO lete etter restene av de tapte romsondene Mars Polar Lander og Beagle 2.[2]

MRO vil også være første steg i å etablere en internet protokoll for en annen planet i vårt solsystem. Etter at de viktigste punktene i de vitenskapelige operasjonene er avsluttet, vil romsondens utvidede oppdrag være å fortsette til bruk for fremtidige romsonder og mars-rovere.[3]

Instrumenter ombord[rediger | rediger kilde]

Vitenskapelige instrumenter[rediger | rediger kilde]

Vitenskapelige instrument på MRO
HiRISE-kameraet

Se NASA sin oversikt:

  • HiRISE (The High Resolution Imaging Science Experiment). Kameraet er en 0.5 m reflekterende teleskop, det største på en romferd utenfor jordbane, og har en oppløsning på 1 μrad, eller 0.3 m fra en høyde av of 300 km. Til sammenligning er sateliter på ca. 1 m.[4]
  • Context Imager (CTX) gir gråskala bilder (500 til 800 nm) opp til 40 km brede, men en pixel-oppløsning på 6 m. CTX er designet for å sørge for kontekst-kart for observasjoner av HiRISE og CRISM.[5]
  • Mars Color Imager (MARCI) er en bred-vinklet, lav-resolusjons kamera som tar bilder av Mars-overflaten i fem synlige og 2 ultrafiolette bånd. Hver dag vil MARCI ta ca. 84 bilder og tilslutt produsere et globalt kart med pixel-resolusjon på 1-10 km.[6]
  • Compact Reconnaissance Imaging Spectrometer for Mars (CRISM) er et spektrometer for det synslige og nær-infrarøde spekteret. Dette vil gi detaljert mineralogiske kart av overflaten på Mars.[7]
  • Mars climate sounder (MCS) er et spektrometer men en synlig/nær-infrarød kanal (0.3 til 3.0 μm) og åtte infrarød (12-50 μm) kanaler. Disse vil bli brukt til å måle temperaturer, vanndamp og vann-nivå.[8]
  • Shallow Subsurface Radar (SHARAD) er designet for å samle inn data om underjordiske områder med is, stein og muligens flytende vann fra hele planeten. SHARAD er designet for å samarbeide med romsonden Mars Express sitt tilsvarende instrument, som har en lavere oppløsning men når mye dypere.[9]

Tekniske instrumenter[rediger | rediger kilde]

  • MRO bærer også andre tekniske instrumenter. The Gravity Field Investigation Package måler variasjoner i Mars sitt gravitasjonsfelt. Instrumentpakken inneholder også sensitive akselerometre som ble brukt for å finne tettheten i atmosfæren under aerobremsing.[10]
  • Electra er UHF-software til radiokommunikasjon med andre romskip når de nærmer seg Mars, lander eller opererer på overflaten.[11]
  • Optical Navigation Camera tar bilder av Mars-månene Phobos og Deimos.[12]

2006: I bane rundt Mars[rediger | rediger kilde]

Ankomst og aereobremsing[rediger | rediger kilde]

Kunstnerisk fremstilling av MRO ifm aerobremsing

MRO begynte å gå inn i bane rundt Mars 10. mars 2006, og passerte over den sørlige halvkulen i en høyde av 370–400 km. De seks hovedmotorene til MRO' ble så avfyrt i 27 minutter for å bremse romsonden ned fra ~2,900 m/s til ~1,900 m/s.[13]

Romsonden havnet så i en svært eliptisk polarbane med omløpsperiode på ca. 35.5 time.[14] MRO befant seg nå i en bane med laveste punkt i banen på 426 km fra overflaten og det høyeste på 44,500 km fra overflaten.

30. mars 2006 begynte MRO så prosessen med aerobremse, en trestegs-prosedyre. Først ble motorene avfyrt for å senke banen slik at romsonden kunne bremses i atmosfæren. Så ble denne høyden holdt i 445 omløp av Mars for 5 jord-måneder for å redusere det høyeste punktet i banen bed til 450 km. Etter denne prosessen var komplett, ble motorene avfyrt for å løfte MRO opp fra Mars igjen.[15][16]

Observasjonene og problemene begynner[rediger | rediger kilde]

Opportunity på kanten av Victoria-krateret, fotografert av MRO (3. oktober 2006)

Selv om bilder ble tatt fra romsonden allerede i mars, var det først 29. september 2006 at MRO tok sine aller første bilder med høy oppløsning fra bane. På dette bildet sies det at objekter så små som 90 cm i diameter kan observeres. 6. oktober 2006 ble detaljerte bilder sluppet til media som MRO hadde tatt av Victoria-krateret med mars-roveren Opportunity synlig på kanten av krateret.[17] 16. oktober ble bilder av nordpolen på Mars sendt tilbake[18]

17. november 2006 annonserte NASA at MRO hadde suksessfullt fungert som en relay-stasjon for radio-sendinger fra mars-roveren Spirit tilbake til Jorden. I november 2006 begynte problemer å komme til syne ved bruken av to instrumenter ombord. En feil-mekanisme i MCS gjorde feil som førte instrumentet ute av stilling. Instrumentet er foreløpig ikke i bruk, mens problemet undersøkes. En økning i støy med resulterende dårlige pixels har blitt observert i flere HiRISE-bilder. En lengre oppvarmning av kameraet har redusert problemet.

4. desember 2006 tok MRO bilder av landingsstedene til Viking 1.[19] og Viking 2.[20] Ni dager senere, 13. desember, tok så MRO bilder av vinter-oppholdsstedet til mars-roveren Spirit[21][22]

2007[rediger | rediger kilde]

Se også NASA sin bilde-oversikt.

HiRISE-kameraet fortsetter å sende tilbake bilder med forbløffende klarhet, som har sørget for store oppdagelser. 11. januar 2007 tok MRO bilder av landingsstedet til Mars Pathfinder.[23] 15. februar 2007 annonserte NASA om observasjoner av MRO av Mars-terrenget som indikerte tilstedeværelsen av flytende karbondioksid eller vann på Mars-overflaten i nær geologisk fortid.[24][25] 19. juli 2007 ble bilder av et nylig nedslagskrater i Tharsis-regionen på Mars frigitt.[26] I forbindelse med en stor støvstorm som raser over Mars i juni og juli 2007 tok MRO flere bilder for å se på situasjonen for de to mars-roverene Opportunity og Spirit.[27]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «"Spacecraft Parts: Telecommunications"». NASA's MRO website. Besøkt 28. mai 2006. 
  2. ^ «Mars Reconnaissance Orbiter Overview». Mars Reconnaissance Orbiter Website. Besøkt 11. februar 2005. 
  3. ^ «Mission Timeline: Communications Relay». Mars Reconnaissance Orbiter Website. Besøkt 28. mai 2006. 
  4. ^ "Google Earth FAQ" Google Earth Website.
  5. ^ «MRO Context Imager (CTX) Instrument Description». Malin Space Science Systems website. Besøkt 6. juni 2006. 
  6. ^ «"Spacecraft Parts: Instruments: MARCI"». MARCI website. Besøkt 2. juni 2006. 
  7. ^ «CRISM Instrument Overview». CRISM Instrument Website. Besøkt 2. april 2005. 
  8. ^ «Spacecraft Parts: Instruments: MCS». CRISM Instrument Website. Besøkt 28. mai 2006. 
  9. ^ KOMO-TV News Staff (August 12, 2005). NASA Launches Mars Orbiter.KOMO-TV
  10. ^ «Spacecraft Parts: Gravity Field Investigation Package». Mars Reconnaissance Orbiter Website. Besøkt 28. mai 2006. 
  11. ^ «Spacecraft Parts: Electra». Mars Reconnaissance Orbiter Website. Besøkt februar 2005. 
  12. ^ «Spacecraft Parts: Optical Navigation Camera». Mars Reconnaissance Orbiter Website. Besøkt februar 2005. 
  13. ^ «"Spaceflight Now" MRO Mission Status Center». Besøkt 12. mars 2006. 
  14. ^ «"New Mars Orbiter Ready for Action"». Space.com. Besøkt 28. mai 2006. 
  15. ^ «Mission Timeline: Aerobraking». Mars Reconnaissance Orbiter: The Mission. Besøkt 28. mai 2006. 
  16. ^ «Mars Orbiter Successfully Makes Big Burn». Besøkt 30. august 2006. 
  17. ^ Mars orbiter looks down on rover
  18. ^ NASA - Mars Polar Cap During Transition Phase Instrument Checkout 16.10.06
  19. ^ NASA - Viking Lander 1 (Thomas A. Mutch Memorial Station) Imaged from Orbit 04.12.06
  20. ^ NASA - Viking Lander 2 (Gerald A. Soffen Memorial Station) Imaged from Orbit 04.12.06
  21. ^ NASA - Spirit's Tracks around 'Home Plate' 13.12.06
  22. ^ NASA - Spirit's Winter Work Site 13.12.06
  23. ^ NASA - Mars Pathfinder Landing Site and Surroundings 11.01.07
  24. ^ NASA - Light-Toned Bedrock Along Cracks as Evidence of Fluid Alteration 15.02.07
  25. ^ NASA - Ridges as Evidence of Fluid Alteration 15.02.07
  26. ^ NASA - A Fresh Crater Drills to Tharsis Bedrock 19.07.07
  27. ^ NASA - Series of Storms Shrouds Mars in Dust 20.07.07

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]